Mål og strategiar

God og relevant kompetanse er avgjerande for å nå Bioforsk sine mål og levere resultat av høg samfunnsnytte. Bioforsk skal utvikle kunnskap for å gi fagleg grunnlag for verksemda i landbruks- og matsektoren. Kunnskapen skal medverke til a) effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet, b) berekraftig, langsiktig jordbruk, c) miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske, d) god plantehelse, e) trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff, f) klima- og energivennleg landbruk, g) redusert avrenning frå jordbruksareala og h) kommunikasjon og samfunnskontakt.

Resultatrapport 2008

Aktivitetane innanfor kunnskapsutvikling, beredskap og kompetanse på matområdet har eit langsiktig perspektiv. Hovudmålsetjinga er å bidra til nasjonal matvaretryggleik i vid forstand gjennom aktivitetar innan følgjande områder:

Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet

Bioforsk arbeider med praktisk retta kunnskapsutvikling for å sikre lønnsam planteproduksjon under dei svært ulike dyrkings- og klimatilhøva i Noreg. Ein viktig del av dette er utprøving av nye plantesortar og dyrkingsteknikk for å sikre stabile avlingar og høg kvalitet av jord- og hagebruksvekstar. Forvaltning, rådgjevingstenesta og produsentar nyttar resultata i forhold til godkjenning, anbefaling og bruk av tilpassa sortsmateriale. Innan frøavlforsking har forsøksaktivitet og kunnskapsformidling stått sentralt i arbeidet for auka produksjon av norsk engfrø til jordbruksformål og i kulturlandskapsamanheng. Innan fôrproduksjon har ein særleg vektlagt utvikling av kvalitetsprognosar for å ivareta omsyn til både økonomi og miljø gjennom optimale løysingar for hausting og gjødsling.

Berekraftig, langsiktig jordbruk

God ressursutnytting av landbruksareala krev stadig oppdatert kunnskap om dei langsiktige effektane av ulike dyrkingssystem og dyrkingsmetodar. Ei rekkje langvarige forsøksseriar i ulike delar av landet gir svært viktige opplysningar om berekrafta til ulike system, som mellom anna no òg er av stor verdi for arbeid knytt til klimaendringane. Som eit ledd i å sikre ei balansert næringsforsyning til ulike vekstar blir mengda tilgjengeleg gjødselnitrogen (mineralnitrogen) kartlagt systematisk i dei viktigaste jordbruksområda i landet, noko som gir grunnlag for optimal gjødsling med nitrogen. Rett bruk av gjødsel fører til mindre forureining gjennom avrenning til vassdrag, og samtidig til betre økonomi ved optimal avling og avlingskvalitet.

Kunnskapsutvikling som har til særleg formål å støtte opp om utviklinga av landbruket i Nord-Noreg, er òg døme på ein aktivitet der eit viktig mål er å få fram gode innovasjonssystem innan nordleg land- og naturbruk.

Miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske

Aktiviteten har i 2008 vore innretta i forhold til regjeringa sine politiske mål for økologisk landbruk. Ein har styrkt kunnskapsgrunnlaget om forhold som kan stimulere til auka omlegging til økologisk landbruk, mellom anna innan næringsforsyning og plantevern i økologisk landbruk.

Ein viktig føresetnad for å nå målet i Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel er at kjemiske middel berre blir brukt når det påviseleg er nødvendig. Framskaffing av klimadata gjennom landbruksmeteorologisk teneste og den nettbaserte tenesta Varsling innan planteskadegjerarar (VIPS) er viktige verkemiddel for å minimere bruken av plantevernmiddel og sikre optimal kontroll av skadegjerarar innan jord- og hagebruk.

God plantehelse

Ein betydeleg del av verksemda innan plantehelseområdet har vore kunnskapsstøtte til Mattilsynet. Utvikling av sjukdomsfritt plantemateriale står sentralt, der Bioforsk er ansvarleg for å vedlikehalde og oppdatere ein vevskulturbank av aktuelle sortar og foredlingslinjer, med særskild vekt på å reinse og oppretthalde eit virusfritt klonformert materiale av jord- og hagebruksvekstar. Bioforsk hadde òg i 2008 eit monaleg omfang av tenester gjennom Planteklinikken, der det blir gjort diagnostikk av plantemateriale for ulike brukargrupper. Klinikken nyttar forskarar som er spesialistar på ulike grupper av skadegjerarar.

Trygg mat som er fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff

Utprøving av plantevernmiddel står sentralt i denne verksemda. Gjennom feltforsøk blir effektar av ulike middel og doser av plantevernmiddel testa. Det er òg gjort eit monaleg arbeid knytt til kjemiske analyser av restpesticid i ulike vegetabiler. Som nasjonalt referanselaboratorium for slike analyser vektlegg Bioforsk ei tett oppfølging i forhold til internasjonale standardar og regelverk for analysemetodikk.

Innan arbeidet med resirkulering av organisk avfall er det i 2008 utvikla ein modell som predikerar noverande og framtidig miljørisiko ved nytting av organisk avfall som gjødslingsmiddel i jordbruket.

Klima og energivennleg landbruk

Utslepp av klimagassar frå landbruket er eit svært samansett problemområde. Det er ennå ikkje klart kor store dei faktiske utsleppa frå landbruket er, korleis ulike drifts- og dyrkingssystem påverkar utsleppa, og effekten av ulike klimatiltak. Bioforsk har lagt spesielt vekt på utfordringar som ligg i utnytting av biogass som energikjelde, og gassutslepp frå jord- og plantedyrking. Det har blitt arbeidd med potensialet for karbonbinding i jordbruket og tiltaksorienterte initiativ for reduksjon av direkte utslepp av karbondioksid, metan og lystgass frå jord. Det er påvist moglege konfliktar og synergiar mellom ulike klimatiltak og andre miljøtiltak. På dette grunnlaget kan ein antyde kva tiltak som kan ventast å gi størst total miljøeffekt og høgast kostnadseffektivitet.

Redusert avrenning frå jordbruksareala

Jordovervakingsprogrammet (JOVA) gir viktig informasjon om miljøverknadene av norsk landbruk. Dette vil mellom anna vere til stor nytte i arbeidet med EU sitt rammedirektiv for vassressursar. JOVA gir òg viktig kunnskap om korleis erosjon og forureining frå landbruket blir påverka av endringar i klima. Programmet har til siktemål å utvikle dyrkingsmetodar som kan medverke til mindre jorderosjon og reduksjon av avrenning av både næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksareal. Det nyttast òg ressursar til kunnskapsutvikling og informasjon innan hydrotekniske tiltak, fangdammar og bruk av vegetasjonssoner for redusert avrenning av jord og plantenæringsemne.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Bioforsk skal gjennom formidling av ny kunnskap til næring, forvaltning og samfunn vere ein sentral aktør innan sine prioriterte fagområde. Ny teknologi er teken i bruk for å nå brukarar, mellom anna gjennom interaktive tenester på Internett, samt at alle eigne publikasjonar finst i fulltekst på www.bioforsk.no. Nettsidene hadde ein trafikkauke på om lag 20 pst. frå 2007 til 2008. Forskingsformidling er eit prioritert område, og forskingsstoff blir formidla gjennom presse og oppslag i samarbeid med nettstader som Matportalen.no og forskning.no. Medieomtalen generelt rundt Bioforsk har auka med om lag 30 pst. pr. år sidan opprettinga i 2006.

Budsjettframlegg 2010

Frå jordbruksavtalen blir det overført 3,5 mill. kroner til Bioforsk sitt budsjett til vidare drift av varslingsordninga som er etablert for planteskadegjerarar (VIPS).

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet på 0,5 mill. kroner.

Budsjettframlegget omfattar finansiering av vitskapeleg basert kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling for landbruks- og matsektoren, inklusive Landbruks- og matdepartementet og underliggjande verksemder, mellom anna Mattilsynet. Løyvinga under denne posten skal finansiere Bioforsk sitt arbeid med å gi fagleg grunnlag for verksemda til forvaltninga.

Oppgåver for å bidra til effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet er å:

• bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdet og innanfor andre aktuelle område som kan bidra til lokal og regional næringsutvikling

• medverke til aktivt landbruk i dei nordlegaste delane av landet og bidra innanfor regjeringa si nordområdesatsing

• skaffe data som grunnlag for godkjenning/ rettsvern av norske og utanlandske plantesortar

• tilpasse norsk landbruk til internasjonalt lovverk, særleg innanfor miljø

• fremje posisjonen til norsk landbruk globalt, med særleg referanse til WTO

• utvikle og formidle kunnskap om ulike EU-direktiv, som til dømes Vassrammedirektivet og eit komande Jorddirektiv

Oppgåver for å bidra til berekraftig, langsiktig jordbruk er å:

• gjennomføre langvarige forsøk for å dokumentere langtidsverknaden av ulike tiltak i jordbruket

• utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biologisk mangfald m.m. med omsyn på næringsdrift, kulturlandskap, klima og miljø

• utvikle kunnskap om resirkulering av organisk avfall (slam) og økonomisering ved bruk av ikkje-fornybare ressursar (fosfor, myrjord, o.a.)

Oppgåver for å bidra til miljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske er å:

• sikre målretta offentlege verkemiddel og kostnadseffektive tiltak på miljøområdet

• innhente data og utvikle modellar som grunnlag for betre tilpassa gjødsling i heile landet

• utvikle kunnskap og gi råd til dyrkarane om effektiv og miljøvenleg bruk av alle typar gjødsel, om redusert og sikker bruk av plantevernmiddel, og om alternativ til kjemisk plantevern.

• utvikle kunnskap og gi råd om økologisk landbruk, for å bidra til å nå målet om 15 pst. økologisk produksjon og forbruk

• skaffe data som grunnlag for godkjenning av plantevernmiddel

• følgje opp Handlingsplanen for plantevernmiddel 2010-2014

• utvikle kunnskap som stimulerer til omlegging til økologisk drift, og som medverkar til berekraftig utvikling generelt innanfor norsk landbruksproduksjon

Oppgåver for å bidra til god plantehelse er å:

• vere kunnskapsbase for forvaltninga på plantehelseområdet

• gi effektiv diagnostisering av planteskadegjerarar

• skaffe fram kunnskap for integrert plantevern, forsking på området, miljøkonsekvensar av plantevernmiddel, skadetersklar, prognosar, varsling m.m.

• følgje opp Handlingsplan for bekjempelse av Iberiaskogsnigel og utvikle vidare kunnskap om snigla

Oppgåver for å bidra til trygg mat fri for restar av plantevernmiddel og andre uønska stoff er å:

• gjennomføre analysar av restar av plantevernmiddel i norske og importerte vegetabiler som grunnlag for effektiv matvarekontroll

• handtere landbruksprodukt med høgt nivå av framandstoff og naturleg danna uønska stoff som til dømes mykotoksinar

Oppgåver for å bidra til klima- og energivennleg landbruk er å:

• utvikle kunnskap om klima- og miljøeffektar av landbruksproduksjonen

• utvikle kunnskap om landbruket sitt potensial for reduksjon i utslepp av klimagassar

• skaffe fram meteorologiske data for varslingsteneste og forsking

• utvikle vidare landbruket si rolle i norsk klima- og energipolitikk

• utvikle kunnskap om teknologiske og strukturelle val innanfor landbruket si rolle som produsent og tilbydar av bioenergi i samarbeidet Norsk senter for bioenergiforskning

Oppgåver for å bidra til redusert avrenning frå jordbruksareala er å:

• utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystem som reduserer faren for avrenning av næringsstoff

• skaffe sikre måle- og analysedata for næringssalt og plantevernmiddel i avrenningsvatn til jordsmonnovervakingsprogrammet

Oppgåver for å bidra til kommunikasjon og samfunnskontakt er å:

• formidle forskingsresultat og erfaringskunnskap til brukarane

• utvikle vidare automatiske rettleiingstenester

Mål og strategiar

Fagsentra har som formål å medverke til lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruk og miljø. Dei tilbyr òg tenester innanfor kunnskapsformidling og service. Fagsentra tek òg forskingsoppdrag, men då styrt av forskingssentra i Bioforsk.

Resultatrapport 2008

Sæter sine besetningar av sau og kasjmirgeit har gitt grunnlag for prosjekt innanfor dyrevelferd, fôring, beiting og gjengroing av kulturlandskapet.

Fureneset arbeider med problemstillingar knytt til fôrproduksjon og beitehald, naturbruk og miljøspørsmål i kystregionar, m.a. innanfor kulturlandskap, ekstensivt arealbruk, overvintrings- og klimaspørsmål og økologisk landbruk. Skjøtsel av kystlynghei er ei sentral forskingsoppgåve.

Tjøtta har ansvar for Fagseksjon Miljø og utmark i Bioforsk i Nord. Sentralt står utfordringane om bruk og vern, m.a. i arbeidet med tapsundersøkingar og førebyggjande tiltak i rovdyr/beitedyrkonflikten, og næringsutvikling med utgangspunkt i utmarksressursar.

Svanhovd legg vekt på internasjonalt samarbeid innanfor forsking, utvikling og miljøinformasjon om natur-, landbruks- og ressursforvaltning i Barentsregionen. Eininga har aktivitetar innanfor tema som bruk av fenologi i klimaforsking, biodiversitet, populasjonsgenetikk og helsefremjande stoff i nordlege planter. Svanhovd er òg utgjevar av det populærvitskaplege tidsskriftet Barentswatch, og driv naturfagleg undervisning og opplæring for barn og unge.

Viktigaste samarbeidspartnarar for fagsentra er Fylkesmannen sin landbruksavdeling, lokalt og regionalt næringsliv, fylkeskommunane, kommunane og organisasjonane i landbruket.

Budsjettframlegg 2010

Løyvinga sikrar ei grunnfinansiering av fagsentra og medverkar dermed til deira mål om lokal og regional næringsutvikling innanfor landbruk og miljø.

Dei tre attverande fagsentra blei i 2008 vurdert av ei gruppe med representantar frå Bioforsk og fylkesmennene i vertsfylka. Konklusjonen blei at fagsentra er regionalt forankra og er viktige for utvikling og formidling av kompetanse i vertsfylka. Dei har eit forbetringspotensial mellom anna i tilknyting til andre FoU-miljø i regionen og i vektlegginga av formidling. Gruppa meiner fagsenterordninga er ein egna modell, og at fordelingsnøkkelen er tilfredstillande.

Det etablerast eit 5-årig utviklingsprogram for fjellregionen med hovudvekt på å utvikle småfenæringa i regionen. Landbruks- og matdepartementet foreslår ei løyving på 2,3 mill. kroner til programmet.

Resultatrapport 2008

Forskingsrådet administrerte i 2008 tre sentrale program innan landbruks- og matforsking: Natur og næring, Norsk mat frå sjø og land (Matprogrammet) og Miljø 2015.

Forskingsrådet har fokus på auka verdiskaping og auka FoU-innsats frå næringslivet. Ved sida av brukarstyrte innovasjonsprosjekt der forskingsinitiativet kjem frå næringa, fins det kompetanseprosjekt med brukarmedverknad. Slike prosjekt med opphav i ein forskingsinstitusjon, men med finansiering frå næringslivet, er tekne i bruk med godt resultat.

Utdanning og rekruttering av forskarar har vore initiert og finansiert innanfor forskingsprogramma og strategiske instituttprogram. Ei kartlegging frå Norsk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning (NIFU STEP) syner at tilgongen på kvalifisert forskarpersonell er tilfredsstillande både i institutt- og UoH-sektoren. Det blei avlagt 26 doktorgradar i 2008, noko nedgang sidan 2007.

Kompetanseprosjekt med brukarmedverknad er særleg ein god prosjekttype i samarbeidet med Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) og forskingsmidlar over jordbruksavtalen (JA).

Det blei i 2007 arbeidd for å få fram eit best mogleg kunnskapsgrunnlag om energi- og klimautfordringa, og klimaforliket i Stortinget våren 2008 førte til opptrapping av energiforskinga. Satsinga vil i stor grad gjennomførast i programmet RENERGI medan mykje av bioenergiforskinga vil gjennomførast i Natur og næring.

Programmet FORNY som arbeider for auka kommersialisering av forskingsresultat blei støtta av Landbruks- og matdepartementet med 5 mill. kroner i 2008. Midlane har gått til ei verifiseringsordning for å teste teknologi og produkt og motverke risikoen ved kjøp av uprøvde produkt.

Landbruks- og matdepartementet bad i 2008 Forskingsrådet om å kartleggje ressursinnsatsen innanfor FoU i landbruks- og matforskinga. Kartlegginga skulle omfatte relevante miljø i alle sektorar. Med bistand frå NIFU STEP har departementet arbeidd med dette, og rapport om FoU-innsatsen låg føre våren 2009.

Den etterfølgjande resultatrapporteringa er delt inn i tråd med dei prioriterte forskingsområda i Landbruks- og matdepartementet sin Strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon 2007-2012.

Mat, helse og forbrukar

Matprogrammet har i 2008 fokusert på næringsretta forsking, med auke i kompetanseprosjekt og innovasjonsprosjekt, og nedgong i talet på forskarprosjekt. Totalt sett har det vore ein auke i aktivitetar innanfor marknadsforsking, der kunnskap om forbrukarpreferansar, trendar og matval var prioritert. Programmet har òg styrkt innsatsen innanfor helse- og livskvalitet knytt til mat, mattryggleik og helsefremjande mat. Tre prosjekt om overvekt og ernæring blei støtta av Orkla-fondet. Frå 2007 til 2008 var det ein auke i talet på blå-grøne prosjekt.

Det var ei eiga utlysing i 2008 innanfor programsamarbeidet Safefoodera på det felles europeiske forskingsområdet. Matprogrammet samarbeider òg om økologisk landbruk gjennom CORE Organic. Det er starta fire prosjekt i Safefoodera og fem i Core Organic. Eit prosjekt på europeisk nivå med tema mat og helse er sett i gong.

