Digitale romlige reguleringsplaner

Prosjektet digitale planprosesser og arealplaner i 3D har blant annet omhandlet forståelsen av en reguleringsplan i 3 dimensjoner egentlig er. Ofte kan det være nyttig å se på hva noe ikke er for å forstå hva det er.

En reguleringsplan gir et juridisk handlingsrom for et mulig tiltak. Det betyr at det er et skille mellom hvordan «ting faktisk blir» og hva som er selve reguleringsplanen. Det betyr at illustrasjoner som den under, ikke er en reguleringsplan i 3D.Bygninger

Vi har kommet fram til følgende skisse for hva romlige reguleringsplaner er

Romlig reguleringsplan (3D) =

Reguleringsplan i 2D

+

Mulighetsrom (byggegrenser i 3D).

Bestemmelsesområder, sikringssoner og hensynssoner kan gis som volum når det er hensiktsmessig.

Regulert terreng (den terrengoverflaten reguleringsplanen forutsetter)

Disse 3D elementene er med i SOSI Plan versjon 5.0 som har vært ute på høring sommeren 2017.

3D elementer forutsetter bruk av GML som utvekslingsformat framfor SOSI sitt prikk-format. I forhold til pilotering forventer en ikke at systemleverandørene er klare til å levere rett GML ennå.

Det er mulig det er behov for å definere flere objekttyper som mulig 3-dimensjonale (eks. støyvoll).

Det vil medføre mer arbeid å utforme objekter i 3D i et planarbeid enn det er for rene 2D planer. Et viktig prinsipp blir derfor at 3D objekter kun brukes med et detaljeringsnivå der det fra et planfaglig perspektiv gir en verdi. Med andre ord – bruk 3D til de planfaglige avgrensningene en ønsker å gjøre – og ikke utover det. En reguleringsplan skal ikke lages for å illustrere hvordan virkeligheten kan tenkes å endres gjennom et planarbeid (til det brukes illustrasjonsskisser og -modeller).

Det er mulighetsrom (byggegrenser i 3D) som vil være det mest aktuelle og brukte 3D elementet i reguleringsplaner.  Det er primært byggegrenser (horisontalt og vertikalt) for bygninger som har vært i fokus for arbeidet. Grensene kan også brukes for andre konstruksjoner, eksempelvis; anlegg under bakken (dvs. det fysiske volum eksempelvis en tunnel kan være basert på – inkludert fjellsikringsbolter, støyvoller, anlegg i sjøen (oppdrettsanlegg), bruer, etc.

Byggegrenser i 3D kan være detaljerte der reguleringsmyndighet ønsker å være veldig konkret og mer generaliserte i andre tilfeller. Mulighetsrommet volum

Det er ønskelig å høste erfaring med byggegrenser i 3D for både bygninger (som vist på figuren over) og andre konstruksjoner – der komplekse anlegg under bakken har høyeste prioritet (se figuren under som viser byggegrensene for en tunnel). Vei

Bestemmelsesområder, sikringssoner og hensynssoner som volum er tenkt brukt i de tilfellene der den geografiske avgrensningen av disse i tre dimensjoner er sentralt. På figuren over ser en et hensynsvolum utenfor byggegrensene for tunnelen. I det volumet er det lagt på begrensninger, slik at andre anlegg ikke kan etableres, for å sikre tunnelkonstruksjonen.Terreng

Regulert terreng er primært tenkt brukt for arealplaner / områder der terrengendring er en vesentlig del av selve planen, eks. for et masseuttak. Objekttypen kan også brukes for andre anlegg, eks. en veg eller et byggefelt, der en ønsker å være konkret på hvordan terrenget skal bli seende ut.

Volummodeller

I mange planprosesser er det viktig for beslutningstagere, saksbehandlere og publikum å forstå hva konsekvensene av et planforslag egentlig kan være, gitt at planens avgrensninger utnyttes maksimalt.

I mange planprosesser utarbeider forslagsstiller illustrasjonsskisser og illustrasjonsmodeller. Disse egner seg til å illustrere en mulig realisering. Imidlertid har disse ofte karakter av å skulle «selge inn» et prosjekt og viser gjerne både arkitektur, utforming og mye «pynt». I en del tilfeller illustrerer heller ikke disse maksimal utnyttelse og blir derfor mindre dominerende enn hva planen egentlig tillater (og som oftest er det som faktisk bygges).

Volummodeller er tenkt å være standardiserte enkle bygningstyper uten arkitektur eller utforming. Det skal ikke inneholde dører, vinduer, taksjekk eller andre elementer som sier noe om hvordan konstruksjonene faktisk blir. Et alternativt illustrativt navn kan eksempelvis være «gråmodeller».

