Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Hva er statsforvaltningen?

Statsforvaltningen i Norge er statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer. Forvaltningsorganer kan i de fleste tilfeller instrueres av overordnet departement. Noen av disse har en friere stilling, enten faglig eller økonomisk/administrativt, og på enkelte områder kan disse ikke instrueres.

Utviklingstrekk

Andelen offentlige ansatte vokste kraftig på 1970 og 1980-tallet i takt med utbyggingen av en rekke velferdstjenester. Siden tidlig på 1990-tallet har andelen ansatte i hele offentlig sektor ligget relativt stabilt på rundt 30 prosent av arbeidsstyrken (kilde: tall fra nasjonalregnskapet.)

Hele offentlig forvaltnings utgifter i 2018 beløp seg til 1707 milliarder kroner. Derav gikk 675 milliarder til pensjoner og andre stønader og står dermed for nesten 40 pst. av de samlede offentlige utgiftene i 2018. Andre store utgiftsposter var 284 milliarder til helse og 191 milliarder til utdanning (kilde: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/offinnut).

I 2018 var det i overkant 163 tusen ansatte i statsforvaltningen (kilde: Difi notat 2019:4).  Andelen statsansatte av sysselsatte i Norge har ligget jevnt på rundt 6 prosent fra 2000 frem til 2018 (https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/nokkeltall-og-statistikk/ansatte-i-staten#12291). 

Regjeringen

Statsministeren leder regjeringskollegiet.  Regjeringen samles ukentlig til regjeringskonferanser for å drøfte viktige saker. I tillegg møtes den hos kongen i statsråd en gang i uken, hvor forslag som skal oversendes Stortinget, først legges fram for Kongen til godkjenning. Du kan lese mer om regjeringen på regjeringen.no. 

Departementene

Departementenes oppgave er å være faglige sekretariater for politisk ledelse, herunder å utarbeide regjeringens forslag til Stortinget. Andre viktige oppgaver er:

  • utøvelse av myndighet, primært ved enkeltvedtak eller forskrifter
  • gjennomføring av sektorpolitikk overfor blant annet kommuner, næringsliv, organisasjoner og borgere innenfor politisk gitte rammer 
  • styring og oppfølging av underliggende virksomheter (etatsstyring) og statseide selskaper (eierstyring)

Departementene ledes av statsråden, med bistand fra statssekretær og politiske rådgivere. Departementsråden er departementets øverste faste embetsmann. Departementene er organisert i administrasjonsavdeling, staber og fagavdelinger. Nærmere informasjon om organisering og ansvarsområder kan finnes ved å gå inn på organisasjonskartene til departementene, for eksempel KMD.

I alt var det 4531 ansatte i departementene og Statsministerens kontor i 2018. I 1991 var antallet ansatte 3480 (kilde: Difi notat 2019:4).

Direktorater

Et direktorat er et landsdekkende myndighetsorgan underlagt et departement. Oppgaven er å avlaste departementene når det gjelder faglig arbeid og gjennomføring av tiltak. Direktorater omfatter etater som har direktorat i navnet, statlige tilsyn og enkelte organ med andre betegnelser, slik som for eksempel Kulturrådet. Noen direktorater har et operativt nivå som er geografisk fordelt i form av regionkontorer eller lokalkontorer, mens andre direktorater ikke har et ytre apparat.

Vil du vite mer om direktoratenes funksjoner og oppgaver, se blant annet Difis rapport 2013 nr. 11 (PDF).

For en oversikt over direktoratene, se Difis statistikk om organisering i staten (https://www.difi.no/rapporter-og-statistikk/nokkeltall-og-statistikk/organisering-av-staten#6066).

Siden 1990 har direktoratene blitt færre, men større. 

Andre typer statlige forvaltningsorganer

Den statlige forvaltningen omfatter også en rekke andre typer organer, hvorav noen har større frihetsgrader i form av faglige og budsjettmessige fullmakter enn det de ordinære forvaltningsorganene har. Denne gruppen virksomheter omfatter:

  • forvaltningsorganer med særskilte fullmakter som omfatter høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner
  • forvaltningsbedrifter som Statsbygg, Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Statens Pensjonskasse 
  • kollegiale organer som styrer, råd og nemnder, der personer oppnevnes og ikke jobber fulltid
  • fylkesmannsembetene (Fylkesmennene) som er regjeringens representant i fylket og utgjør det regionale leddet for en rekke departementer og direktorater; disse har en sentral rolle i å formidle og samordne regjeringens politikk overfor kommunene
  • fond/finansinstitusjoner

Statseide selskaper

Det direkte statlige eierskapet i ulike typer selskaper er betydelig. Disse selskapene er ikke en del av statsforvaltningen. Vi skiller mellom to grupper: For det første selskaper, eiet av staten, som opererer som kommersielle aktører i et marked. For det andre selskaper som er redskap for staten i sektorpolitikken. I siste gruppe er det vanlig at staten både opptrer som regulator (gjennom sektorregulering) og finansiør (enten gjennom fordeling av tilskudd, slik som til de regionale helseforetakene, eller gjennom kjøp av tjenester, for eksempel av Vy).

Staten er en stor eier i Norge med direkte eierandeler i over 70 selskaper. Over 20 selskaper opererer primært i konkurranse med andre, og staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid. I over 40 selskaper har staten ulike sektorpolitiske mål. For nærmere omtale se  regjeringens eierskapsmelding (pdf).
Statseide selskaper kan etter organisasjonsform også deles inn i tre typer:

  • hel- og deleide aksjeselskap som AVINOR, Nye Veier, Vy, Telenor og Equinor
  • statsforetak som Statnett, SIVA, Statskog, Enova og Gassnova
  • særlovsselskaper som Vinmonopolet, Norsk Tipping, Innovasjon Norge og regionale helseforetak
Til toppen