Tre og energi

Innanfor ramma har Forskingsrådet prioritert kunnskap for auka produksjon og bruk av bioenergi frå skog og landbruk, og klimaforliket i Stortinget våren 2008 har ført til ei ytterlegare opptrapping av aktivitetane på dette området. Forskingsrådet har arbeidd for å få fram eit best mogleg kunnskapsgrunnlag for framtidige satsingar på bioenergi. Hovudsatsinga på energiforsking i Forskingsrådet skjer gjennom programmet RENERGI, som dekkjer både grunnforsking og næringsretta forsking. Tematisk deler porteføljen seg på mellom anna energibruk og energieffektivisering, fornybar energi og miljøvennleg transport. Ei rekkje lovande teknologiutviklingsprosjekt innan bioenergi tek utgangspunkt i råvarer frå norsk landbruk som trevirke, skogsavfall og jordbruksavfall.

RENERGI har i 2008 auka aktiviteten retta mot miljøvennleg transport der både hydrogen og biodrivstoff med fokus på andregenerasjon biodrivstoff har vore prioritert. Hovudvekta har lege mot bruksretta forsking og demonstrasjon. Det blei i 2008 sett i gong eit større biogassprosjekt i samarbeid med mellom anna avfallsselskap for å innarbeide biogassproduksjon frå husdyrgjødsel og organisk avfall i landbrukets verdikjede.

Natur og næring gav i 2008 løyvingar til store og tverrfaglege prosjekt innanfor mellom anna urbant trebyggeri, store trekonstruksjonar, og utnytting av råstoff frå jordbruksproduksjon til bioenergi. Føresetnader for auka biomasseuttak har òg vore eit viktig område. Norske partnarar deltek i åtte forskingsprosjekt i det europeiske ERA-nettet Wood-Wisdom, noko som er svært positivt for framtidig norsk samarbeid på den europeiske forskingsarenaen.

Tenester

Forskingsprogrammet Natur og næring finansierer forsking for utvikling av reiseliv, kultur, opplevingar og nye bransjar. Departementet har signalisert behov for forsking på organisering, økonomi og effekt av tenester retta mot helse, omsorgs- og utdanningssektoren. Skognæringa har fleire prosjekt som skal utvikle verdikjeda utmarksbasert reiseliv, mellom anna utvikling av bynære skogar og forhold til vern. Natur og næring og forskingsmidlar over jordbruksavtalen har over fleire år støtta ei satsing ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) for å medverke til å leggje til rette for slik aktivitet, særleg innanfor Inn på tunet. Programmet støtter òg fleire prosjekt som skal utvikle tilbod frå hestebransjen. Rapporten Kunnskapsstatus og behov for forsking for Inn på tunet blei utarbeidd i 2008 med midlar frå Noregs forskingsråd, NAV og Innovasjon Norge.

Forskingsrådet koordinerte arbeidet. Rapporten gir utgangspunkt for prioritering av forsking og kompetanseoppbygging. Gjennom det tidlegare Arealprogrammet, no ein del av Natur og Næring, og over jordbruksavtalen har ein over fleire år støtta ei satsing ved UMB for auka Inn på tunet - aktivitet, særleg grøn omsorg med husdyr i landbruket. Natur og næring støtter fleire prosjekt som skal utvikle hestebransjens tilbod.

Landbruks- og matdepartementet har bedt Forskingsrådet om å prioritere kunnskap om utfordringar knytt til arealressursar til næringsutvikling, infrastruktur og samferdsel og til tenesteproduksjon og reiseliv. Det er mellom anna sett i gang eit større prosjekt i Natur og næring innanfor temaet organisering og regulering av norsk utmark i møte med næringsendringar og miljøproblem.

Programmet Miljø 2015 gjennomfører prosjekt innanfor biologisk mangfald, kulturminne, fiske- og viltforvaltning, attvinning av landbruksavfall og generell kunnskapsutvikling i skjeringsfeltet miljø- og landbruksforvaltning.

Miljø og ressursforvaltning

Departementet har signalisert behov for meir forsking på verna område i reiselivsnæringa. I tråd med dette blei naturbasert reiseliv prioritert i Natur og Næring si utlysing for 2008, og eit større tverrfagleg prosjekt om bruk og vern i eit alpint nasjonalparkområde er sett i gong. Det er òg starta eit stort prosjekt med fokus på mellom anna kulturminne i kulturlandskap.

Miljø 2015 prioriterte i 2008 forsking innanfor landskapsøkologi og friluftsliv, økosystembasert forvaltning og metode- og modellutvikling. Fleire forskingsfelt som tidlegare ikkje har blitt representert, slik som landskapsvern og kommersialisering av friluftsliv, har blitt prioritert. Det blei sett i gong svært lite forsking om klimautslepp i landbruket, inkludert lystgass, i 2008.

Problematikken om rein som beiter på Finnmarksvidda har blitt prioritert i programmet Natur og Næring. Eit større prosjekt om rettar, organisering og regulering i norsk utmark i møte med næringsendringar og miljøproblem er starta. AREAL (no ein del av Natur og Næring) gjennomførte i 2007 drøftingar med representantar for nordnorsk næringsliv, forvaltning og forsking. Målet var å identifisere utfordringar der forsking kan styrkje utviklinga i det nordnorske kystkulturlandskapet. Reindriftsforvaltninga utforma i 2008 ein ny forskingsstrategi i dialog med Forskingsrådet.

Landbruk og samfunn

Dei tematiske prioriteringane for 2007 blei i stor grad vidareført i 2008 med tema som arealplanlegging, handelspolitikk og internasjonale avtaleregime. Det blei mellom anna starta opp fleire prosjekt innanfor felta handelspolitikk og internasjonale handelsregime med fokus på landbruks- og fiskeripolitikk i skjeringsfeltet mellom internasjonale handels- og miljøavtaler og regionalisering av frihandelsavtaler i Søraust-Asia. Mellom anna gjennomfører Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) fleire prosjekt for å auke kunnskapen om internasjonale matregime og korleis desse fungerer. Instituttet fekk i 2008 midlar for å utvikle eit modellverktøy som kan brukast i tilpassinga av norsk jordbrukspolitikk til internasjonale rammevilkår.

Det blei i 2008 sett i gong eit større prosjekt ved Norsk institutt for naturforsking for å auke kunnskapen om berekraftig viltforvaltning av rovdyr og hjortevilt.

For å auke likestillinga i næringa la regjeringa i februar 2008 fram Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner og Forskingsrådet laga ein opptrappingsplan for perioden. Nordlandsforsking, Universitetet i Tromsø, Nordnorsk landbruksråd og landbruksavdelingane til fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark har samarbeidd om undersøkingar om innovasjon og entreprenørskap på bygdenivå i åtte kommunar i fire fylke.

Internasjonalt forskingssamarbeid

Om lag 1 500 av søknadene til EU sitt 7. rammeprogram i 2007-2008 hadde norsk deltaking, og om lag 120 av desse blei sendt til programområdet Food, Agriculture, Fisheries and Biotechnology. Andre område innanfor programmet er òg av stor fagleg interesse for Landbruks- og matdepartementet, mellom anna Energy og Environment. Forskingsrådet spelar ei avgjerande rolle for den norske deltakinga.

Forskingsrådet har i 2008 arbeidd vidare med Nord-Amerikasamarbeidet innanfor mattryggleik, bioenergi og biobaserte produkt. Ni stipendiatar har i 2008 vore knytt til prosjekt med samarbeid i Nord-Amerika. Det er i stor grad òg knytt bedrifter til desse prosjekta. Forskingsrådet jobbar vidare med å auke talet på deltakarland i dette samarbeidet.

Forskingsrådet har òg i 2008 delteke i det nordiske samarbeidet. Det er diskutert korleis ein kan få til eit meir effektivt samarbeid mellom dei nordiske landa innanfor skog, næringsmiddel og jordbruk. Matprogrammet har bidrege med 1 mill. kroner til prosjekt i regi av Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforsking i 2008.

Det nordiske samarbeidet må sjåast i lys av framveksten av europeisk programsamarbeid (ERA-Net) på landbruksområdet. Dette samarbeidet er i sterk utvikling, og det vil mellom anna medføre at det nordiske samarbeidet må spissast meir enn tidlegare og koordinerast mot det europeiske samarbeidet.

Noreg deltek i fleire program innanfor ERA-Net-samarbeidet relatert til landbrukssektoren. Matprogrammet bidreg med finansiering av ERA-Net om mattryggleik, økologisk landbruk, dyre- og fiskehelse og mat og helse.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om å løyve 222,6 mill. kroner til landbruks- og matforsking i 2010 i tråd med dei forskingspolitiske og tematiske prioriteringane gitt i kat. 15.20 og Landbruks- og matdepartementet sin strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon. Prioriteringane er i samsvar med regjeringa sine prioriteringar slik dei kjem fram i St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning. Forsking på fornybar energi og konsekvensar av klimaendringar, samt forsking for berekraft, konkurranseevne og lønnsemd i norsk matproduksjon innanfor eit endra klima, er blant dei prioriterte områda i meldinga. I tråd med desse måla foreslår departementet at løyvinga til forsking på fornybar energi og karbonfangst og -lagring blir auka med 20 mill. kroner i 2010. For òg å følgje opp St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen skal 5 mill. kroner av satsinga setjast av til kunnskapsutvikling på opptak av CO₂ og lagring av karbon innanfor landbruket. Gjennom regjeringa sin opptrappingsplan for klimaforsking skal løyvinga til forskingsprogrammet NORKLIMA i Noregs forskingsråd aukast med 3 mill. kroner til auka kunnskap om effektar av klimasystemet, klimaets utvikling, samt effektar av klimaendringane som grunnlag for tilpassingstiltak. Det er eit mål at forskinga skjer gjennom internasjonalt samarbeid og sjåast i samanheng med dei globale utfordringane. Vidare skal det setjast av 1 mill. kroner for å auke kunnskapen om helse og velferd hos kjæledyr.

Aktiviteten knytt til post 50 er i hovudsak retta mot fire programsatsingar: Norsk mat frå sjø og land (Matprogrammet), Natur og næring, Miljø 2015 og RENERGI. Innanfor desse programma vil Landbruks- og matdepartementet i 2010 særleg styrkje landbrukets bidrag til klima- og energipolitikken. Dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Meldinga seier mellom anna at Noreg skal vere blant dei leiande landa i arbeidet med kunnskap for eit klimatilpassa landbruk. Prioriterte forskingsområde er reduserte klimagassutslepp, auka karbonbinding i jord og skog, sikker tilgang på mat, mattryggleik, utnytting av moglegheitene eit endra klima kan gi og fornybar energi frå landbruket.

Landbruks- og matdepartementet vil framleis delta i programma NORKLIMA og HAVBRUK.

Det er eit mål at Noreg skal ha fleire forskingsmiljø i internasjonal toppklasse i landbruks- og matsektoren. Dette krev deltaking i internasjonalt forskingssamarbeid. Noregs forskingsråd må derfor arbeide for auka deltaking i prosjekt i EU sitt 7. rammeprogram, europeiske randsoneprogram samt andre internasjonale samarbeidsformer innanfor landbruks- og matforskinga. I tråd med regjeringa sin Strategi for Noreg sitt samarbeid med EU om forsking og utvikling, skal dei nasjonale forskingsprogramma i regi av Forskingsrådet styrkje sitt strategiske, tematiske og finansielle samspill med EU-forskinga. Forskingsrådet har eit særskilt ansvar for å følgje opp dette.

Landbruks- og matdepartementet legg vekt på at ein i 2010 kjem fram til ei framtidsretta organisering og administrering av det nordiske forskingssamarbeidet i mat- og landbrukssektoren, som legg til rette for samarbeid om konkrete nordiske problemstillingar og gir ein nødvendig plattform for felles nordiske internasjonale initiativ.

Forskingssamarbeidet mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Minnesota skal utviklast vidare for å fremje mobilitet og samarbeid innanfor områda mattryggleik, bioenergi og klima, med vekt på forsking på opptak av CO₂ og lagring av karbon innanfor landbruket. Departementet legg vekt på at fleire norske forskingsmiljø deltek og vil øyremerke inntil 0,4 mill. kroner til å vidareutvikle dette samarbeidet saman med andre aktuelle departement.

Det er eit mål at landbruks- og matsektoren skal ha meir kommersialisering av forskingsresultat. Departementet ventar at Forskingsrådet, Innovasjon Norge og forskingsinstitutta samarbeider for å auke innovasjonsgraden i sektoren gjennom kommersialisering av forskingsresultat. I den samanheng er det viktig å følgje opp erfaringar frå Program for kommersialisering av FoU-resultat (FORNY) i Noregs forskingsråd og anbefalingar frå evalueringsrapporten Between entrepreneurship and technology transfer: Evaluation of the FORNY programme.

For å styrkje konkurransekrafta i landbruket vil departementet frå 2010 gå inn i programmet Virkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI) med 2 mill. kroner. Ein del av midlane vil gå til ei stipendordning for å kople entreprenørar i SIVA sine inkubatorprogram for mat og naturbasert næring tettare saman med dei natur- og landbruksfaglege miljøa på Campus Ås: Universitetet for miljø og biovitenskap, Bioforsk, Nofima, Norsk institutt for Skog og landskap og Bioparken. Det vil bli inngått ei serskilt avtale mellom desse.

Ei kartlegging frå NIFU STEP syner at rekrutteringssituasjonen i landbruks- og matrelaterte forskingsmiljø er god, og betre enn for mange andre tverrfaglege FoU-miljø. Det er eit mål at denne situasjonen skal halde fram. I tillegg er det eit mål å freiste fleire internasjonale forskarar til Noreg og auke norske forskingsmiljø si deltaking i internasjonale forskingssamarbeid.

Landbruks- og matdepartementet har som mål å skape eit sterkt forskingsmiljø for landbruks- og matsektoren på Ås ved flyttinga av Veterinærinstituttet og Noregs veterinærhøgskule. Målet er at samlokaliseringa skal gi betre forskingsresultat og meir samarbeid på ei rekkje område innanfor departementet sitt sektoransvar. Randsoneinstitutta er òg viktige bidragsytarar i denne samanheng.

Tematisk vil Landbruks- og matdepartementet i 2010 prioritere dei fem områda i strategi for forsking og forskingsbasert innovasjon. Desse er:

Mat, helse og forbrukar

Klimaendringane gir ei rekkje utfordringar for landbruksproduksjonen og tilgangen på mat nasjonalt og internasjonalt. Det er eit mål at Noreg skal tryggje nasjonal mattilgang, men òg bidra til å tryggje verda si tilgang på mat. Forsking for ideell bruk av økosystema i eit endra klima skal prioriterast i 2010, mellom anna utprøving av nye plantesortar og tilpassing av driftssystem i plante- og husdyrproduksjon. Forsking for auka råvareutnytting skal òg prioriterast. Det er eit mål å auke det internasjonale samarbeidet på desse områda.

Det er eit mål at Noreg skal auke sin kunnskap om korleis klimaendringar kan gi nye sjukdommar og smittemønster hos planter og dyr og mellom dyr og menneske. Det er og eit mål å auke den forvaltningsretta forskinga på mattryggleik, og kunnskap som kan effektivisere forvaltninga si overvaking og kartlegging innanfor matområdet.

Regjeringa har som mål at rundt 20 pst. av omsetjinga av mat i dei norske matvarekjedene skal komme frå norske spesialitetar i 2020. Dette krev at det gjerast ein forskings- og innovasjonsinnsats for å produsere, dokumentere og synleggjere norske spesialitetar og gjere produkta tilgjengelege for forbrukarane. Forskinga skal òg avdekkje eventuelle strukturelle og teknologiske forhold som verkar inn på omsetjinga.

Tre og energi

Det er eit mål å auke forsking og utvikling på fornybare energikjelder og på karbonfangst og -lagring, i tråd med klimaforliket og St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.

Det er eit mål å auke uttak og bruk av biomasse frå skog, samt auke næringa si konkurranseevne gjennom berekraftig produksjon. Forsking på biodrivstoff vil bli sett i samanheng med strategi for FoU og støtte til demonstrasjonsanlegg for andregenerasjons biodrivstoff, som er under utarbeiding. Forskingsinnsatsen innanfor biovarme, biogass og biodrivstoff vil bli vidareført.

Regjeringa har som mål at norsk forsking på bioenergi og innovativ bruk av tre skal vere på eit internasjonalt nivå, og at sektoren aktivt søkjer internasjonalt samarbeid.

Det bør forskast meir på tre som kjelde til verdiskaping og sysselsetjing i Distrikts-Noreg. Regjeringa har som mål å auke bruken av tre, mellom anna ved å utnytte tre i industrien betre, og ved å stimulere til bruk av tre som byggjemateriale.

Tenester

Regjeringa har som mål å auke omfanget av og innovasjonsgraden i grønt reiseliv i Noreg. I 2010 skal særleg forsking på korleis offentlege rammevilkår påverkar moglegheitene for næringsverksemd i verna område og randsonene prioriterast.

Regjeringa har satsa stort på Inn på tunet-tenester, og det har dei siste åra vore ein monaleg auke i tilbydarar av slike tenester. Framveksten av desse tenestene aukar behovet for kunnskap om effekten av Inn på tunet-tilbod og hindringar og moglegheiter innanfor næringa.

Regjeringa har som mål å auke kunnskapen om bedrifts- og samfunnsøkonomiske vinningar av Inn på tunet-tenester i 2010. Det er òg viktig med forsking på vellykka samarbeidsløysingar i næringa, modeller for undervisningsopplegg på garden samt kunnskap om nye og innovative organisasjonsmodellar for slike tenester.

Miljø og ressursforvaltning

Regjeringa har som mål å auke kunnskapen og dokumentasjonen om foredling og genetisk variasjon.

Det er eit mål å redusere klimagassutsleppa frå landbruket. Det trengs derfor meir forsking om utsleppa frå sektoren og korleis desse kan reduserast, mellom anna kunnskap som aukar forståinga for karbonet og nitrogenet sitt omløp.