En kan tenke seg noen typer volummodeller – eks. enebolig, rekkehus, lav blokk, etc.Bygniner 3D

I en planprosess kan forslagsstiller legge inn volummodeller, gjerne i flere varianter der det er relevant, som alle skal være basert på maksimal utnyttelse av planen (byggegrenser og utnyttelsesgrad). Eksempelvis kan en tenke seg at det lages en modell med maksimalt fotavtrykk og en med maksimal høydeutnyttelse.

Før volummodeller kan tas i bruk er det identifisert behov for et bredere faktagrunnlag og det er satt i gang prosesser for å få i gang forskning knyttet til dette og mulighetene det kan gi. Men det er ønskelig at også operative prosjekter bruker prinsippet med volummodeller og høster erfaringer.

Volummodeller er antagelig nødvendig for å kunne konstruere en reguleringsplan i 3D.

Digitaliserte reguleringsbestemmelserAmbisjonsnivåer

Figuren over illustrerer stegvise ambisjoner for digitaliserte reguleringsbestemmelser.

Tekstdokumenter; I dag skrives og forvaltes reguleringsbestemmelser som rene tekst-dokumenter. Det er ingen direkte kobling mellom konkrete bestemmelser og hvor disse gjelder på en plan utenom at en i teksten bruker bokstavkoder som samsvarer med områdenavn i kartet.

Kommunene har egne maler og krav til struktur.

Nasjonal mal og struktur; KMD har utarbeidet og hatt på høring nasjonal mal for reguleringsbestemmelser. Det er sterkt ønskelig at alle kommuner tar i bruk denne malen for nye reguleringsplaner idet den både vil sikre mer gjenkjennelige og enhetlige reguleringsplaner i Norge og være grunnlaget for å håndtere bestemmelser som en informasjonsstruktur.Mal for reguleringsbestemmelser

Malen er også blitt brukt på noen få eksisterende reguleringsplaner. Vi ser det kan være mulig å konvertere eldre planer sine bestemmelser til denne malen men understreker at det kan være vanskelig å få med seg alle detaljer & nyanser i bestemmelsene. Konkrete erfaringer fra flere konverterte planer kan gi et bedre beslutningsgrunnlag i forhold hvordan håndtere eksisterende planer. Presentasjonsteknisk er det viktig å få påpekt at det er de vedtatte reguleringsbestemmelsene som gjelder formelt sett.

Informasjonsstruktur; Et viktig brukerbehov er å kunne finne alle reguleringsbestemmelser som gjelder for et konkret område / punkt. Dette brukerbehovet kan ikke løses ved hjelp av tekstdokumenter.

KMD har derfor utarbeidet et første utkast til en informasjonsstruktur (datamodell) for planbestemmelser. Denne gir grunnlaget for levering, utveksling og forvaltning av planbestemmelser digitalt. Konkret ser en for seg en XML fil som utvekslingsformat, styrt av datamodellen.Datamodell

Datamodellen for planbestemmelser er utarbeidet med utgangspunkt i malen for reguleringsbestemmelser. XML tekst

Datamodellen må forankres i et rammeverk, antagelig SOSI standarden. Standardiseringsarbeid har sine egne prosesser mht arbeidsmetodikk, konsensus og dokumentasjon. En kan derfor forvente at formell forankring av datamodellen vil ta noe tid.

Forvaltningsregime for reguleringsbestemmelser vil bli forankret i planregisteret. En vil søke å inkludere datamodellen for planbestemmelser i produktspesifikasjonen for planregister.

Nasjonal eksempelsamling; Gode og kvalitetssikrede eksempler på planbestemmelser skal videreutvikles fra dagens samling i veilederen for reguleringsplaner. Noen kommuner har allerede egne samlinger med forslag til formuleringer.

Lenke til veileder og eksempelsamling (regjeringen.no). (kommer)

Maskinlesbare (parametriserte) bestemmelser; Med maskinlesbare bestemmelser mener vi reguleringsbestemmelser som kan angis som en verdi. Det vil si enten som et numerisk tall (eks. utnyttelsesgrad) eller som et av flere valg i en gitt kodeliste (eks. områdetype).

Erfaringene fra arbeidet så langt tilsier at de bestemmelser som kan maskinleses allerede er slikt tilpasset gjennom reguleringskartet (SOSI fila). Legger vi til «byggegrenser i 3D», nærmere beskrevet under Romlige reguleringsplaner, har en dekket det en anser som relevant å angi som maskinlesbare bestemmelser nå. Dette er derfor ikke tegnet inn på «stigen».

Nyttige lenker til veiledning