Personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor

Artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)fastslår at statene har plikt til å sikre at ”mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform”.

Personer med nedsatt funksjonsevne er en
sammensatt gruppe med ulike utfordringer og
behov. I byggteknisk forskrift stiller regjeringen krav
til tilgjengelighet og universell utforming slik at nye
boliger og bygg skal kunne brukes av alle,
uavhengig av funksjonsevne. Husbankens lån til livsløpsboliger og heistilskudd bidrar også til boliger
som er tilgengelige for alle.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne, ser
regjeringen behov for å rette en særlig innsats mot
utviklingshemmede. Utviklingshemming er en
samlebetegnelse for ulike diagnoser og tilstander
som er knyttet til kognitive, språklige og sosiale
vansker. Rettighetsutvalget fant at utviklingshemmede
har særlige utfordringer på
boligmarkedet og reelt sett få valgmuligheter
når det gjelder bosted, hvem de vil bo med og
boform. Eierandelen er rundt 10 pst.

Det er ikke tilfredsstillende at eierandelen er så lav,
særlig når det å kunne eie egen bolig er et uttrykt
ønske blant mange av dem det gjelder. Utviklingshemmede
har ofte en stabil, men lav inntekt, og
gjerne trygd som inntektskilde. Utviklingshemmede
regnes derfor som sikre betalere av boliglån.
Samtidig har personer med utviklingshemming ofte
liten eller ingen egenkapital når de skal kjøpe bolig.
Majoriteten av utviklingshemmede vil derfor være
i målgruppen for startlån.

Regjeringen vil sørge for mer kunnskap om hvordan
statens og kommunenes virkemidler treffer denne
gruppen, og for å kartlegge hvordan utviklingen i
bosituasjonen har vært de siste ti årene.

Valgfrihet og mulighet til å bestemme selv i eget liv
er grunnleggende verdier. Dette kommer til uttrykk
gjennom innspill fra bruker – og interesseorganisasjoner,
og har en sentral plass i
Menneskerettskonvensjonen som er ratifisert
av Norge.

Arbeidet støtter også opp om regjeringens
likeverdsreform.