Det er eit mål å stoppe nedbygging av dyrka jord og oppretthalde norsk kulturlandskap. Det er derfor nødvendig med forsking på endringar i utbyggingsmønster og forholdet mellom langsiktig jordvern og utbyggingsinteresser.

Det er eit mål å redusere mengda av matavfall og finne miljøvennlege måtar å nytte avfallet på.

Det er eit mål å auke innanlands oppdrett av fisk i ferskvatn. Det er behov for å auke konkurranseevna og lønnsemda i norsk ferskvatnsoppdrettsnæring og redusere næringa sin påverknad på miljøet.

Landbruk og samfunn

Matvarekjedene har ein sentral rolle i forhold til kva slags matvarer som er tilgjengeleg for forbrukarane. Forsking på korleis desse kjedene påverkar tilbodet av matvarer til forbrukarane skal prioriterast. Forsking på korleis kjedene påverkar pris, både overfor bøndene og forbrukarane, skal òg prioriterast.

Problemstillingar som mattryggleik, sikker tilgang på mat og tilgang på sunn mat, krev samfunnsfagleg kompetanse. Det er eit mål at denne kompetansen skal vere meir tilgjengeleg og betre utnytta.

Forsking på korleis Noreg kan påverke og bli påverka av internasjonale handelsavtaler, EU sin felles landbrukspolitikk og internasjonale konkurranseforhold skal prioriterast. Det er eit mål at denne kunnskapen alltid skal vere oppdatert. Forskinga skal gjere at måla i landbrukspolitikken blir ivaretekne ved å synleggjere korleis Noreg best kan tilpasse seg internasjonale forhold gjennom aktiv politikk.

Det er eit mål at konflikten rundt beitedyr og rovvilt blir minst mogleg, og det trengst derfor meir kunnskap om korleis ein kan kombinere interessene til landbruket og utmarksnæringane på den eine sida og interessene for å oppretthalde rovdyrbestanden på den andre sida.

Mål og strategiar

Hovudoppgåvene for landbruks- og matforskingsinstitutta er å tilby bruksretta forsking til næringsliv og forvaltning. Dei skal òg vere reiskap i den offentlege forskingspolitikken for å utvikle kunnskap på nasjonalt prioriterte område i arbeidsdeling og konkurranse med universitets- og høgskolesektoren, og dei skal gjere forvaltningsretta oppgåver og spesialiserte tenester for det offentlege.

Grunnløyvingar og strategiske instituttprogram for dei fem institutta som Landbruks- og matdepartementet har sektoransvar for, er omtalt i budsjettframlegg 2010 nedanfor. Nofima er òg eit sentralt forskingsinstitutt og samarbeidspartnar for landbruks- og matnæringa i Noreg. Sjå Prop. 1 S (2009-2010) for Fiskeri- og kystdepartementet for nærmare omtale av instituttet.

Landbruks- og matforskingsinstitutta

Bioforsk, jf. kap. 1112 post 51 og 52

Bioforsk er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og eit nasjonalt forskingsinstitutt innanfor landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Bioforsk har som mål å vere ein regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid. Instituttet skal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukarar og samfunn.

Bioforsk skal i 2010 halde fram med å vidareutvikle dei fire hovudbeina i deira faglege plattform:

• Næringsutvikling og verdiskaping innanfor landbruk og andre arealbaserte eller tilgrensande næringar

• Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord og vatn, men òg i høve til kulturlandskap og livsmiljø for menneske og husdyr

• Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkje knytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar, men òg i høve til biologisk/genetisk mangfald

• Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensiale og beredskapsomsyn

Bioforsk skal aktivt bidra med kunnskap for å fremje verdiskaping og berekraftig utvikling i fleire sektorar, men med eit særskilt ansvar for verdiskaping og nyorientering i norsk landbruk i vid forstand. Andre sektorar relatert til mellom anna samferdsel, busetjing, industri, kommunalteknikk, turisme og friluftsliv representerar vekstområde under utvikling. Ut over det har instituttet eit ansvar for å ivareta og forvalte tradisjonar og kompetanse av historisk karakter og av langsiktig nasjonal verdi. Forvaltningsretta FoU er ein viktig del av verksemda.

Bioforsk skal ha ein klar profil i høve til lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov og samtidig vidareutvikle og forsterke den internasjonale profilen og engasjementet sitt rundt klima- og miljøspørsmål og berekraftig forvaltning av naturressursar.

Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforskning)

Stiftelsen Bygdeforskning er eit nasjonalt forskingsinstitutt som skal gi fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan medverke til ei positiv utvikling på bygdene. Bygdeforskning har eit nasjonalt ansvar for å utvikle og ta vare på grunnleggjande forskingskompetanse innanfor bygdesosiologi og fleirfaglege bygdestudiar og fungere som eit godt synleg knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi.

Bygdeforskning skal leggje vekt på samfunnsvitskapleg kunnskapsutvikling og formidling særleg innanfor felta a) bygdeliv og kultur, b) ressursforvaltning, kulturlandskap og miljøspørsmål, c) næringsutvikling og landbruk, inkludert levekår, arbeidsmiljø og helse og d) matproduksjon og forbruk.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF), jf. kap. 1141 post 50

NILF er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, med eit kunnskapsmiljø innanfor landbruks- og matvareøkonomi og forvaltning av landbruks- og matressursar. NILF tek òg oppdrag relatert til fiskeri- og havbrukssektoren, med særskilt vekt på handelspolitiske spørsmål. Forskingsverksemda til NILF tek utgangspunkt i skisserte mål og oppgåver for instituttet.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analyse av verdikjeda for matvarer skal framleis vere sentrale fagområde for NILF i 2010. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader og endringar i handelspolitiske rammevilkår, og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon, vil vere aktuelle tema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt. Mellom anna skal instituttet medverke til auka kunnskap om samanhengen mellom landbruk, landbrukspolitiske mål og verkemiddel på den eine sida, og utslepp og opptak av klimagassar på den andre. Det trengs kunnskap om landbruket sine moglegheiter til å vere med på å løyse klimautfordringane i samfunnet. NILF skal òg medverke til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa.

Norsk institutt for skog og landskap, jf. òg kap. 1141 post 52

Norsk institutt for skog og landskap er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter. Instituttet blei etablert 1.7.2006 ved samanslåing av Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar. Forskinga ved instituttet skal dekkje behov for kunnskap om skog, jord, utmark og landskap. Forskinga dekkjer heile den skogbaserte verdikjeda frå genetikk og foredling, skogskjøtsel, driftsteknikk og logistikk, til treteknologi og økonomi.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført, og etter kvart veks det òg fram forsking på område som arealbruk og landskap. I tillegg til løyvinga over denne posten, får instituttet midlar over kap. 1141 post 52. Ved etableringa av Norsk genressurssenter ved instituttet i 2007 er det lagt til rette for koordinert og styrkt aktivitet på genressursområdet.

Departementet legg særskilt vekt på områda berekraftig økonomisk utnytting av ressursane i skog og utmark og utvida analysar av dei komplekse, dynamiske og sårbare økosystema. Kompetansen innanfor dei meir tradisjonelle felta må tilpassast aktuelle problemstillingar, og det er viktig med god kontakt og samarbeid med mellom anna skognæringa. Dei faglege prioriteringane må generelt tilpassast moglegheitene for inntekter, noko som ber med seg at forholdet til eksisterande og nye kundar og brukarar må vidareutviklast. Samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar, både her i landet og utanlands, er nødvendig. Det skal leggjast stor vekt på samarbeid med dei miljøretta forskingsinstitutta.

Veterinærinstituttet, jf. òg kap. 1112 post 50

Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter og er eit nasjonalt forskingsinstitutt innanfor dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mattryggleik. Instituttet har som mål å vere ein nasjonal og internasjonal leverandør av kunnskap og kompetanse innan mattryggleik og helse og velferd hos dyr og fisk. Slik kunnskap er grunnlag for vedtak i forvaltninga og støtte til utvikling av ulike samfunnssektorar.

Instituttet skal særleg leggje vekt på forvaltningsretta forsking innanfor sine kjerneområde patologi, mikrobiologi, immunologi, kjemi, toksikologi og epidemiologi.

Endra klima- og miljøforhold vil krevje enda betre beredskap mot nye dyresjukdommar og zoonosar.

Veterinærinstituttet må prioritere forsking på diagnostiske, analytiske og epidemiologiske metodar, med sikte på å gi forvaltninga betre grunnlag for å kunne ta rette avgjersler. Vidare må instituttet leggje stor vekt på internasjonalt samarbeid og deltaking i internasjonale forskingsprosjekt, samt å ivareta arbeid knytt til blå/grøn sektor.

Resultatrapport 2008

Departementet har arbeidd med å utvikle eit system for mål- og resultatstyring, og ein del data ligg føre for 2008. Departementet vil i samarbeid med institutta arbeide vidare for å forbetre systemet og skaffe fram sikrare data.

Dei fem landbruks- og matforskingsinstitutta hadde samla eit positivt driftsresultat i åra 2004, 2007 og 2008, men hadde eit driftsunderskott i åra 2005 og 2006. Driftsinntektene har auka frå 659 mill. kroner i 2004 til 950 mill. kroner i 2008 (ekskl. finansinntekter og ekstraordinære inntekter). Institutta sine samla driftsinntekter kjem frå ulike kjelder, og det er store skilnader mellom institutta sin finansieringsstruktur.

I 2008 kanaliserte Noregs forskingsråd totalt 234 mill. kroner til dei fem institutta, ein auke frå 184 mill. kroner i 2004. Denne løyvinga, som del av dei totale driftsinntektene til institutta, har vist ein reduksjon i perioden, frå 28 pst. i 2004 til 25 pst. i 2008. Basisløyvingane (grunnløyving og strategiske instituttprogram) frå Noregs forskingsråd, som del av dei samla driftsinntektene, er òg redusert dei siste fem åra, frå 20 pst. i 2004 til 16 pst. i 2008.

Institutta har i 2008 hatt oppdragsinntekter frå offentleg forvaltning på om lag 132 mill. kroner, frå næringslivet på om lag 117 mill. kroner og frå utlandet på knappe 21 mill. kroner. Inntekter frå offentleg forvaltning og inntekter frå utlandet, som del av dei samla driftsinntektene utanom basisløyvingane og løyvingar til nasjonale oppgåver og forvaltningsretta oppgåver, har vist ei auke i perioden 2004 til 2008. Det er ein svak nedgang i inntekter frå næringslivet i perioden. Landbruks- og matdepartementet vil saman med Noregs forskingsråd følgje nøye med på utviklinga framover.

For ein fullstendig oversikt over nøkkeltal for dei nettobudsjetterte verksemdene for 2008, basert på kontantprinsippet, vises det til Del III.

Personalressursane utgjorde i 2008 1 023 årsverk, ein auke på 122 frå 2004. 47 pst. er klassifisert som forskarårsverk. Dette er ein auke frå 43 pst. i 2004. Om lag 60 pst. av forskarane har doktorgrad. Delen av kvinnelege forskarar har auka frå 36 pst. i 2004 til 42 pst. i 2008. I alt 62 doktorgradsstipendiatar hadde arbeidsplass ved institutta i 2008, av desse var 40 kvinner. Det blei avlagt 19 doktorgradar der tilsette ved institutta var rettleiar for stipendiaten, av desse var 12 kvinner.

I dialogen med institutta har Noregs forskingsråd fokusert på publisering i internasjonale tidsskrift. Fleire av institutta har innført ulike incentivordningar for å fremje internasjonal publisering. Rapporteringa av vitskapeleg publisering er endra frå 2007, og tal frå tidlegare år kan ikkje samanliknast direkte. Det blir no berekna publikasjonspoeng. Dei fem landbruksinstitutta hadde eit snitt på 0,43 publikasjonspoeng pr. forskarårsverk i 2008, medan talet var 0,47 i 2007.

Bioforsk

Den positive utviklinga frå dei siste åra er ført vidare i 2008, og Bioforsk hadde i 2008 eit positivt driftsresultat på 4 mill. kroner. Instituttet har i 2008 nytta 83,9 mill. kroner i basisløyving frå Noregs forskingsråd. Dette er ein auke på 6,1 mill. kroner frå 2007. Basisløyvinga har i heile perioden 2004-2008 vore på mellom 20 og 22 pst. av dei samla driftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet var i 2008 400, ein nedgang på 53 frå 2004. Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverk var 57 pst. i 2008, medan det i 2004 var 45 pst. Bioforsk hadde i 2008 åtte strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var to nye i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.

Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforskning)

Etter arbeid med omstilling og eit mindre driftsunderskott i 2007, var resultatet i 2008 igjen positivt. Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd var på 7,4 mill. kroner i 2008, ein nedgang på 0,6 mill. kroner frå 2007. Basisløyvinga har i perioden 2004-2007 variert mellom 36 og 41 pst. av dei samla driftsinntektene til instituttet, men var i 2008 på 32 pst. Talet på årsverk ved instituttet var 20 i 2008, det same som i 2004, etter at talet på årsverk i åra 2005-2007 var 22. Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverk var 77 pst. i 2008, medan det i 2004 var 79 pst. Bygdeforsking hadde i 2008 to strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)

NILF har hatt driftsoverskott kvart år i perioden 2004-2008. Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd var på 8,2 mill. kroner i 2008, ein nedgang på 1 mill. kroner frå 2007. NILF har lagt stor vekt på å nytte basisløyvinga til forskarutdanning, kompetanseutvikling, nettverksbygging og meritterande forsking. Basisløyvinga har i perioden 2004-2008 gått ned frå 21 pst. av samla driftsinntekter i 2004 til 17 pst. i 2008. Talet på årsverk ved instituttet var 63 i 2008 medan det i 2004 var 65. Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverk var 56 pst. i 2008, medan det i 2004 var 79 pst. NILF hadde i 2008 tre strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var eitt nytt i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap har vore gjennom ein fase med etablering og hadde driftsunderskott i 2007. Det siste året har utviklinga vore positiv og det var eit driftsoverskott på 0,5 mill. kroner for 2008. Instituttet nytta ei basisfinansiering på 35,4 mill. kroner frå Noregs forskingsråd i 2008, ein auke på 3,3 mill. kroner frå 2007. Basisløyvinga til Norsk institutt for skog og landskap i 2008 utgjorde om lag 19 pst. av dei samla driftsinntektene, same del som i 2007. Talet på årsverk ved instituttet var i 2008 på 204, ein auke på 2 frå 2007. Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverk var 60 pst. i 2008, medan det i 2007 var 63 pst. Norsk institutt for skog og landskap har i 2008 hatt fem strategiske instituttprogram som del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var to nye i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.

Veterinærinstituttet

Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd blir brukt til langsiktig oppbygging og vedlikehald av den vitskaplege kompetansen ved instituttet. Instituttet nytta ei basisfinansiering på 16,3 mill. kroner frå Noregs forskingsråd i 2008, som er same ramme som i 2006. I 2007 nytta instituttet ei basisløyving på 19,5 mill. kroner grunna høg aktivitet i strategiske instituttprogram. Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd utgjer ein liten del av dei totale driftsinntektene til instituttet, og har vore på 6-8 pst. i perioden 2004-2008. Talet på årsverk ved instituttet har auka frå 266 i 2004 til 336 i 2008. Talet på forskarar i høve til totale årsverk har auka frå 33 til 43 pst. i perioden. Veterinærinstituttet har i 2008 hatt fire strategiske instituttprogram som ein del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av desse var eitt nytt i 2008 og eitt blei avslutta i 2008. Eitt av dei strategiske instituttprogramma er innanfor sektoren til Fiskeri- og kystdepartementet.

Budsjettframlegg 2010

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 181,1 mill. kroner som basisløyving til forskingsinstitutt, fordelt på grunnløyving og strategiske instituttprogram, med meir. Ut over dei 5 institutta som departementet har sektoransvar for, får òg Nofima midlar til strategiske instituttprogram i 2010 innanfor denne løyvinga. Nofima Mat er eit viktig institutt for utvikling av norsk mat- og næringsmiddelproduksjon, og skal i denne samanheng leggje stor vekt på synergiar mellom grøn og blå sektor.

Basisløyvingar til forskingsinstitutt

Det er innført eit nytt basisfinansieringssystem for instituttsektoren frå og med 2009. Fiskeri- og kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet er felles ansvarleg departement for grunnløyvingane til primærnæringsarenaen. Ei felles finansiering og oppfølging krev ei budsjettmessig lik handtering av primærnæringsarenaen frå dei ansvarlege departementa. Den statlege basisfinansieringa av forskingsinstitutta består av grunnløyving og strategiske løyvingar. Grunnløyvinga består av ein fast del og ein resultatbasert del. Ein del av grunnløyvinga skal fordelast etter resultatindikatorane vitskapeleg publisering, samarbeid med universitet og høgskolar (avlagte doktorgradar og bistillingar), internasjonale inntekter, inntekter frå Noregs forskingsråd og nasjonale oppdragsinntekter. Alle indikatorane skal bli vekta mot ein relevanskomponent som består av summen av internasjonale inntekter, forskingsrådsinntekter og nasjonale oppdragsinntekter som del av samla forskingsinntekter ved institutta (ekskl. finansinntekter).

Berre nye midlar blei fordelt etter resultat i 2009. Frå 2010 skal delar av eksisterande grunnløyving bli omfordelt etter oppnådde resultat, og regjeringa tok sikte på ei omfordeling på 10 pst. av grunnløyvinga dette året. Når det gjaldt primærnæringsarenaen tok regjeringa atterhald om å vurdere verknadene etter det første året før nivået på omfordeling av eksisterande grunnløyving blei fastsett. Basert på ei vurdering av verknadene etter det første året, vil 2,5 pst. av grunnløyvingsramma for primærnæringsinstitutta nyttast til resultatbasert omfordeling i 2010. Dette er nødvendig for å gi institutta meir tid til å omstille seg til det nye systemet. Omfordelingsdelen vil bli vurdert på nytt i 2011. Landbruks- og matdepartementet set av 163,350 mill. kroner til basisløyving innanfor primærnæringsarenaen for 2010.

