Hva er statsforvaltningen? Organisering og fakta

Statsforvaltningen i Norge er den delen av offentlig sektor som består av regjeringen og statsadministrasjonen med departementer, direktorater, andre typer statlige virksomheter.

Utviklingstrekk

Andelen offentlige ansatte vokste kraftig på 1970 og 1980-tallet i takt med utbyggingen av en rekke velferdstjenester (Kilde: Produktivitetskommisjonen) Siden tidlig på 1990-tallet har andelen ansatte i hele offentlig sektor ligget relativt stabilt på rundt 30 prosent av arbeidsstyrken. (Kilde: SSB nøkkeltall for nasjonalregnskapet.)

Hele offentlig forvaltnings utgifter i 2013 beløp seg til 1332 milliarder kroner, hvorav 536 milliarder gikk til sosial beskyttelse, 224 milliarder til helse, 163 til utdanning og 409 milliarder til andre formål (Kilde: Statres)

I 2013 var det 6,5 prosent (152 000 årsverk) av alle sysselsatte som hadde sitt hovedarbeidsforhold i statsforvaltningen. Her kan du få en nærmere oversikt over ansatte i staten.

Regjeringen

Statsministeren leder regjeringskollegiet. Nåværende regjering består av statsminister Erna Solberg og 17 statsråder. Du kan lese mer om regjeringen på regjeringen.no. Regjeringen samles ukentlig til regjeringskonferanser for å drøfte viktige saker. I tillegg møtes de hos kongen i statsråd en gang i uken, hvor forslag som skal oversendes Stortinget, først legges fram for Kongen til godkjenning.

Departementene

Departementenes oppgaver er å være faglig sekretariat for politisk ledelse, herunder utarbeide regjeringens forslag til Stortinget. Andre viktige oppgaver er :

  • utøvelse av myndighet, primært ved enkeltvedtak eller forskrifter
  • gjennomføring av sektorpolitikk overfor blant annet kommuner, næringsliv, organisasjoner og borgere innenfor politisk gitte rammer 
  • styring og oppfølging av underliggende virksomheter (etatsstyring) og statseide selskaper (eierstyring).

Departementene ledes av statsråden, med bistand fra statssekretær og politiske rådgivere.
Departementsråden er departementets øverste faste embetsmann. Departementene er organisert i administrasjonsavdeling, staber og fagavdelinger. Nærmere informasjon om organisering og ansvarsområder kan finnes ved å gå inn på organisasjonskartene til departementene, for eksempel KMD.

  • Det er i dag 15 departementer samt Statsministerens kontor.
  • Både Statsministerens kontor og Nærings- og fiskeridepartementet har to statsråder. 
  • I alt var det 4818 sysselsatte i departementene og Statsministerens kontor i 2012. I 1991 var antallet ansatte 3480. (Kilde: Tjenestemannsregisteret)

Direktorater

Et direktorat er et landsdekkende myndighetsorgan underlagt et departement. Oppgaven er å avlaste departementene når det gjelder faglig arbeid og gjennomføring av tiltak. Direktorater omfatter etater som har direktorat i navnet, statlige tilsyn, og enkelte organ med andre betegnelser, slik som for eksempel Kulturrådet. Vil du vite mer om direktoratenes funksjoner og oppgaver, se blant annet Difis rapport 2013 nr. 1 (pdf). For en oversikt over direktoratene, se forvaltningsdatabasen:

Siden 1990 har direktoratene blitt færre, men større. 

  • Antall direktorater nådde sin topp med ca. 80 rundt 1990 og har siden gått ned til rundt 60, som har vært et stabilt antall siden 2002.
  • Sysselsettingen i direktoratet har økt kraftig de siste 20 årene og er i 2013 om lag 13 900 årsverk, som er i underkant av 3,5 ganger flere enn antall årsverk i departementene. Økningen i årsverk siden 2003 har vært på 23 pst.

Andre typer statlige forvaltningsorganer

  • Høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner
  • Forvaltningsbedrifter som Statsbygg, Statens kartverk, GIEK 
  • Fond/finansinstitusjoner
  • Kollegiale organer, som styrer, råd og nemnder, der personer oppnevnes og ikke jobber full tid. 
  • Fylkesmannsembetene (Fylkesmennene) er regjeringens representant i fylket, og blant annet formidler regjeringens politikk til kommunene.

Statseide selskaper

Vi skiller mellom to grupper: Selskaper staten eier som opererer som kommersielle aktører i et marked, og selskaper som er redskap for staten i sektorpolitikken. I siste gruppe er det vanlig at staten både opptrer som regulator (gjennom sektorregulering) og finansiør (enten gjennom tilskudd, slik som til de regionale helseforetakene, eller kjøp av tjenester, slik som til NSB). For nærmere omtale se notat om sektorselskaper (pdf) eller regjeringens eierskapsmelding (pdf).
Statseide selskaper kan etter organisasjonsform også deles inn i tre typer:

  • Hel- og deleide aksjeselskap
  • Statsforetak (herunder Statnett, SIVA, Statsskog, Enova og Gassnova)
  • Særlovsselskaper (herunder Vinmonopolet, Norsk Tipping, Innovasjon Norge og Regionale helseforetak)