Bruk av arealregnskap i kommuneplanprosesser

Et arealregnskap kan gi oversikt over planlagte endringer i arealdelen, og det kan vise hvilket utbyggingspotensial som ligger inne i eksisterende planer.

Arealregnskapet kan også brukes til å framheve kvalitetene på arealene som vurderes eller foreslås omdisponert til utbyggingsformål, og bidra til økt bevissthet om konsekvensene av arealendringer. Man kan kartlegge og føre arealregnskap over for eksempel særlig karbonrike myrområder, viktige friluftsområder, naturtyper, skog, blågrønn struktur eller sammenhengende jordbruksarealer. Dette gir kommunen et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre alternativvurderinger for omdisponering for å unngå tap og nedbygging av særlig verdifulle arealer.

Sammenstilt med befolkningsprognoser kan arealregnskapet bidra i vurderingene rundt det reelle behovet for endringer i arealdelen ved rullering. I et bredere perspektiv er bruk av arealregnskap nyttig i samfunnsutviklingen, og ved planleggingen av arealbruk til for eksempel bolig, infrastruktur og kommunale tjenester som skole og helse.

Arealregnskap kan være et hjelpemiddel i dialogen mellom de ulike aktørene i planprosessen, for eksempel med politikere, utbyggere og regionale og statlige fagmyndigheter. Bruk av arealregnskap er også et verktøy for å følge utviklingen i kommunen over tid, og til å vurdere måloppnåelse.

Departementet startet i 2021 et prosjekt for å legge grunnlaget for felles metodikk og lettere tilgang til relevante data om arealutvikling. I samarbeid med kommuner og fylkeskommuner i prosjektet har arealregnskap blitt prøvd ut i reelle planprosesser og første versjon av veiledningsmateriellet er nå publisert her på planlegging.no: Arealregnskap i kommuneplan. 

Kommunale naturregnskap

For informasjon om hva som skjer rundt kommunale naturregnskap se Miljødirektoratet.

Hva med det nye sektorovergripende nasjonale grunnkartet?

I 2023 startet Statens kartverk, SSB, NIBIO og Miljødirektoratet et samarbeid om å tilrettelegge et felles nasjonalt grunnkart for bruk i ulike typer arealanalyser. Første versjon ble publisert i januar 2024 og dette kan også brukes som grunnlag for arbeidet med arealregnskap i kommuneplan.

Det nye sektorovergripende grunnkartet er en sammenstilling av helt grunnleggende datasett som vil være basis for flere ulike arealregnskap og arealanalyser. Målet er å tilrettelegge data for kommunene og unngå kostnadskrevende dobbeltarbeid. Grunnkartet innebærer ingen nykartlegging, men er basert på detaljerte data fra det eksisterende offentlige kartgrunnlaget (DOK). Informasjon fra Arealressurskartet AR5 og SSB-Arealbruk legges inn i grunnkartet. I tillegg legger Miljødirektoratet inn informasjon om økosystemtyper. Grunnkart for bruk i arealanalyser blir distribuert via Geonorge.no. Datasettet kan lastes ned kommunevis.

Hvordan defineres tidshorisonten for analysen av utbyggingsbehovet, og hvorfor er det relevant?

Tidshorisonten for analysen av utbyggingsbehovet bør samsvare med planforslagets tidshorisont, normalt 12 år for kommuneplanens arealdel. En alternativ tidsperiode på 20-30 år kan også være nyttig for å vurdere utviklingstrekk over et lengre perspektiv. Dette gjør det mulig å bruke det samlede arealregnskapet for å vurdere om planforslaget dekker utbyggingsbehovet og gir rom for tilpasninger over tid.

Hvordan kan kommunen anslå boligbehovet, og hvorfor er det relevant å bruke ulike metoder?

Kommunen kan anslå boligbehovet ved en enkel metode basert på befolkningsvekst og antall personer per bolig. Alternativt kan en mer avansert metode brukes, som tar hensyn til sammensetningen av husholdninger og boligtyper. Det er relevant å bruke ulike metoder for å få et helhetlig bilde av boligbehovet og for å tilpasse utbyggingsplanene til lokale forhold og preferanser.

Denne videoen er et supplement til teknisk manual i veileder om arealregnskap i kommuneplan (vedlegg 2 teknisk manual). Videoen viser de viktigste verktøyene og metodene for å etablere arealregnskapet i GIS og regnearkprogrammer, og viser hvordan man kan gå fram for å lage tabeller og diagrammer til arealregnskapet.

Videoen består av syv deler
Introduksjon
Teknisk del – GIS (ArcGIS)
Teknisk del – Regnearkprogram (Excel)
Eksempel på datavisualisering
Eksempel på innsynsløsning
Teknisk del – QGIS
Oppsummering

Et sted gjøres ting i en litt annen rekkefølge enn i veilederen. Kolonner i tabellene (2.7) slettes før vi slår sammen datasettene (2.5). Dette er gjort av praktiske årsaker, fordi det sparer GIS-brukerne for store og uoversiktlige sammenslåtte tabeller.

Nett TV boks kommer her...