Inntil 30 pst. av basisløyvinga på fordelingsarenaen for primærnæringsinstitutta skal nyttast til strategiske instituttløyvingar for å ivareta langsiktig kompetanseheving og kunnskapsoppbygging ved institutta på område av spesiell interesse for sektoren. Kontraktar om strategiske instituttprogram som institutta har inngått skal i hovudsak gå som avtalt òg etter overgang til ny basisfinansieringsordning. Nye strategiske satsingar kan først lysast ut når alle institutta på arenaen har avslutta dei vesentlegaste kontraktane om strategisk instituttprogram frå den tidlegare ordninga, dvs. tidlegast frå 2011. Som hovudregel skal dei strategiske løyvingane lysast ut i regi av Noregs forskingsråd. Berre unntaksvis, og når faglege vurderingar tilseier at berre eitt institutt kan ta på seg oppdraget, kan sektordepartementa tildele midlar direkte til eit institutt.

Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellom dei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonane er ein føresetnad for rasjonell utnytting av ressursane. Departementet føreset at institusjonane framleis legg stor vekt på auka samarbeid seg imellom.

Forsking og auka kunnskap er sentrale, både for næringsutvikling og for forvaltning av naturressursane i fjellregionane i Noreg. Departementet vil følgje opp St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken og bidra til at Bioforsk vidareutviklar kompetansen i avdelinga ved Løken i Valdres i tråd med fjellbygdene sine behov. Bioforsk skal nytte midlar til strategisk posisjoneringsarbeid og kompetanseutvikling.

Løyvinga fordelt mellom grunnløyving, strategiske instituttprogram m.m.

Grunnløyvingar til forskingsinstitutt

Grunnløyvingane skal gå til aktivitetar som er sentrale for forskinga ved institutta, slik som langsiktig kompetanseutvikling, fagleg fornying, rekruttering, forsking innanfor institutta sine kjerneområde, vitskapleg utstyr, kvalitetssikring, nettverksbygging, publisering og formidling.

Strategiske instituttprogram

Noregs forskingsråd tildeler strategiske program til institutt og forskingsmiljø ved universitet og vitskaplege høgskolar innanfor Landbruks- og matdepartementet sitt sektoransvar. Målet er å skape forskingsmiljø av høg kvalitet gjennom målretta grunnleggjande forsking, brukarretta forsking og kompetanseoppbygging, slik at dei kan utvikle seg til gode reiskap for forsking, forvaltning og næringsliv innanfor sektoren. Programma skal føre til fagleg styrking og spesialisering innanfor område som er aktuelle for næringsutvikling. Forskarutdanning skal vere eit sentralt element i programma. Gjennom strategiske program kan ein medverke til ei god arbeidsdeling og eit godt samarbeid mellom FoU-miljøa med sikte på arbeid på tvers av ulike fag- og institusjonsgrenser og betre utnytting av den samla spisskompetansen innanfor landbruks- og matforskinga.

Dei strategiske programma skal brukast til å utvikle kompetanse innanfor prioriterte forskingsfelt og felt der det er behov for rekruttering, og til å etablere og vidareutvikle faglege tyngdepunkt.

Det er vidare sett av midlar til medlemskap i Nordiske jordbruksforskarar si foreining (NJF). NJF er eit forum for personar som er knytt til landbruksvitskapleg forsking, undervisning og rettleiing i Norden. Målet er å fremje jordbruksforskinga og formidle resultata gjennom utvikling av samarbeid mellom jordbruksforskarar i Norden.

Mål og strategiar

I tråd med Stortinget sitt vedtak ved behandlinga av etableringa, vil hovudtiltaka vere:

• effektivisering ved at talet på årsverk blir redusert med i underkant av 10 pst., faktureringsgraden auka med 5 pst., utnytting av IT blir betra og fellestenester blir samordna i større grad

• samlokalisering ved å flytte FoU-verksemd og leggje ned einingar

• betre utnytting av infrastrukturen

• ekstern bistand til omstilling for å redusere driftskostnader og bidra med ei reell effektivisering i tillegg til årsverkreduksjonen

Resultatrapport 2008

Talet på årsverk er dei tre fyrste åra i omstillingsperioden redusert med 33, noko som svarar til i overkant av 8 pst. av totalt tal årsverk. I dag er det ei større utfordring å skaffe og behalde kompetent arbeidskraft enn å redusere den, og av den årsak er bemanninga auka med fire årsverk frå 2007 til 2008.

I 2008 var 3 personar på ventelønn mens 12 personar fikk sluttavtaler.

Faktureringsgraden aukar kvart år, men ein har framleis ikkje nådd målet om ein auke på fem pst. frå 2006. Utvikling av eigna IT-verktøy er gjennomført, men dette er ein kontinuerleg prosess som vil halde fram i åra framover.

Verksemda ved Kise er i 2008 flytt til Apelsvoll. Det blir arbeidd med sal av Kise, noko som har teke lang tid mellom anna grunna ei rekkje klausular knytt til jordeigedommen.

Sæter i Tynset blei lagt ut for sal hausten 2008, og salet blei gjennomført vinteren 2009.

Kvithamar i Stjørdal skal halde fram på same staden, men med ein redusert bygningsmasse tilpassa FoU-verksemda på staden. Det blir arbeidd med sal av delar av bygningsmassen.

Òg ved andre einingar er bygningar som ein ikkje treng i FoU-verksemda selde og noko areal er forpakta bort. Dette vil vere ein kontinuerleg prosess òg ut over omstillingsperioden.

FoU-verksemda ved Vågønes er i 2008 flytt til Mørkved og er dermed lokalisert saman med Høgskolen i Bodø og Nordlandsforskning. Framtidig bruk av eigedommen Vågønes er vurdert i samarbeid med lokale og regionale styresmakter og næringsinteresser, og det er mellom anna foreslått å etablere eit økologisk mjølkeproduksjonsbruk på Vågønes og Nordland fylke sin eigedom Bodin. Dette arbeidet blir følgt opp i 2009.

Styret i Bioforsk vedtok i 2008 at Løken i Austre Slidre framleis skal oppretthaldast som eigen eining med vekt på FoU for fjellregionen.

Budsjettframlegg 2010

Omstillingsperioden blir avslutta i 2009. Bioforsk sine plikter i forhold til omstillingsperioden er for 2010 og framover avgrensa til sluttavtaler i nokre fall til hausten 2011, og ventelønn i nokre fall til 2021.

Resultatrapport 2008

Frå og med 2007 har Landbruks- og matdepartementet fordelt det meste av løyvinga til organisasjonane direkte i departementet sin St.prp. nr. 1. I 2008 blei det fordelt 20,467 mill. kroner til 20 organisasjonar, jf. tabellen under.

Budsjettframlegg 2010

Landbruks- og matdepartementet gjer framlegg om ei løyving på 20,447 mill. kroner jf. tabellen under. I prioriteringa er det lagt vekt på at organisasjonane skal vere landsdekkjande. Organisasjonar som arbeider med barn og unge og med departementet si kjerneverksemd har blitt prioriterte.

Mål og strategiar

Noreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonalt samarbeid for å løyse grenseoverskridande skogpolitiske utfordringar og å betre forvaltninga av skogane i verda. FN sitt skogforum er ein viktig arena for dette. Noreg leier no samarbeidet under Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa (MCPFE). MCPFE samlar dei europeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivillige organisasjonar om strategiar for å møte utfordringar og moglegheiter som skogsektoren i Europa står framfor. MCPFE legg òg til rette for ei regional oppfølging av det globale samarbeidet om berekraftig skogforvaltning. Noreg sin posisjon gir større moglegheiter for å påverke det europeiske skogpolitiske arbeidet dei kommande åra. Noreg vil i leiarskapsperioden sin arbeide for å styrkje MCPFE som politisk prosess.

Resultatrapport 2008

Over posten blei det løyvd midlar knytt til internasjonalt skogpolitisk arbeid. Løyvinga blei i hovudsak nytta til arbeid innan Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg overtok leiinga av koordineringa av prosessen etter ministerkonferansen som blei arrangert i Warszawa i november 2007 i samarbeid mellom Polen og Noreg. Det er etablert eit sekretariat som er lagt til Norsk institutt for skog og landskap på Ås. Noreg støttar finansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent, som i 2008 var 60 pst. av det samla budsjettet for sekretariatet. Departementet har òg løyvd midlar til ei uavhengig vurdering av resultat og måloppnåing i det skogpolitiske samarbeidet i Europa, noko som venteleg vil gi nyttige innspel i arbeidet fram mot ein ministerkonferanse om skog i Noreg.

Løyvinga blei òg nytta til å støtte Noreg sin medverknad i United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomité som legg til rette informasjon og statistikk om blant anna skogressursane og marknadsforhold for skogprodukt. Departementet gav tilskott til norske institusjonar og organisasjonar som tek del i dette arbeidet.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om 7,9 mill. kroner til internasjonalt skogpolitisk samarbeid og anna. Posten må sjåast i samanheng med kap. 4138 post 01 Refusjonar m.m.

Løyvinga vil i hovudsak bli nytta til arbeidet med Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa, som er den sentrale arenaen for samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg har tatt del i koordineringa og leiinga av MCPFE sidan 1998 og støttar finansieringa gjennom ein årleg kontingent. Som leiar for MCPFE held Noreg eit sekretariat for prosessen fram til ein ministerkonferanse i Noreg om to til tre år. Dette sekretariatet er organisatorisk knytt til Norsk institutt for skog og landskap, som får midlar over denne posten til drift av sekretariatet.

I tråd med innarbeidd praksis skal budsjettet som sekretariatet treng for å drifte prosessen finansierast av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppa for MCPFE. Som leiar vil Noreg sin obligatoriske kontingent vere om lag 60 pst. av det samla budsjettet i 2010. Dei andre landa i koordineringsgruppa er Polen, Spania, Slovakia og Tyskland, som vil finansiere dei resterande 40 pst.

I lys av Noreg si leiarrolle i MCPFE, ser departementet det òg som viktig å medverke til prosjekt, møter og anna som følgjer av denne prosessen. Noreg vil i 2010 mellom anna støtte arbeidet med vurdere moglegheitene for eit meir forpliktande skogpolitisk samarbeid i Europa.

Noreg vil få hovudansvaret knytt til gjennomføringa og finansieringa av neste ministerkonferanse om skog i Europa. Arbeidet med å førebu ein slik konferanse er svært krevjande, og blir meir intensivt etter som tida for konferansen nærmar seg. Noreg deltek òg i ei rekkje andre fora for internasjonalt samarbeid om skogspørsmål. Løyvinga vil derfor òg bli nytta til Noreg sin medverknad på nokre av desse områda. Med sikte på å nytte kompetanse og kunnskap i Noreg på ein effektiv måte i internasjonalt samarbeid, er det aktuelt å bruke løyvinga til oppdrag og anna til norske institusjonar og organisasjonar.

Mål og strategiar

Det er nødvendig med god kunnskap om og godt oversyn over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd. Over post 70 gir Landbruks- og matdepartementet støtte til miljøtiltak og ressurskunnskap i jordbruket og skogbruket.

Resultatrapport 2008

Resultatkontroll og overvaking under Jordsmonnovervakingsprogrammet (JOVA) blei ført vidare i 2008 med 3,6 mill. kroner. Gjennom JOVA blir tap av jord, næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksareal kartlagt Dette er eit langsiktig program som gir verdifull kunnskap om avrenningsforhold og som kan vise trendar i utviklinga. Informasjonen blir mellom anna nytta til vidareutvikling og målretting av miljøverkemidla i jordbruket, i oppfølginga av vassdirektivet, og til nasjonal og internasjonal rapportering. Vidare gir det rom for å måle og rekne ut effektar av tiltak for å redusere næringssaltavrenning og anna forureininga frå jordbruket.

Dei siste åra er det vist høgare tap av nitrogen, fosfor og jord frå fleire av overvakingsfelta i JOVA-programmet. Dette heng truleg saman med auka avrenning som følgje av auka nedbør og meir intensive nedbørepisodar. Det er òg funne restar frå plantevernmiddel, noko som gir grunn til framleis å følgje nøye med på utviklinga.

Modellarbeid med rapportering av utslepp av lystgass, som er eit særskilt prosjekt utanom JOVA, er forsinka. Endeleg rapportering er venta i 2009.

Statistisk sentralbyrå gir årleg ut ein rapport om jordbruk og miljø der miljøstatusen og effekten av verkemidla blir synleggjort. Rapporten blir finansiert med 0,5 mill. kroner frå kap. 1139 post 70. Dei siste åra er rapporten blitt utvikla vidare slik at den betre skal dekkje behovet for data hos lokal og regional forvaltning. Rapporten blir òg tilpassa nye miljøutfordringar, mellom anna knytt til oppfølging av vassdirektivet. Vidare er det sett i gang arbeid for å utvikle rapportering knytt til klimautfordringar. Ramma for arbeidet knytt til klima var 0,4 mill. kroner i 2008.

Departementet er med i Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald. Det er eit mål å drive eit aktivt og berekraftig skogbruk som gir auka opptak av CO₂, og som gir grunnlag for meir bruk av klimavennlege treprodukt og bioenergi. Kunnskap om skogressursane og det biologiske mangfaldet er nødvendig for å kunne drive eit berekraftig skogbruk. Tilskottet til auka kunnskap om trua arter i det nasjonale programmet er ført vidare, og prosjektet har samarbeidd nært med Artsdatabanken for å bidra best mogleg til eit betre kunnskapsgrunnlag for raudlista. Dette er viktig, mellom anna fordi auka aktivitet i skogbruket krev god kunnskap om sårbar natur. Vidare er det gitt støtte til prosjektet Naturtypar, der kartlegging og overvaking av biologisk mangfald i kulturlandskap inngår. Innsatsen her er viktig for mellom anna å kunne målrette innsatsen i jordbruket sitt kulturlandskap når det gjeld drift og skjøtsel av viktige lokalitetar og landskap. Kartlegging og overvaking av framande organismar blei ført vidare i 2008. Tilstandsvurdering og tiltak for bevaring av biologisk mangfald må byggje på kunnskap mellom anna frå Nasjonalt program. I tillegg har departementet vore med på å støtte arbeidet som blir gjort av den nasjonale Artsdatabanken. Til saman blei 1,55 mill. kroner løyvd til desse tiltaka under Nasjonalt program i 2008.

Arbeidet med produksjon av digitale markslagskart er ein del av eit større prosjekt som det blei løyvd 1,325 mill. kroner til over denne posten. Arbeidet blei òg finansiert over jordbruksavtalen, jf. kap. 1150, og over kap. 1141 post 52

Kunnskap og kompetanse om plantevern hos brukarane og rettleiingstenesta er viktig for å redusere både bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel. I 2008 blei det løyvd 0,8 mill. kroner til Bioforsk til gjennomføring av informasjonstiltak innanfor plantevernområdet. Midlane har mellom anna blitt nytta til formidling av kunnskap til brukarane, rettleiingstenesta og allmenta, til deltaking på markdagar og møte og til eit arkiv med bilete.

Frå posten blei det løyvd midlar til informasjonstiltak i samband med opninga av Svalbard globale frøhvelv, jf. rapporteringa under post 71.

Posten er òg nytta til å finansiere resultatkontroll i skogbruket. Kontrollen er knytt til overvaking av utviklinga av skogtilstanden, og planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak i skog, slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging, jf. nærmare omtale under kap. 1150. Resultatkontrollen krev innsats frå kommunane og Fylkesmannen, og resultata blir samordna fagleg av Norsk institutt for skog og landskap i nær kontakt med Statens landbruksforvaltning.

Landbruks- og matdepartementet gav òg i 2008 støtte til vidare utvikling av eit standardisert og godt dokumentert miljøregistreringsopplegg knytt til biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringar i skog (MiS). I tillegg omfattar MiS-prosjektet ein kulturminnedel, og totalt blei det tildelt 5,7 mill. kroner til dette arbeidet. Resultata blir òg mellom anna brukt i arbeidet med naturtypekartlegging i kommunane, som grunnlag for å vurdere område for frivillig vern og i oppfølginga av den reviderte Levende Skog-standarden. Tilskottet til miljøinformasjonstiltak på Hirkjølen blei vidareført. MiS-prosjektet er lagt til Norsk institutt for skog og landskap, og instituttet har i 2008 publisert resultat frå arbeidet, henta inn kunnskap for å forbetre registreringane og arbeidd med praktisk oppfølging av miljøregistreringsarbeidet. Miljøregistreringane blir i hovudsak gjort samtidig med andre ressursregistreringar i samband med at det blir laga skogbruksplanar for skogeigedommane. Det er til no gjennomført miljøregistreringar på om lag 65 pst. av det produktive skogarealet. Det er òg gitt støtte til Artsdatabanken sitt arbeid for å finne ein fagleg og god metode for å gjere risikovurderingar omkring framande treslag som eit utgangspunkt for ei revidert Svarteliste i 2011.

Arbeidet med å utvikle gode opplegg for å registrere kulturminne i skog (MiS-kulturminne) blei òg ført vidare i 2008 av Norsk institutt for skog og landskap. Delprosjektet er finansiert med 0,6 mill. kroner over post 70 og har medverka til å auke kunnskapen om kulturminne blant skogeigarane og samarbeidd med fylkesmenn og takstselskap om kulturminne i skog. Prosjektet har òg teke del i 3Q-prosjektet, eit program for systematisk overvaking av kulturlandskapet, med registrering av kulturverdiar i utmark.

Miljøarbeidet i skogbruket krev høg kompetanse i heile sektoren. Landbruks- og matdepartementet støtta derfor i 2008 ein del prosjekt, møte og konferansar for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk.

Arbeidet med opprydding etter tidlegare DDT-deponi ved norske skogplanteskolar er ikkje fullstendig avslutta fordi arbeidet med fjerning av forureining under vatn og i strandsona mot Ørsjøen er krevjande.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,655 mill. kroner på post 70 for 2010 og legg opp til ei fordeling av midlane over posten slik tabellen under viser.

I 2010 vil departementet føre vidare arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Betre kunnskap er ein føresetnad for berekraftig areal- og ressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltak blir finansiert både over dette kapitlet og over kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet.

JOVA-programmet er eit verkemiddel for god kontroll med avrenning og forureining av vatn og vassdrag. Programmet blir ført vidare i 2010. Jordsmonnovervakinga gir òg nødvendig tilleggsinformasjon om korleis plantevernmiddel oppfører seg under norske forhold. Jordsmonnovervakinga er viktig for å følgje opp EUs vassdirektiv på ein kostnadseffektiv måte. Det er mellom anna nødvendig med betre kunnskap om avrenning av næringsstoff knytt til lokale forhold og ulik driftspraksis i landbruket.

Over posten vil Landbruks- og matdepartementet støtte arbeidet som er starta opp i år og som skal gå over tre år for å utvikle betre berekningsmodellar for avrenning av næringsstoff i små nedbørsfelt og utvikle rapportering knytt til effektar av miljøtiltak. Dette gjeld særleg fosfor som kan føre til alvorleg forureining av vassdrag og til oppblomstring av giftige algar. Det er òg behov for betre oversikt over nitrogensyklusen for betre å kunne setje inn tiltak for å redusere utslepp av klimagassar og avrenning av nitrat til vassdrag. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin rapport Jordbruk og miljø – resultatkontroll jordbruk gir grunnlag for å rekne seg fram til og gi ei fråsegn om effektar av miljøtiltaka slik at ein kan vurdere omfanget av miljøforbetringane og måloppnåing. Resultatkontrollen for miljøtilstanden i jordbruket blir gjort kvart år av SSB. Den fokuserer på miljøpolitiske resultatområde i samsvar med stortingsmeldingane om regjeringa sin miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand og følgjer opp Landbruks- og matdepartementet sin miljøstrategi. Rapporten gir òg grunnlag for nasjonal og internasjonal rapportering.

Resultatkontrollen vil bli utvikla vidare i samsvar med nye behov, og både oppfølginga av vassdirektivet og landbrukets klimaspørsmål vil leggje føringar for dette arbeidet.

Landbruks- og matdepartementet vil støtte arbeidet med å få fram god stadinformasjon som verktøy for arealplanlegging og ressursforvaltning gjennom tilskott til arbeidet med digitale markslagskart (DMK), jf. kap. 1141 og 1150.

Departementet legg vidare stor vekt på å betre kunnskapen om trua og sårbare arter slik at ein kan ta mest mogleg målretta omsyn til slike verdiar og slik at ein legg eit godt grunnlag for ei forbetra raudliste i 2010. Raudlista gir prognosar for risikoen arter har for å døy ut frå Noreg. Departementet vil arbeide med slike spørsmål både gjennom det nasjonale programmet for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og i direkte kontakt med faginstitusjonar som Norsk institutt for skog og landskap og Artsdatabanken

Arbeidet med nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald går inn i sitt avsluttande år i 2010. Vidareføring av aktivitetane innanfor Nasjonalt program vil bli vurdert fram mot budsjettforslag for 2011.

Det vil vere aktuelt å bruke midlar frå denne posten til informasjon og mindre prosjekt om jordvern, jordbrukets kulturlandskap og berekraftig forvaltning av biologisk mangfald og til markering av Naturmangfaldåret 2010. Departementet vil òg støtte prosjekt som kan bidra til å nå måla om redusert bruk av og redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel.

Regjeringa fører vidare satsinga på auka avverking av skog. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er det lagt vekt på at auka aktivitet i skogbruket er eit viktig tiltak i klimapolitikken. Det er nødvendig å vedlikehalde og utvikle skogressursane for å auke karbonbindinga i skog, og det er nødvendig å auke hogsten for å sikre ressursar til bioenergi og varig karbonbinding gjennom bruk av tre til konstruksjonar og anna. Aktiv og berekraftig utnytting av skogressursane er viktig for å sikre oppfylling av målet om auka utbygging av bioenergi med 14 TWh innan 2020. Skog- og utmarksareala er i tillegg sentrale for opplevingsturisme og ulike andre næringstiltak. Forsterka satsing på oppbygging av skog og uttak av energivirke, samt auka satsing på utmarksnæring, inneber krav om enda betre kunnskap om viktige miljøverdiar i skogen. Departementet vil derfor vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen og kan ta omsyn til desse.

Hovudinnsatsen til MiS-prosjekta vil i 2010 vere knytt til publisering, formidling og marknadsføring av relevant kunnskap. Prosjekta må òg yte fagleg bistand til departementet i konkrete tilfelle, som til dømes i nordiske samarbeidssaker, og leggje til rette oppdatert og tilgjengeleg kunnskap som kjem fram gjennom det arbeidet som blir gjort i MiS.

Partane i det store miljøprosjektet Levende Skog skal følgje opp dei endringane dei er blitt samde om ved revisjon av Levende Skog-standarden, og dette krev mellom anna ny kunnskap om biologisk viktige område. Slike område blir no òg registrert gjennom Landsskogtakseringen, noko som etter kvart gir ein god dokumentasjon på kva for ein status og utvikling miljøverdiar i skog har.

Departementet vil gi støtte til prosjekt for kunnskapsformidling og informasjonstiltak for eit berekraftig skogbruk. Slike tiltak vil omfatte tilskott til produksjon av informasjonsmateriell, seminar, kunnskapsoppbygging og samlingar, mellom anna retta mot offentleg og privat verksemd.

Mål og strategiar

Posten omfattar tiltak til styrking av arbeidet med å ta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursar i jord- og skogbruket.

Resultatrapport 2008

Koordineringa av det nasjonale arbeidet med genressursforvaltning er lagt til Norsk genressurssenter, som er ei eining ved Norsk institutt for skog og landskap. Det er gjort greie for verksemda i senteret under kap. 1141 post 52. Over post 71 blir det løyvd tilskott til tiltak og aktivitetar i genressursforvaltninga etter råd frå genressursutvala for plantar, skogtre og husdyr og på grunnlag av handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar i dei tre sektorane. Gjennom desse prosjekta har Genressurssenteret eit aktivt samarbeid med aktørane i genressursarbeidet. Resultat frå prosjekta gir verdifull informasjon til næringsaktørar og forvaltning, i tillegg til generell informasjon om genetiske ressursar til allmenta.

Tilskott på plantesektoren og på skogsektoren har gått til fleirårige prosjekt og oppgåver i samsvar med handlingsplanane. Mellom anna er det på plantesektoren gjort undersøkingar i timotei for nordisk foredling, utvikling av lokalsortar av fôrplanter og bruk av gamle sortar av korn i kornprodukt. På skogsektoren er det mellom anna laga ein framdriftsplan om etablering av genreservat for skogtre med utgangspunkt i eksisterande naturverneområde i samråd med Direktoratet for naturforvaltning.

I arbeidet med husdyrgenetiske ressursar er det gitt tilskott til drift av Genbanken for fjørfe, til ymse raseslag for trua nasjonale rasar og til drift av Kuregisteret for bevaringsverdige storferasar. Samtidig blei det starta samarbeid med Husdyrkontrollen om eit nytt Kuregister som venteleg vil effektivisere arbeidet. Kartlegging av sauerasane steigar og rygje er òg starta opp.

Verksemda til genressurssenteret som blei finansiert med 5,7 mill. kroner over dette budsjettkapitlet, har i monaleg grad auka kunnskapen om landbruket sine genressursar hos næringsaktørar, i forvaltninga og organisasjonane og hos allmenta gjennom brei mediedekning. Dette styrkjer medvitet om verdien som desse ressursane representerer og kor viktig det er å ha ei aktiv forvaltning av genressursane.

Svalbard globale frøhvelv er eit sikringstiltak for å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket, spesielt vekstar av stor verdi for den globale matforsyninga. Det spesialbygde fryselageret, som er lagt inn i permafrosten i fjellet og huser dublettar av frø frå heile verda, blei opna i februar 2008. Svalbard globale frøhvelv er komme i stand i samfinansiering mellom Utanriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Ansvaret for frølageret ligg til staten ved Landbruks- og matdepartementet, medan Statsbygg står for teknisk drift og vedlikehald og Nordisk genressurssenter – NordGen – har ansvar for dagleg drift. I tillegg blir det gitt både fagleg og økonomisk støtte frå Global Crop Diversity Trust (GCDT) til drifta av frølageret. Det er oppretta eit internasjonalt råd som overvaker verksemda.

I løpet av det første året i drift er meir enn 400 000 frøprøver frå 25 institusjonar i meir enn 20 land lagt inn i Svalbard globale frøhvelv. Midlane i 2008 gjekk til husleige og drift av frølageret, til ymse informasjonstiltak og til gjennomføringa av den høgtidelege opninga av Svalbard globale frøhvelv med ein internasjonal fagkonferanse og opningsseremoni.

Frå 2008 er det nordiske genressursarbeidet samla i NordGen som har sete med administrasjon og plantegenetisk verksemd i Alnarp, Sverige, medan faglege oppgåver knytt til husdyr og skogtre er samlokalisert med Norsk genressurssenter på Ås. Over post 71 fekk NordGen 1,35 mill. kroner i støtte til denne delen av verksemda.

Over posten blei det òg løyvd midlar til Stiftelsen Det norske arboret til arbeidet med samlingar av tre og busker eigna for norske forhold, og til formidlingsverksemd. Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Fjordhestsenter fekk støtte til arbeidet med dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest. Norsk Hjortesenter fekk tildelt midlar for å arbeide med å utvikle hjort som ressurs.

Det norske Skogfrøverk er ein sentral institusjon for leveransar av frø til norsk skogbruk, og institusjonen har òg viktig kompetanse når det gjeld genressursspørsmål knytt til trevekstar. Det overordna målet er å sikre ei landsdekkjande frøforsyning av høg kvalitet basert på berekraftig forvaltning av genressursane. Landbruks- og matdepartementet gav i 2008 økonomisk støtte til forvaltningsoppgåver som produksjon av frø, kontrolloppgåver etter forskrift om skogfrø og skogplanter, informasjons- og opplæringstiltak og utviklingsoppgåver knytt til frøproduksjonsanlegg med 4,15 mill. kroner over denne posten Departementet gav òg 1 mill. kroner i ekstraløyvingar til Det norske Skogfrøverk for å styrkje arbeidet med planteforedling i skogbruket. Dette er eit viktig arbeidsområde med tanke på verdiskaping og energi- og miljøgevinstar frå skog.

Det norske Skogfrøverk og Norsk institutt for skog og landskap samarbeider for å leggje til rette for optimal bruk av spisskompetansen desse institusjonane representerer. Departementet har dei siste tre åra styrkt det arbeidet som blir drive ved Det norske Skogfrøverk. Strategisk plan for skogfrøforsyning, planteforedling og bevaring av genetiske ressursar ligg til grunn.

Budsjettframlegg 2010

Posten omfattar tiltak knytt til styrking av arbeidet med å ta vare på genressursar. Departementet gjer framlegg om ei løyving på 19,9 mill. kroner, og legg opp til ei fordeling slik tabell 2.11 viser.

For å sikre biologisk mangfald og mattryggleik, livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar, er det grunnleggjande å ta vare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftig forvaltning av desse. Ved modernisering av landbruket, globalisering av produksjonen, auka press på leveområda til planter og dyr og anna tap av genetisk mangfald, kan genetisk materiale bli borte for alltid. I eit internasjonalt perspektiv truar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Dette hindrar òg vidare utvikling av eit berekraftig landbruk. Innan husdyrbruket dominerer nokre moderne produksjonsrasar i store delar av verda, og ein ser òg eksempel på at husdyrrasar har sjukdomsproblem og redusert fertilitet som eit resultat av einsidig avl på produksjonseigenskapar.

Klimaendringar er ei ny utfordring som vil krevje tilpassa plante- og dyremateriale. Noreg har ansvar for å forvalte sine genetiske ressursar på ein berekraftig måte, noko som mellom anna er stadfesta gjennom internasjonale konvensjonar og avtalar.

Over posten blir det løyvd midlar til tiltak og prosjekt for å følgje opp handlingsplanar for vern og berekraftig bruk av genetiske ressursar blant husdyr, planter og skogtre. Midlane skal gå til aktivitet både ved Norsk genressurssenter og eit stort tal samarbeidspartnarar. I tillegg til kartlegging av genetiske ressursar og nye bevaringstiltak på prioriterte område, skal det leggjast vekt på å stimulere næringsutvikling gjennom bruk av genetiske ressursar. Det skal òg leggjast vekt på meir generelle tiltak, som å klargjere rett og tilgang til genetiske ressursar, greie ut verknadene for genetiske ressursar av genmodifisering og bruk og utvikling av genetiske ressursar i eit endra klima. Løyvingane til genressurstiltak gjeld òg drift av Genbanken for fjørfe og tilskott til lag for arbeid med verneverdige rasar.

Posten omfattar òg samarbeid i internasjonale fora. Over posten er det satt av 0,5 mill. kroner til plantetraktatens fond for utbyttefordeling. Lovnaden Noreg ga ved opninga av Svalbard globale frøhvelv, om å gi ei årleg støtte frå 2009 som svarar til 0,1 pst. av verdien av årleg omsett såvare til plantetraktatens fond for utbyttefordeling, har fått stor merksemd internasjonalt. Lovnaden er gitt i erkjenning av den berekraftige bruken av plantegenetiske ressursar som blir drive av bønder i utviklingsland, og kva dette tyder for lokal mattryggleik. Lovnaden verka utløysande for at det kom midlar frå fleire land slik at det blei mogleg å tildele prosjektmidlar for første gong. Det verka òg til at møtet i styringsorganet til traktaten i juni 2009 blei einig om ein finansieringsstrategi for fondet for å oppfylle målet om rettferdig fordeling av utbytte frå bruk av genetisk mangfald.

Noreg vil vidareføre rolla si som brubyggjar i dei internasjonale forhandlingane om genressursar innan Konvensjonen om biologisk mangfald, FAO sin kommisjon for genetiske ressursar innan mat og landbruk og den internasjonale plantegenetiske traktaten. Det vil bli arbeidd for å få auka tilslutning frå OECD-land om støtte til plantetraktatens Benefit Sharing fond og for at det blir auka internasjonalt merksemd på behovet for auka ressursar til foredling av matplanter som er tilpassa område som kan bli råka av dramatiske klimaendringar.

Det er òg viktig å ta del i nordisk og europeisk samarbeid om genetiske ressursar for å sikre ein mest mogleg effektiv bruk av desse ressursane. Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter (NordGen).

Innanfor NordGen er den faglege verksemda knytt til husdyr og skogtre lokalisert til Noreg fram til evaluering av verksemda i 2012. Det vil vere eit mål å utnytte synergieffektar som ligg i samlokaliseringa med Norsk genressurssenter. Departementet gjer framlegg om å vidareføre støtte til NordGen med til saman 1,6 mill. kroner.

Over posten vil det bli gitt tilskott til drift av Svalbard globale frøhvelv, informasjonsverksemd og til møte i det internasjonale rådet. Erfaringa etter det første driftsåret viser at oppslutninga om Svalbard globale frøhvelv blant verdas genbankar er god, og det er avtalt innskot av frø mange år fram i tid.

Den internasjonale interessa for Svalbard globale frøhvelv som synte seg ved opninga held fram, og interessa for å vitje det er stor. Det har vist seg at Svalbard globale frøhvelv er eigna til å gi auka forståing og medvete om plantemangfald og matvaresikring og det er ei viktig oppgåve å følgje opp denne rolla. Departementet hadde god erfaring med dette då eittårsjubileet blei markert på Svalbard med seminaret Korleis brødfø ei varmare verd? Seminaret sette søkelys på klimaendringane og behovet for aktiv planteforedling. Aktiv foredling er avhengig av eit breitt internasjonalt samarbeid om sikring av plantegenetisk mangfald.

Bruk av rett frø er viktig for å sikre god tilgang på skogsvirke i framtida. Med nye utfordringar knytt til klimaendringar er god kompetanse innan frøproduksjon viktig. Over posten vil det bli gitt støtte til Det norske Skogfrøverk for å sikre dei langsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga i skogbruket. Midlane blir prioriterte til frø- og konglesanking, frøproduksjon og til arbeid for å sikre dei genetiske ressursane i skogen. Innanfor ramma vil ein òg gi løyving til nødvendige forvaltningsoppgåver innan frø- og planteforsyninga, inkludert arbeid med import og eksport av frø og planter.

Departementet vil òg føre vidare støtte til Stiftelsen Det norske arboretet, Norsk Fjordhestsenter, Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Hjortesenter over denne posten.

Mål og strategiar

Posten omfattar Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) si kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltninga. NILF driv forsking, utgreiing, analyse og dokumentasjon av økonomiske og politiske forhold knytt til matvaresektoren og annan bruk av naturressursar. NILF sitt arbeid er grunnlag for politikkutforming, forvaltning, forsking, undervisning, rådgiving og næringsverksemd.

Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet er ein vesentleg del av verksemda til NILF. Dette arbeidet kan delast inn i tre hovudområde:

• Føretaksøkonomisk dokumentasjon inkludert rekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

• Næringsøkonomisk dokumentasjon inkludert sekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket

• Driftsøkonomisk rettleiing og styring inkludert kursverksemd

NILF har i tillegg ein del særskilde utgreiingsprosjekt der departementet er oppdragsgjevar.

Resultatrapport 2008

NILF har i 2008 utarbeidd driftsgranskingar for 2007 med rekneskapsstatistikk frå 902 gardsbruk over heile landet. Denne rekneskapsstatistikken er m.a. basis for referansebruksutrekningar som blir nytta i samband med jordbruksforhandlingane. Driftsgranskingane saman med spesialundersøkingar syner både gjennomsnittstal for og variasjonar i lønnsemd mellom bruksstorleiker, produksjonsformer og regionar. Frå 2005 er det lagt vekt på ei grundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter i mjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næring på driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar 28 samdrifter i mjølkeproduksjon. Økologisk landbruk er òg eit tema som er spesielt vektlagt i driftsgranskingane for 2007.

Som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, har NILF utarbeidd grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjett og nasjonalrekneskap, matvareforbruksutrekningar og rapportering til internasjonale organisasjonar. I løpet av året blei det publisert ein ny versjon av rapporten Utsyn over norsk landbruk.

I 2008 har NILF på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet òg hatt oppgåver knytt til m.a. dokumentasjon av prisutviklinga i ulike ledd i matvarekjeda, førebuing og deltaking på OECD-møte, utgreiing om klimagassutslepp frå jordbruket, oppfølging av internasjonale råvareprisar, utgreiing om strukturutvikling i norsk landbruk og å auke kunnskapen knytt til skattlegging av landbruksverksemd.

Budsjettframlegg 2010

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlag er posten foreslått redusert med om lag 0,5 mill. kroner. NILF skal i 2010 føre vidare dei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tillegg til dei faste oppgåvene vil departementet framleis ha stort behov for utgreiing av særskilte problemstillingar i landbruks- og matpolitikken.

Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og analysar av matvaremarknaden skal framleis vere sentrale fagområde for NILF i 2010. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader, endringar i handelspolitiske rammevilkår og konsekvensane dette har for norsk landbrukspolitikk og matproduksjon vil vere aktuelle tema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet ved å sjå landbruks- og matsektoren i samband med fellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt. Mellom anna skal instituttet medverke til auka kunnskap om samanhengen mellom landbruk, landbrukspolitiske mål og verkemiddel på den eine sida, og utslepp og opptak av klimagassar på den andre. Dessutan trengs det kunnskap om landbruket sine moglegheiter til å vere med på å løyse klimautfordringane i samfunnet. NILF skal medverke til auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemd og om entreprenørskap og næringsutvikling med basis i landbruksnæringa. Det blir òg lagt vekt på auka brukarnytte av driftsgranskingane og at det framleis er ei vesentleg brukarfinansiering av produkta innan driftsøkonomisk rettleiing og styring.

Mål og strategiar

Midlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskap om ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskap er ein føresetnad for å sikre berekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert på arealressursane, og for ei god genressursforvaltning. Dette er viktig i samband med departementet sine mål om trygge matvarer, god dyre- og plantehelse, ressursforvaltning med vern av jordsmonnet, vedlikehald av kulturlandskapet og biologisk mangfald, berekraftig skogbruk og auka verdiskaping, aktivt landbruk over heile landet og nasjonal matforsyning. Sjå elles omtalen av departementet sine mål i innleiinga i proposisjonen.

Midlane på posten blir i hovudsak tildelt Norsk institutt for skog og landskap, som har ei viktig rolle i arbeidet for å nå målsetjingane i landbruks- og matpolitikken. Norsk institutt for skog og landskap er eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar. Instituttet sitt formål og rolle er å forske og skaffe fram informasjon knytt til skog, jord, utmark og landskap. Instituttet skal òg formidle kunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskaping til styresmaktene, næringslivet og allmenta. Vidare skal instituttet byggje opp og halde vedlike den nødvendige kompetansen som eit nasjonalt faginstitutt, og forskinga skal vere på høgt internasjonalt nivå.

Instituttet skal utvikle samarbeidet med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og miljøforskingsinstitutta. Norsk institutt for skog og landskap har saman med Bioforsk og UMB etablert eit samarbeid om bioenergi, kalla Norsk senter for bioenergiforskning. I denne alliansen skal instituttet vere med å byggje opp kunnskap som grunnlag for framtidige teknologiske og strukturelle val for næringsutøvarar som vil satse på bioenergi. Instituttet har ei fri og uavhengig stilling i faglege spørsmål. Instituttet skal sjølv eller saman med andre forske og drive utviklingsarbeid. Instituttet må ha ein aktiv og målmedveten kontakt med styresmakter, næringsliv og organisasjonar med sikte på oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Vidare skal instituttet produsere grunnleggjande faginformasjon av høg kvalitet om naturressursar, areal og miljø for landbruksforvaltninga, næringslivet og samfunnet elles. Instituttet skal òg representere landbrukssektoren ved vedlikehald og utvikling av den nasjonale infrastrukturen Norge digitalt.

Resultatrapport 2008

Norsk institutt for skog og landskap er organisert som eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter, og er nasjonalt ansvarleg for ressursundersøkingar innanfor fagområda jord, skog, utmark, landskap, arealdekke og arealtilstand. Instituttet er ein aktiv part i det nasjonale geodatasamarbeidet. Instituttet har òg ansvar for skogforsking. Norsk genressurssenter er ei avdeling ved instituttet.

Ressursundersøking og overvaking

Norsk institutt for skog og landskap har i 2008 ført vidare dei nasjonale ressursundersøkingane. Desse undersøkingane gir viktige data for vurdering av arealtilstand og utvikling på mange område, og dei er såleis eit viktig grunnlag for politikkutforminga. Dei nasjonale opplegga er knytt til kartlegging og overvaking av jordsmonn, kulturlandskap, utmarksbeite og skog.

Om lag halvparten av jordbruksarealet i Noreg er no kartlagt. Jordsmonnkartlegginga er ført vidare med 44,5 km². Jordsmonndata blir mellom anna brukt i jordvernsaker og ved analysar av effektar av klimaendring. Kart og informasjon er gjort lett tilgjengeleg på internett og blir formidla til mange brukarar.

Jordbrukets kulturlandskap blir dokumentert gjennom det nasjonale programmet for overvaking og resultatkontroll. Programmet dokumenterer på statistisk grunnlag omfanget av endringar i landskapet. Data frå overvakinga blir nytta i arbeidet med dei regionale miljøprogramma. Instituttet driv òg kartlegging av kulturminne i jordbruks- og seterlandskap.

Kartlegginga av utmarksbeite held fram. I 2008 blei det kartlagt 418 km². Aktiv bruk av dei data som blir framskaffa ved beitekartlegginga gir auka avkastning for beitebrukarane. Informasjonen er òg relevant der det er nødvendig å løyse konfliktar mellom beitebruk og rovdyr. Prosjekta blir prioritert ut frå medfinansiering frå beitebrukarane.

Arealressurskartet over markslag og arealforhold skal vere ajourført innan utgangen av 2010. I 2008 blei det ajourført 1 400 km² jordbruksareal i 58 kommunar. Informasjonen blir mellom anna nytta for produksjon av geodatatenesta Gardskart på internett (sjå omtale under avsnitt om geodatatenester). Gjennom dette detaljerte kartverket får næringsdrivande og forvaltninga tilgang til informasjon av høg kvalitet. Denne informasjonen blir nytta ved søknad og kontroll av arealtilskott og forvaltning og planlegging. Arealressurskartet er eit viktig grunnlag for arealstatistikk.

Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttet fram informasjon om tilstanden til og utviklinga av skogressursane i Noreg. Dei lange tidsseriane med informasjon frå Landsskogtakseringa står sentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftig forvaltning av skogressursane. Landsskogtakseringa er saman med annan arealressursinformasjon frå instituttet det viktigaste grunnlaget for rapporteringa om karbon i skog og anna som Noreg gjer i tråd med Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen. Det er auka etterspurnad frå næringsorganisasjonane, regionane og større føretak etter informasjon om skogressursane, særleg knytt til satsinga på bioenergi.

Overvakingsprogrammet for skogskadar (OPS) er ein del av den generelle skogovervakinga i Noreg, og samtidig eit bidrag til eit internasjonalt opplegg for skogovervaking som gir grunnlag for internasjonale vedtak og tiltak mot moglege skadeverknader av luftforureiningar.

Instituttet har i 2008 ført vidare dei langsiktige feltforsøka som følgjer utviklinga i ulike skogtypar. Både miljøforholda, ressursgrunnlaget og helsetilstanden blir kartlagt, saman med moglege effektar av klimaendringar. Instituttet driv òg skogskadeovervaking for å kunne førebyggje skadar knytt til klimaet, sopp- og insektangrep mv., og har sett på tømmerimporten for å vurdere faren for at det blir ført nye arter inn til landet.

Gjennom dokumentasjon og granskingar av tidlegare kulturpåverknad i verneområde og skoglandskap omkring kjem det stadig meir kunnskap som gir grunnlag for å styrkje skogforvaltninga framover. For å bidra til meir bruk av bioenergi er det gjennomført prosjekt for å gjere produksjonen av ved og skogflis meir rasjonell. Instituttet har òg sett nærmare på livsløpsanalysar for trevirke, og spørsmål om korleis trevirket held seg over tid. Instituttet har dessutan vore med i eit europeisk prosjekt som arbeider med å nytte ny teknologi for system for sporing av trelast og andre treprodukt.

Norsk institutt for skog og landskap har vore med i fleire internasjonale samarbeidsorgan som faginstans på vegne av Noreg. Døme på dette er bidrag knytt til Ministerkonferansane for trygging av skogane i Europa og samarbeidet i Barentsregionen og Baltic 21.

Instituttet samarbeider med SSB om etablering av representativ nasjonal arealstatistikk. Instituttet har ansvar for det norske bidraget til det europeiske arealdekkekartet (Corine Land Cover). I 2008 blei landsdekkjande arealdekkedata for første gang levert til det Europeiske miljøbyrået (EEA).

Geodatatenestene

Den internettbaserte tenesta Gardskart på internett gir alle eigarar av landbrukseigedom tilgang til kart og arealstatistikk for eigen eigedom. Dette er eit viktig bidrag til realisering av mål i e-Norge-strategien og Norge digitalt-samarbeidet. Statistikk for bruken av tenesta gardskart på internett syner ein auke i bruken på 8 pst. frå 2007 til 2008. I samband med dette arbeidet har instituttet i 2008 halde kurs for 186 kommunar slik at dei kan bli betre i stand til både å gjere seg nytte av dei moglegheitene teknologien opnar for, og for at dei sjølve skal bidra til at kartgrunnlaget blir halde à jour kontinuerleg.

Det nasjonale programmet for regelmessig flyfotografering av heile landet er ført vidare med fotografering av 84 000 km² i 2008. Data frå dette blir forvalta og distribuert i samarbeid med partane i Norge digitalt. Det er etablert ei samordna nasjonal løysing for forvaltning og distribusjon av både flybilete og ortofoto. Denne løysinga er teken i bruk av eit stort tal brukarar. Dette gir betre ressursutnytting og dermed òg betre tilgang på flybilete gjennom samordna finansiering og gjennomføring av flyfotografering i Noreg.

Skog og landskap har etter ei budsjettendring i 2007 forvalta landbruket sine kontantmidlar i Geovekst; eit samarbeid mellom offentleg og privat sektor om etablering av geodata. Som ansvarleg for landbruksparten i Geovekstsamarbeidet speler instituttet ei viktig rolle i å samordne og sikre at landbruket dekkjer sine plikter i kommunane sine Geovekstprosjekt og at landbruket framleis har tilgang til detaljerte kartdata.

Forsking

Rapport og budsjettframlegg når det gjeld Norsk institutt for skog og landskap si forsking er omtalt under kat. 15.20 og kap. 1137 post 51.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning

Instituttet har ytt kompetansetenester innanfor skogbruksplanlegging, vore aktivt med på ulike seminar og samlingar og teke del i fleire prosjekt. Informasjon om status og omfang av skogbruksplanlegginga med miljøregistreringar er lagt betre til rette i geografiske innsynsløysingar på internett.

Informasjonsverksemda og rådgivinga omkring aktuelle patologiske og entomologiske skadar på skog har vore god, og Norsk institutt for skog og landskap har levert viktig informasjon både til allmenta og forvaltninga. Instituttet har formidla resultat frå både overvaking, ressursundersøkingar og forsking gjennom internettsider som på ein god måte viser samfunnsnytta av det arbeidet som er gjort.

Norsk genressurssenter

Genressurssenteret har halde fram med å publisere informasjon frå genressursarbeidet på internett. Nyheiter og fagartiklar er på dette viset formidla vidare i aviser, radio og TV. I samband med Potetåret 2008 produserte Genressurssenteret informasjon til eit stort tal arrangement over heile landet innanfor tema som mat, biologi og kulturhistorie. Genressurssenteret var òg med i planlegginga av fagkonferansen ved opninga av Svalbard globale frøhvelv.

Ein viktig del av Genressurssenteret sitt arbeid har vore å halde kontakt med dei ulike aktørane i genressursarbeidet og koordinere dei nasjonale aktivitetane innan dei tre sektorane kulturplantar, husdyr og skogtre. Genressurssenteret deltek òg aktivt i det nordiske og internasjonale samarbeidet om genetiske ressursar. Genressurssenteret har utarbeidd det norske bidraget til FAOs rapport om stoda til verdas plantegenetiske ressursar, rapporten State of Plant Genetic Resources for Food and Agriculture in Norway. Genressurssenteret gir òg fagleg støtte til Landbruks- og matdepartementet ved førebuingar til internasjonale møte.

Budsjettframlegg 2010

Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks- og matdepartementet til grunn ei generell effektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På dette grunnlag blir posten foreslått redusert med 0,5 mill. kroner.

Departementet gjer framlegg om 95 mill. kroner for 2010. Midlane vil bli nytta til kunnskapsutvikling og anna knytt til arealressursar; skog, jord, utmark, landskap og støtte for gjennomføring av landbruks- og matpolitikken. Ein vesentleg del av løyvinga vil bli nytta til aktivitet ved Norsk institutt for skog og landskap, under dette Norsk genressurssenter.

Norsk institutt for skog og landskap

Norsk institutt for skog og landskap vil i 2010 ha ei rekkje oppgåver innanfor forsking, jf. òg omtale i kap. 1137, og kunnskapsutvikling knytt til skog, landskap og arealressursar.

Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vere knytt til fem hovudverksemdsområde; ressursundersøkingar og overvaking, forsking, geodatatenester, forvaltning og rådgiving og Norsk genressurssenter.

Ressursundersøking og overvaking er for ein stor del langsiktige program som er etablerte for å skaffe informasjon om tilstand og utvikling av landbruket sine ressursar. Programma omfattar til dømes systematisk overvaking av kulturlandskapet gjennom programmet 3Q, eit større opplegg for kartlegging og formidling av informasjon om jordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsopplegg for skogskadar (OPS), Landsskogtakseringa, som er eit omfattande og landsdekkjande informasjonssystem for skog basert på utvalskartlegging og vegetasjonskartlegging i utmark for å gi betre grunnlag for utnytting av beiteressursane. Departementet meiner det er viktig å sikre kontinuitet i eksisterande statistiske undersøkingar og sikre vedlikehald av kartgrunnlaget for arealtilstand. Undersøkingane skaffar fram viktig informasjon om korleis landbrukspolitikken verkar og gir grunnlag for målretta og langsiktig forvaltning og verdiskaping basert på arealressursane. Instituttet skal i aukande grad leggje vekt på at dei data som blir samla inn gjennom ulik kartlegging og overvaking blir tekne i bruk slik at dei kjem til nytte for samfunnet og brukarane i arbeidet for berekraftig verdiskaping og forvaltning av areal og ressursar. Attgroing, bioenergi og meir korrekt og effektiv tilskottsforvaltning er eksempel på viktige område der eksisterande arealressursundersøkingar har gitt informasjon som møter kunnskapsbehova. Instituttet arbeider kontinuerleg for å sikre god samanheng og struktur i det samla kartleggings- og overvakingsarbeidet. Det er nødvendig å modernisere delar av overvakinga. Det er mellom anna behov for å vurdere etablering av ei statistisk representativ undersøking av jordsmonnet. I arbeidet med å halde skogovervakinga oppdatert og effektiv er det òg naturleg å vurdere om bruk av satellitt- og laserbaserte teknologiar kan vere tenleg.

Klimautfordringa er sentral. Aktiviteten ved instituttet bidreg til å skaffe fram viktig informasjon om korleis klimaendringane verkar på naturen og landbruket. Instituttet har òg ei sentral rolle, saman med SSB og SFT, i arbeidet med Noregs internasjonale klimarapportering. Departementet meiner det er nødvendig å skaffe fram betre data om karbonbinding i skog og jord. Dette vil styrkje grunnlaget for den internasjonale klimarapporteringa. Departementet legg til grunn at instituttet har ein viktig funksjon som eit klimasenter på arealinformasjonsområdet. Siktemålet må vere at instituttet vidareutviklar metodar og opplegg for bidrag til klimagassrekneskapen, slik at klimagassrekneskapen for landbruket blir fundert på best moglege data, og at instituttet vidareutviklar klimasenterfunksjonen og si rolle i internasjonal rapportering. Posten er styrkt for å kunne leggje til rette for dette, sjå òg omtale av landbruk og klima under omtalen av forsking og i kat. 15.30. Kunnskap om status og utvikling av arealbruk og biomasse har internasjonal merksemd som følgje av klimautfordringa.

Forskinga ved instituttet er i første rekkje ei vidareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsk tidlegare har utført. I tillegg til løyvinga over denne posten får instituttet midlar til forsking frå Noregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap. 1137. Omorganiseringa av instituttet i 2006 har gitt eit potensial for forsking på nye område. Instituttet arbeider med oppbygging av landskapsforsking som eit eige fagområde.

Instituttet skal, med basis i dei midlane som blir løyvd over denne posten i 2010, utføre avgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag for departementet innanfor mellom anna ressursgrunnlag og produksjon, infrastruktur og hogst av skog, skogskadar, berekraftig verdiskaping frå skog og miljøspørsmål.

I tillegg til å drive overvaking av skog og kulturlandskap, skal instituttet òg forske og skaffe fram informasjon om og utvikle metodane for registrering av biologisk mangfald og kulturminne. Instituttet skal ha enkelte oppgåver knytt til internasjonale prosessar og møte, både på skogområdet og i andre samanhengar. Instituttet skal føre vidare langsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. I tillegg til å ta vare på historisk materiale, gir desse feltforsøka eit grunnlag for vidare utvikling av eit berekraftig skogbruk.

Geodatatenestene ved instituttet er særleg knytt til produksjon, organisering og forvaltning av data slik at dei inngår i den felles nasjonale infrastrukturen. Instituttet skal òg følgje og ta vare på landbruket sine interesser i nasjonale kart- og datasamarbeid slik som Norge digitalt og Geovekst.

Geovekstmidlane må forvaltast saman med midlar til arealressurskart, digitale markslagskart (DMK) og flybilete, med sikte på at landbruket skal få rett til å bruke alle kartdata som blir etablert årleg. Her må instituttet arbeide i god kontakt med brukarane som nyttar produkta frå kart- og datasamarbeidet, mellom anna fylkesmennene. Saman med vidareføring av satsinga på DMK og regelmessig nasjonal omløpsfotografering skal dette vere med på å gi ei god dekning av detaljerte kart og flybilete av jord- og skogbruksareala.

Instituttet skal òg m.a. hjelpe til med arbeid med heilskapeleg arealstatistikk i samarbeid med SSB.

Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltning omfattar dei oppgåvene instituttet har i kontakt med brukarar og samfunn, og ein del oppgåver der instituttet gjer særskilte forvaltningsoppgåver for departementet.

Instituttet skal yte kompetansetenester knytt til skogbruksplanlegging, og hjelpe til med effektivisering, kvalitetsheving og auka skogeigarmedverknad. Drift og vidareutvikling av ein database for rapportering av bruk av tilskottsmidlar til skogbruksplanlegging skal halde fram.

Instituttet skal drifte overvakingsprogrammet for skogskadar, under dette følgje samarbeid og utvikling av denne overvakinga internasjonalt. Klimaendringane gir grunn til å halde høg beredskap for å sjå skadar på skog i ei tidleg fase, og førebyggje at nye insekt og anna som gjer skade blir etablert i Noreg. Instituttet skal derfor drive generell informasjon, rettleiing og rådgiving knytt til patologiske og entomologiske skadar på skog, mellom anna gjennom nordisk samarbeid og informasjon over internett. Det er viktig at instituttet arbeider for å sikre ei effektiv og heilskapleg organisering av skogskadeovervaking og beredskap.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høg kompetanse og opptre ryddig i arbeidet med forvaltningsoppgåver. Det er òg viktig at instituttet utviklar vilje og evne til å ta oppdrag i relevante marknader knytt til forvaltning, rådgiving og konsulent- og informasjonstenester.

Departementet legg til grunn at instituttet skal ha høge ambisjonar om å formidle konkrete resultat som når ut til dei som kan ha interesse og nytte av resultata, både frå ressursundersøkingar, overvaking og forsking. Det blir lagt særleg vekt på at instituttet utviklar gode internettsider som gir forvaltning, næring, organisasjonar og allmenta god tilgang til dei produkta instituttet arbeider fram.

Norsk genressurssenter

Arbeidet med forvaltninga av landbruket sine genetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter. Over posten blir det løyvd midlar til drift av senteret og til dei rådgjevande organa, det vil seie Fagrådet for genressursar og tre sektorutval for husdyr, kulturplanter og skogtre.

Genressurssenteret skal ha ein høg innsats på informasjon, utvikling og samordning av nasjonale aktivitetar og på deltaking i nordiske og internasjonale samarbeidsfora.

Viktige oppgåver er drift og vidareutvikling av internettsidene til senteret og trykking av brosjyrar og andre informasjonsskriv om genetiske ressursar. Senteret skal i samarbeid med andre organisasjonar drive aktiv informasjonsverksemd, samt representere Noreg i nordiske og europeiske samarbeidsfora og i samarbeidsprogram både på nordisk, europeisk og globalt nivå. Genressurssenteret skal arbeide i nær kontakt med Nordisk Genressurssenter (NordGen) og vil leie det nordiske samarbeide om genressursar på skogsektoren. Genressurssenteret skal òg følgje opp internasjonale avtalar og prosessar, mellom anna rapportering o.l. til FAO sinkommisjon for genetiske ressursar for mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressursar for mat og jordbruk (ITPGRFA).

Genressurssenteret skal òg følgje opp nasjonale handlingsplanar for vern og bruk av genetiske ressursar innanfor kulturplantar, skogtre og husdyr og samarbeider med mange aktørar om dette. Samarbeidet med foredlings- og avlsorganisasjonane om berekraftig avl og foredling og med miljøforvaltninga om in situ bevaring, er viktig. I 2010 vil arbeidet med å utvikle nye handlingsplanar som skal gjelde frå 2011 starte opp. Det er òg aktuelt å evaluere delar av organiseringa, under dette korleis Fagrådet for genressursar og sektorutvala fungerer.

Innan alle dei tre sektorane skal kostnadene ved norsk deltaking i dei internasjonale samarbeidsprogramma dekkjast under denne posten.

Resultatrapport 2008

Det kom inn 15 søknader om tilskott til sikringstiltak med eit samla kostnadsoverslag på om lag 53,6 mill. kroner i 2008. Det blei gitt tilsegn om tilskott til 5 tiltak på til saman 8,1 mill. kroner.

Prosjektet Fjellskred i Troms fylke fekk 4 mill. kroner til utgreiing av risiko for store fjellskred. Storfjord kommune fekk tilsegn om 2 mill. kroner til sikringstiltak mot skred i Signaldalen, Årdal kommune fekk tilsegn om 1,5 mill. kroner til sikringstiltak mot steinskred i bustadfeltet Myri, Gaular kommune fekk tilsegn om 0,5 mill. kroner til skredsikring i Skagekleiva, og Tranøy kommune fekk tilsegn om 0,2 mill. kroner til utgreiing av tiltak mot erosjonsskred i Vangsvik.

Tilsegna om tilskott dekte i gjennomsnitt om lag 51 pst. av kostnadsoverslaga.

Resultatrapport 2008

I 2008 blei det behandla 757 erstatningssaker med samla skadetakst på 132,3 mill. kroner. Samla utgjorde erstatningsutbetalingane 80,8 mill. kroner. I tillegg blei det utbetalt 3,4 mill. kroner til dekking av takseringskostnader og FoU-tiltak. Flaumskadar i Oppland, Sogn og Fjordane og Buskerud utgjorde dei største skadane.

Budsjettframlegg 2010

Løyvinga til naturskadeerstatningar er tilpassa år med gjennomsnittleg skadeomfang. Erstatningane blir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen for utbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlege utbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarleg behandling av krav om erstatning som er heimla i naturskadelova. Landbruks- og matdepartementet følgjer opp ordninga på bakgrunn av rapportar om økonomi og saksbehandling og i styringsdialogen.

Dei som blir råka av naturskade, har på visse vilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir det dekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering m.a. av skadar, samt nødvendige utgifter til ekstrahjelp og utvikling av IKT-system for verksemda.

Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kroner til forskingsprosjekt, informasjonstiltak og andre aktivitetar som medverkar til å redusere skadeverknadene av framtidige naturulykker, eller å auke effekten av dei ressursane som blir nytta på naturskadeområdet.

Etter naturskadelova kan det setjast som vilkår for utbetaling av erstatning at skaden blir utbetra på ein slik måte at faren for naturskade minkar. Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet og gjennomføring av mindre sikringstiltak som er knytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltak kan ein òg over denne posten gi tilskott på maksimalt 30 000 kroner pr. sak til den skadelidne til dekning av desse meirkostnadene. Løyvinga over post 71 skal dekkje innfriing av både nye tilsegner og uteståande tilsegner frå tidlegare år.

Ut frå dette gjer departementet framlegg om ei løyving på 87 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på 34,7 mill. kroner, jf. tabell 2.12 og forslag til vedtak IV.

Mål og strategiar

Utviklingsfondet for skogbruket blei oppretta ved kgl.res. av 25.2.1977. Bakgrunnen for opprettinga av fondet var ei avtale mellom Finansdepartementet og Skogbrukets arbeidsgivarforeining om kompensasjon for opphevinga av refusjon for bensinavgift ved bruk av motorsag i skogbruket.

Vedtektene for Utviklingsfondet for skogbruket blei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, med endringar sist av 16.12.2002. Prosjekt som får støtte frå fondet er mellom anna retta mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innanfor forsking og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon og opplæring og stipend. I styret for fondet er offentleg forvaltning og private organisasjonar innan skogsektoren representert. Sekretariatet ligg i Noregs forskingsråd.

Resultatrapport 2008

I 2008 blei det gitt tilskott på om lag 3,2 mill. kroner til ti nye prosjekt.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 3,271 mill. kroner for 2010. Midlane frå fondet vil i første rekkje bli retta mot bruksretta FoU-verksemd med klare problemstillingar og mål. Fondet skal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjer skogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftig næring.

Mål og strategiar

Skogbruket er ei viktig næring i distrikta, og det er trebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunane i Noreg. Førstehandsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsett ligg årleg på om lag 3 mrd. kroner, noko som gir monalege ringverknader. Den samla produksjonsverdien frå skogsektoren er opp mot 44 mrd. kroner. Verdiskapinga skjer i heile verdikjeda frå skogbruksverksemda, via transport og fram til foredling av trevirket til papir, brensle eller konstruksjonsvirke og anna. Skogen tek opp store mengder CO₂, og er derfor viktig i klimasamanheng. Auka bruk av fornybar bioenergi og auka trebruk framfor meir energikrevjande materiale vil gi viktige bidrag til energiforsyninga og minske dei menneskeskapte utsleppa av klimagassar. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er skogens rolle i klimasamanheng grundig drøfta, sjå omtale under kat. 15.30. Skogen er òg leveområde for mange arter, er rik på kulturminne og er ei viktig kjelde for friluftsliv og opplevingar.

Departementet legg til rette for verdiskaping i skogbruket mellom anna gjennom tilskott til ulike verdiskapingstiltak, tilskott til nærings- og miljøtiltak, tilskott til skogbruksplanlegging og skogfondsordninga. Post 71 omfattar tilskott til verdiskapingstiltak som Trebasert Innovasjonsprogram og andre tiltak som tek sikte på auka verdiskaping i verdikjedene frå skog til marknad. Frå 2009 er det òg løyvd midlar til klima- og energitiltak under denne posten.

Resultatrapport 2008

Treprogrammet

Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet) blei avvikla i 2005. Programmet blei i 2005 innklaga til EFTA Surveillance Authority (ESA) for brot på føresegna om statsstøtte i EØS-avtalen av byggutengrenser.no. I januar 2008 fatta ESA vedtak i saka. Vedtaket slår fast at programmet ikkje stemte overeins med forbodet mot statsstøtte i EØS-avtalen, og at det i prinsippet ville vere nødvendig å krevje tilbake tilskott gitt under programmet. Departementet arbeider no for å avslutte saka med ESA.

Trebasert innovasjonsprogram

Trebasert innovasjonsprogram tek sikte på å auke innovasjon og produktutvikling knytt til tre. Ein godt driven skog tek opp mest CO₂ og bruk av tre i byggeri og andre produkt sinkar omløpet av CO₂ i atmosfæren. Programmet gir såleis gevinstar knytt til både verdiskaping, klima og energibruk.

Ramma for programmet var i 2008 på 35 mill. kroner. I tillegg fekk programmet overført 10,6 mill. kroner frå 2007. Programmet hadde såleis i overkant av 45,5 mill. kroner til disposisjon i 2008, og det blei gitt tilsegn nær 34 mill. kroner. Unytta del blei overført til 2009. Der det er gitt tilsegn om støtte kan utbetalingane til dei enkelte prosjekta strekkje seg over to til tre år. Tilsegna ligg som eit ansvar på posten. Det er svært få prosjekt som har fått tilsegn som ikkje blir realisert.

Det blei i starten av programmet utvikla metodar for vidare arbeid knytt til ei rekkje satsingsområde. Desse er utvikla vidare i 2008 og har omfatta a) pilotprosjekt (konkrete referansebygg knytt til ny trebruk), b) leverandørutvikling (kopling av leverandørleddet og marknaden) og c) design.

75 pst. av prosjekta i 2008 var bedriftsretta. Saman med næringa og regionane er det etablert drivarfunksjonar knytt til treområdet i 14 fylke fordelt på 9 regionar. Desse funksjonane sentralt og regionalt er avgjerande for auka aktivitet. Samarbeidet med andre, Noregs forskingsråd og forskingsinstitusjonar som til dømes UMB, NTNU og NTI og bransjeorganisasjonane innan tresektoren, er òg viktig i programmet.

Siste kundeeffektundersøking i Innovasjon Norge syner at tresatsinga har god verknad, og at den i stor grad er avgjerande for aktiviteten. Bidraget til auka samarbeid og auka innovasjon i bedriftene er òg større enn for snittet av dei samla tenestene til IN. Berekningar gjort av Trelastindustrien syner at forbruket av trelast pr m3/person /år har auka frå 0.54 til 0.67 i perioden 1999-2006. Målsetjinga til bransjen om 0.75 m³ innan 2010 står ved lag.

Forvaltninga av midlane i programmet skjer i tråd med retningslinjer frå ESA. Notifikasjon av støtte til store bedrifter blei godkjend av ESA i desember 2008.

Transportstøtte og tilskott til andre verdiskapingstiltak i skogbruket

Transportstøtte skal bidra til lokal utnytting og foredling av tømmer. Hovudformålet med ordninga er at ho skal bidra til hogst og auka aktivitet der virkesavsetninga er vanskeleg. Det blei gitt 1,58 mill. kroner i bagatellmessig støtte til langtransport av skogsvirke frå vanskelegstilte område i Nord-Noreg i 2008. Tildelinga av tilskottet skjer etter reglane for bagatellmessig støtte i EU- kommisjonens forordning 1998/2006, tekne inn i norsk lov ved forskrift av 5.12.2003 nr. 1429 § 2. Tilskottsmottakaren må ikkje ta imot meir enn til saman om lag 800 000 kroner (100 000 EUR) i tilskott etter reglane for bagatellmessig støtte over eit tidsrom på 3 år.

Det blei òg i 2008 gitt støtte til enkelte andre verdiskapingsprosjekt, der skogkultur, auka hogst og utvikling av kompetanse var tema.

Skog-, klima og energitiltak frå 2009

Skog-, klima og energitiltak kom i 2009 inn som ei forsterka satsing under kap. 1149 post 71. Til dette området blei det løyvd 19,2 mill. kroner, som er delt mellom 15 mill. kroner til bioenergiområdet - med vekt på stimulering av produksjonen av skogsflis, 2 mill. kroner til skogstreforedling og 2,2 mill. kroner til skogkulturtiltak.

Frå regjeringa si tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009) blei det for 2009 løyvd 50 mill. kroner til bioenergitiltak. Desse midlane er i hovudsak delt mellom tre ordningar; tilskott til uttak av skogsråstoff til bioenergi, støtte til investeringar i flisproduksjonsutstyr og utviklings- og kompetansetiltak. Dette vil vere eit viktig bidrag til å skape balanserte verdikjeder innanfor bioenergiområdet. I St.prp. nr. 67 (2008-2009) blei òg verkemidla til skogbruk og bioenergi under Landbrukets utviklingsfond styrkt med 50 mill. kroner som ei eingongsløyving, sjå omtale under kap. 1150 post 50.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 66,5 mill. kroner i 2010. Posten er tilførd 20 mill. kroner for 2010. 3,5 mill. kroner er overført til andre postar; under dette 0,5 mill. kroner til styrking av kap. 1138 post 71 og 3 mill. kroner til kap. 1150 i samband med forvaltningsreforma.

Hovudtiltaka på posten er løyving til Trebasert innovasjonsprogram og andre skog-, klima- og energitiltak, under dette oppfølging av St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, som blei lagt fram for Stortinget i juni 2009.

Trebasert innovasjonsprogram

St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen held fram auka bruk av tre som eitt av fleire tiltak som kan redusere den samla klimabelastninga. Meldinga legg til dømes til grunn at auka hogst kan gi 1,25 millionar kubikkmeter ny trelast som vil gi ein samla substitusjonseffekt på om lag ein million tonn CO₂.

Trebasert innovasjonsprogram byggjer opp under både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsetjingar, og er eit viktig element i departementet sin heilskaplege strategi for næringsutvikling knytt til landbruket. Marknadsføring av miljøeigenskapane til trevirke er ein viktig del av innhaldet i programmet.

Hovudmålsetjinga for programmet er auka bruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda. For å nå målet er det behov for å finne og utvikle talent som kan utnytte moglegheiter og gjennom dette medverke til innovasjon. Ein føresetnad for god måloppnåing er at nye koplingar mellom produkt og marknad blir tekne i bruk. I strategiar som ligg til grunn for arbeidet er det lagt vekt på å stimulere til kompetanseutvikling, stimulere til leverandør- og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt, initiere og medverke til rasjonell logistikk, arbeide for auka kvinnemedverknad i næringa og arbeide for sterkare medverknad og engasjement i verkemiddelapparatet knytt til innovasjon i skog- og trenæringa.

Dersom tre i aukande grad skal bli brukt i til dømes byar og tettstader, er det behov for auka produktutvikling som gjer det rasjonelt og sikkert å byggje massivtrehus og trehus i fleire etasjar. Slik bruk av tre krev utvikling av nye industrielle løysingar. Det er òg grunn til å peike på at det framover er eit stort behov for nye landbruksbygg. Det er eit stort potensial for bruk av tre i slike bygg. Utvikling av konkurransedyktige løysingar på dette området har eit stort potensial for både auka verdiskaping og miljø- og energigevinstar.

Løyvinga til programmet blir foreslått sett til om lag 34 mill. kroner for 2010.

Andre skog-, klima- og energitiltak

St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen viser fram ei rekkje tiltak for reduksjon av utslepp frå jordbruket og framhevar skogen si viktige rolle i klimasamanheng. Regjeringa omtalar i meldinga ei auka satsing på fornybar energi, skogplanting og skogkulturtiltak for å få lågare klimagassutslepp og vedvarande høg karbonbinding i norsk skog.

Løyvinga til skog-, klima- og energitiltak over post 71 må sjåast i samanheng med løyvinga til skogbruk og bioenergi under Landbrukets Utviklingsfond (LUF) i kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Departementet vil i 2010 mellom anna prioritere midlane til oppfølging av departementet si klimamelding på områda skog-, trebruk og bioenergi, gjennom støtte til tiltak som både bidreg til auka opptak av CO₂ i skog og reduksjon av utslepp av klimagassar. Produksjon av biogass frå husdyrgjødsel er eit område med særleg stort potensial for å oppnå reduksjon i utsleppa frå jordbruket. Vidare vil planteforedling og skogkultur, infrastrukturtiltak og auka produksjon av skogråstoff til bioenergi vere sentrale oppgåver.

Departementet meiner at det òg i 2010 kan vere behov for å gi bagatellmessig støtte til langtransport av skogsvirke i Nord-Noreg. Departementet vurderer tiltak for å styrkje heile verdikjeda i skogsektoren i Nord-Noreg, og tek sikte på at det i 2010 blir utvikla og prøvd ut nye former for støtte til skogbruket i dei aktuelle fylka.

Løyvinga til skog, klima og energitiltak m.m. over post 71 blir foreslått sett til om lag 32,5 mill. kroner i 2010.

Mål og strategiar

Målet for Statskog SF sitt arbeid med forvaltningsoppgåvene er å sikre at dei rettane bruksrettshavarar og andre har på eigedomane blir ivaretekne i samsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer. Føretaket skal òg arbeide for ei areal- og ressursdisponering som er tenleg for samfunnet, for dei distrikta der eigedomane ligg og for staten som eigar. Samtidig er det knytt kostnader til å vere til stades og ha oppsyn med store areal der det ikkje er aktuelt med næringsverksemd. Forvaltningsoppdraget er regulert i ei eiga avtale. Denne avtalen blei revidert og fornya i 2007, som følgje av at Statskog SF ikkje lenger har forvaltningsoppgåver i Finnmark. Departementet styrer aktiviteten gjennom tilskottsbrev og styringsmøte på same måten som anna forvaltningsverksemd.

Innanfor skogbruk følgjer oppgåvene av lov om skogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene er særleg knytt til virkesutvising i statsallmenningar til dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeid med salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.

Vidare gjer Statskog SF offentlegrettslege oppgåver, der føretaket handlar som offentleg styresmakt, behandlar saker og gjer vedtak i samsvar med fjellova og lov om skogsdrift mv. i statsallmenningane. Administrasjonsutgiftene knytt til tilskottsforvaltninga for post 75 Oppsyn i statsallmenningar går òg inn her.

I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har Statskog SF ei rekkje ikkje lovpålagde oppgåver som har grunnlag i pålegg og retningslinjer frå departementet. Statskog SF har eit eige feltapparat knytt til naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn i Nordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjon og rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilrettelegging medverke til sikring av naturverdiar og bevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattar eit geografisk areal på knapt 40 millionar daa. Fjelltenesta sel tenester til fleire oppdragsgjevarar, mellom anna miljøvernstyresmaktene. I 2008 ble det inngått ei ny samarbeidsavtale mellom Statskog SF og Statens naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenesta skal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO i Nordland og Troms.

Tilrettelegging for friluftslivet er ei hovudoppgåve for Statskog SF. Statskog SF skal leggje til rette for at folk flest skal kunne drive jakt, fiske og anna friluftsliv på føretakets areal. Som ledd i dette arbeidet held føretaket ope husvære i fjellet, merkar stigar og løyper, og byggjer og driv vedlikehald av bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltaka har ofte innslag av kulturminnevern. Statskog SF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks- og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonane i dette arbeidet.

Resultatrapport 2008

På post 70 er det i 2008 rekneskapsført 14,7 mill. kroner som er i samsvar med løyvinga. Til arbeid med friluftsliv blei det i 2008 brukt i underkant av 5 mill. kroner, noko som er om lag 0,5 mill. kroner mindre enn året før. Dette skuldast i hovudsak at utarbeiding av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske bygningar blei prioritert. Friluftslivstiltaka omfattar ordinært tilsyn og vedlikehald knytt til etablerte tilbod, i tillegg til friluftsarrangement, stimuleringstiltak, informasjonsarbeid o.a.

Rekneskapen syner at det er nytta 2,5 mill. kroner på skogbruksverksemd i statsallmenningane i 2008, dette er om lag same nivå som året før. Om lag 12 500 m³ tømmer og ved er utvist til bruksrettshavarane eller selt til inntekt for allmenningsfonda. I tillegg er det avverka om lag 5 500 m³ til inntekt for Statskog SF. Totalt utgjer avverka kvantum om lag 50 pst. av balansekvantum.

Vidare syner rekneskapen at det i 2008 blei brukt vel 6,7 mill. kroner til oppsyn og andre grunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt. Det er jobba meir med Statens kulturhistoriske eigedommar og mindre med andre ikkje inntektsgivande grunneigaroppgåver. Fjelltenesta fører tilsyn med aktivitet på Statskog SF sin grunn i Nordland og Troms. Tilsynet retter seg mot oppføring av ulovlege bygg og anlegg og anna bruk av områda. Det er òg i 2008 lagt vekt på oppsyn og kontakt med reindriftsutøvarane.

Fond knytt til forvaltningsoppgåvene

Statskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektene frå statsallmenningane. Inntektene går inn på eit eige fond kalla Grunneigarfondet. Dette gjeld mellom anna inntektene frå fritidsfestekontraktar i statsallmenningane. Bruken av Grunneigarfondet er regulert i § 12 i fjellova. Fondet skal etter samråd med Fjellstyresambandet mellom anna brukast til tiltak i statsallmenningane med sikte på verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar. Storleiken på dei årlege inntektene er viktig for tiltaka som skal leggje til rette for auka aktivitet i statsallmenningane.

Grunneigarfondet var pr. 31.12.2008 på 26,160 mill. kroner. Fondet auka med 2,39 mill. kroner frå 2007 til 2008. Auken frå 2007 har bakgrunn i innløysing av festetomter i statsallmenningane, men òg auka festeinntekter som følgje av reguleringane. Det er venta at festeinntektene vil halde fram å auke i 2009 som ei følgje av reguleringar.

Allmenningsfonda var pr. 31.12.2008 på 30,3 mill. kroner. Fonda skal saman med avsett skogfond brukast til investeringar i skogbruket i den enkelte allmenning.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,2 mill. kroner.

Posten femner tilskott til Statskog SF sitt arbeid med lovpålagde og ikkje lovpålagde oppgåver, det vil seie dei oppgåvene som inngår i forvaltningsoppdraget frå Landbruks- og matdepartementet til Statskog SF.

Statskog SF si rapportering syner at det er auka ressursbehov i samband med føretaket sine oppgåver knytt til skogbruk i statsallmenningar. Dette er oppgåver som til dømes miljøregistreringar i skog, landskapsplanar, register over dei med virkesrett, skogbruksplanar med vidare.

Vidare skal Statskog SF i 2010 halde fram arbeidet med å leggje til rette for allmenta si bruk og tilgang til areala, med mål om å auke friluftslivet. Hovudsatsingane blir oppfølging av Statskog SF sin reviderte handlingsplan for friluftsliv 2009-2011.

Innsatsen skal i hovudsak rettast mot kvalitetssikring og vedlikehald av eksisterande anlegg og tilbod, og informasjon om tilboda. Det er eit generelt etterslep med omsyn til vedlikehald av opne husvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegare nytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelement som bør haldast vedlike så langt som mogeleg.

Statskog SF har ut over dette framleis utfordringar knytt til vedlikehald av damanlegg, husvære, stigar, bruer o.a. som treng opprusting. Departementet meiner dette er oppgåver som i hovudsak må finansierast på anna måte òg vil saman med føretaket arbeide vidare med desse spørsmåla.

Departementet legg til grunn at Statskog SF i samråd med Noregs Fjellstyresamband føretek ein gjennomgang av refusjonsordninga for fjellstyra i 2010, for å finne fram til enkle og objektive kriterium for fordeling av midlane knytt til kap. 1161 post 75. Forbetring av seterregisteret vil òg vere ei prioritert oppgåve for Statskog SF i 2010.

Det er i 2010 framleis behov for høg aktivitet når det gjeld tilsyn med Statskog SF sine areal, m.a. for å ivareta staten sine rettar som grunneigar. I tillegg er det behov for service overfor og tilsyn med brukarar av utmarka som ikkje gir inntekter. Døme på slike brukarar er reindriftsnæringa (arealbrukskonfliktar og auka jegertrykk), forsvaret (grunn som ikkje blir festa, men blir rekvirert ved øvingar) og eigedomstilsyn overfor kontraktlause byggverk med meir. Dette er mellom anna viktige oppgåver for Fjelltenesta i Nordland og Troms.

Mål og strategiar

Posten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningar i statsallmenningane i samsvar med § 36 i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen. Når tilsetjinga er skjedd i samsvar med oppsynsordning som departementet har godkjent, har fjellstyra krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa. Ordninga skal leggje til rette for å ivareta samfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging der staten som grunneigar har eit spesielt ansvar.

Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjer om lag 27 millionar daa, tilsvarande 11 pst. av alt utmarksareal i Noreg. Dette er viktige område for befolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling. Fjelloppsynet har til oppgåve å medverke til berekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skal vidare førebyggje miljøkriminalitet og medverke til at offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføre oppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m. Som eit ledd i dette arbeidet driv fjelloppsynet informasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervaking og kontroll. Oppsynsmenn kan gjevast politifullmakt etter lov av 4. aug 1995 nr. 53 § 20 om politiet. Oppsynsmenn blir lønt av fjellkassa. Fjellstyret gir instruks for oppsynstenesta. Forvaltninga av tilskottsordninga er delegert til Statskog SF.

Resultatrapport 2008

I 2008 blei det gitt vel 8 mill. kroner i tilskott til fjellstyra for oppsynsordningar i statsallmenningane. Statskog SF har fordelt midlane etter ein nøkkel som tilgodeser nye ordningar og små fjellstyre. Snautt halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeid knytt til oppsyn og skjøtsel, medan dei resterande midlane er brukt til saksbehandling og anna innearbeid som gir rett til tilskott. For 2008 er det rapportert om over 10 500 kontrollar, ein oppgang på over 2 000 samanlikna med 2007. Det er knytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringa ikkje har vore heilt lik frå år til år. Som i fjor er det utført flest kontrollar av fiske og jakt, medan kontroll av motorferdsel, vernereglar og anna berre står for ein liten del av den samla aktiviteten. Det er rapportert om 134 ulovlege forhold, det vil seie om lag 80 meir enn i 2007. Det er ein fallande tendens i rapportar om forhold knytt til jakt og fiske, medan rapportar om ulovlege forhold knytt til motorferdsel og vernereglar held seg på eit jamt nivå.

Budsjettframlegg 2010

Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,8 mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 60 årsverk. Departementet meiner at løyvinga på posten gir grunnlag for eit synleg oppsyn i statsallmenningane og gir rom for vidare tilrettelegging for friluftslivet.

Oppsyn i statsallmenning skjer både gjennom fjelloppsynet og det offentlegrettslege oppsynet SNO driv. Fjelloppsynet sin lokale forankring og kunnskap er et eit viktig bidrag i det totale oppsynet. Det er framleis nødvendig med eit godt samarbeid mellom fjelloppsynet og SNO.

Graminor AS

Graminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjon og oppformering for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert og sjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet mottek lisens- og foredlaravgift ved omsetjing av sjukdomsfritt plantemateriale i marknaden, forskingsmidlar frå jordbruksavtalen og statleg tilskott, jf. omtale under kap. 1143 post 74.

Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst. Dette skal sikre eigar- og samfunnsinteressene når det gjeld planteforedling og oppformering av plantemateriale i Noreg.

Graminor AS hadde i 2008 ein omsetnad på 48,9 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 3,1 mill. kroner. Det blei utbetalt 2,1 mill. kroner i utbytte og av dette blei om lag 0,6 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Det blir ikkje budsjettert med utbytte i 2010, mellom anna fordi det gode resultatet i 2008 skuldast at verksemda dette året har vore av til dels ekstraordinær karakter knytt til omstrukturering, og at kapitalbehovet framleis er stort grunna omstrukturering av verksemda. Graminor AS arbeider med ein ny strategi for verksemda. Den nye strategien blir lagt til grunn for budsjettet for 2010. Generalforsamlinga har bedt styret vurdere utbyttepolitikken for Graminor i samband med strategiprosessen.

Staur Gård AS

Staur Gård AS har ansvar for å drive eigedommen Staur Gård. Garden er i statleg eige for å sikre bruk av garden til forsking og utvikling, møteverksemd og representasjon. Samtidig er det ei viktig og krevjande oppgåve å halde vedlike den spesielle eigedommen på ein slik måte at eigenarta blir tatt vare på. Selskapet blei etablert for å drive eigedomen på ein rasjonell måte innanfor ramma av desse samfunnsmessige omsyna.

Staur Gård AS hadde i 2008 ein omsetnad på 5,96 mill. kroner, ein auke på 27,6 pst frå 2007, og eit overskott på 0,64 mill. kroner. Ein syner elles til omtale under kap. 1100 post 70.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundament i norske veterinærmedisinske og liknande miljø. Selskapet består av to ulike forretningsområde; distribusjon av alle typar legemidlar til dyr i den norske marknaden og kliniske smitteforsøk på fisk innanfor vaksineutvikling og avl for leverandørar av slike tenester og produkt.

Gjennom ein retta emisjon i 2008, jf. St.prp. nr. 22 (2008-2009) og Innst. S. nr. 97 (2008-2009), er departementets eigardel i VESO redusert frå 51 til 39 pst. Departementet la ved emisjonen mellom anna til grunn at dei nye fleirtalseigarane gjennom auka eigenkapital og betydelege faglege satsingar kunne betre resultatutviklinga i selskapet. VESO auka i 2008 sin marknadsdel innanfor alle område for distribusjon og sal av legemidlar til fisk. Etterspurnaden etter tenester på Vikan har og auka gjennom året. Totalt hadde selskapet ei god utvikling i 2008. Driftsinntektene auka frå 149 mill. kroner i 2007 til 234 mill. kroner, og overskottet etter skatt var 4,9 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 8,5 mill. kroner Av dette blei vel 3,3 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.

Selskapet arbeidar i ein konkurranseutsett og sterkt skiftande marknad, og departementet finn det mest realistisk å ta utgangspunkt i same totale utbytte som åra før 2008.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Kimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004 etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt ut frå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalysar og har status som nasjonalt referanselaboratorium på såvareanalysar.

Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjen og forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar og tenester mellom anna til Mattilsynet, samt rettleiing og opplæring i såvarespørsmål, er ein del av hovudoppgåvene.

Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tillegg eig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand Unikorn AS 15 pst.

Selskapet hadde i 2008 ein omsetnad på 11,6 mill. kroner og eit overskot etter skatt på 0,8 mill. kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 0,5 mill. kroner, og av dette blei 0,255 mill. kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Selskapet har hatt ei særs god resultatutvikling sidan etableringa i 2004 og fram til og med 2007. Ein forventar ei noko svakare utvikling i 2009 og 2010.

Mål og strategiar

Statskog SF forvaltar om lag 65 000 km², tilsvarande ein femtedel av landarealet. 5 pst. av dette er produktivt skogareal, noko som gjer Statskog SF til landets største skogeigar med 7 pst. av det samla skogarealet i landet. Resten er fjell- og utmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. I Sør-Noreg er ein stor del av arealet (om lag 27 000 km²) statsallmenning der lokalbefolkninga har ulike bruksrettar (tømmer, ved, beite med vidare).

Statskog SF er med sin kompetanse og erfaring innanfor skog- og utmarksområdet ein sentral aktør i ei berekraftig forvaltning av dei norske skog- og utmarksressursane. Føretaket er òg eit viktig instrument for å løyse oppgåver knytt til skog- og utmarksspørsmål. Føretaket sitt engasjement i Norwegian Forestry Group (NFG) er med på å gjere kompetanse tilgjengeleg gjennom med norsk miljøretta utviklings- og bistandsarbeid.

Statskog SF skal ut frå vedtektene forvalte, drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedommar med tilhøyrande ressursar, det som står i samband med dette og anna naturleg tilgrensande verksemd. Innanfor ramma av målsetjinga kan Statskog SF òg drive andre eigedommar og yte andre former for tenester. Statskog SF skal leggje vekt på å oppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat, drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser. Ressursane skal utnyttast balansert.

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet.

Resultatrapport 2008

Som eit ledd i regjeringa sitt arbeid med å auke skogvernet i Noreg blei det i 2008 verna 14 område på til saman 247 km² på Statskog SF sin grunn. Det er venta nye vernevedtak i 2009, og tidspunkt for erstatningsutbetalingane vil ha stor innverknad på årsresultatet til Statskog SF.

Nøkkeltal og utbytte

Resultatet etter skatt er på 19,65 mill. kroner. Dette gir ei avkastning på konsernets bokførte eigenkapital på 7,05 pst. Store delar av inntektene i 2008 er knytt til erstatningar for barskogvern. Føretaket har òg i 2008 hatt enkelte eingongskostnader til omstilling. For verksemdområda skog og eigedom er resultatet for 2008 svakare enn i 2007, for friluftsliv er resultatet likt med 2007, mens det for energi er eit betre resultat for 2008 enn 2007.

Statens utbytte for 2008 er fastsett til 13,4 mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalen til konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.

Budsjettframlegg 2010

Resultatet frå Statskog SF i 2008 skuldast i stor grad ekstraordinære inntekter knytt til erstatningar for skogvern. Med bakgrunn i resultatet for 2008, sett bort frå ekstraordinære inntekter og utgifter, anslår departementet at utbytte frå Statskog SF for resultatåret 2009 blir 5 mill. kroner. Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i tråd med utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekne inn i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2010.