St.meld. nr. 42 (2002-2003)

Om ILOs 90. internasjonale arbeidskonferanse i Genève, 3.-20. juni 2002

Til innhaldsliste

1 Recommendation No. 193 concerning the Promotion of Cooperatives

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its 90th Session on 3 June 2002, and

Recognizing the importance of cooperatives in job creation, mobilizing resources, generating investment and their contribution to the economy, and

Recognizing that cooperatives in their various forms promote the fullest participation in the economic and social development of all people, and

Recognizing that globalization has created new and different pressures, problems, challenges and opportunities for cooperatives, and that stronger forms of human solidarity at national and international levels are required to facilitate a more equitable distribution of the benefits of globalization, and

Noting the ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work, adopted by the International Labour Conference at its 86th Session (1998), and

Noting the rights and principles embodied in international labour Conventions and Recommendations, in particular the Forced Labour Convention, 1930; the Freedom of Association and Protection of the Right to Organise Convention, 1948; the Right to Organise and Collective Bargaining Convention, 1949; the Equal Remuneration Convention, 1951; the Social Security (Minimum Standards) Convention, 1952; the Abolition of Forced Labour Convention, 1957; the Discrimination (Employment and Occupation) Convention, 1958; the Employment Policy Convention, 1964; the Minimum Age Convention, 1973; the Rural Workers' Organisations Convention and Recommendation, 1975; the Human Resources Development Convention and Recommendation, 1975; the Employment Policy (Supplementary Provisions) Recommendation, 1984; the Job Creation in Small and Medium-Sized Enterprises Recommendation, 1998; and the Worst Forms of Child Labour Convention, 1999, and

Recalling the principle embodied in the Declaration of Philadelphia that «labour is not a commodity», and

Recalling that the realization of decent work for workers everywhere is a primary objective of the International Labour Organization, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the promotion of cooperatives, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation; adopts this twentieth day of June of the year two thousand and two the following Recommendation, which may be cited as the Promotion of Cooperatives Recommendation, 2002.

I. Scope, definition and objectives

  1. It is recognized that cooperatives operate in all sectors of the economy. This Recommendation applies to all types and forms of cooperatives.

  2. For the purposes of this Recommendation, the term «cooperative» means an autonomous association of persons united voluntarily to meet their common economic, social and cultural needs and aspirations through a jointly owned and democratically controlled enterprise.

  3. The promotion and strengthening of the identity of cooperatives should be encouraged on the basis of:

    1. cooperative values of self-help, self-responsibility, democracy, equality, equity and solidarity; as well as ethical values of honesty, openness, social responsibility and caring for others; and

    2. cooperative principles as developed by the international cooperative movement and as referred to in the Annex hereto. These principles are: voluntary and open membership; democratic member control; member economic participation; autonomy and independence; education, training and information; cooperation among cooperatives; and concern for community.

  4. Measures should be adopted to promote the potential of cooperatives in all countries, irrespective of their level of development, in order to assist them and their membership to:

    1. create and develop income-generating activities and sustainable decent employment;

    2. develop human resource capacities and knowledge of the values, advantages and benefits of the cooperative movement through education and training;

    3. develop their business potential, including entrepreneurial and managerial capacities;

    4. strengthen their competitiveness as well as gain access to markets and to institutional finance;

    5. increase savings and investment;

    6. improve social and economic well-being, taking into account the need to eliminate all forms of discrimination;

    7. contribute to sustainable human development; and

    8. establish and expand a viable and dynamic distinctive sector of the economy, which includes cooperatives, that responds to the social and economic needs of the community.

  5. The adoption of special measures should be encouraged to enable cooperatives, as enterprises and organizations inspired by solidarity, to respond to their members' needs and the needs of society, including those of disadvantaged groups in order to achieve their social inclusion.

II. Policy framework and role of governments

  1. A balanced society necessitates the existence of strong public and private sectors, as well as a strong cooperative, mutual and the other social and nongovernmental sector. It is in this context that Governments should provide a supportive policy and legal framework consistent with the nature and function of cooperatives and guided by the cooperative values and principles set out in Paragraph 3, which would:

    1. establish an institutional framework with the purpose of allowing for the registration of cooperatives in as rapid, simple, affordable and efficient a manner as possible;

    2. promote policies aimed at allowing the creation of appropriate reserves, part of which at least could be indivisible, and solidarity funds within cooperatives;

    3. provide for the adoption of measures for the oversight of cooperatives, on terms appropriate to their nature and functions, which respect their autonomy, and are in accordance with national law and practice, and which are no less favourable than those applicable to other forms of enterprise and social organization;

    4. facilitate the membership of cooperatives in cooperative structures responding to the needs of cooperative members; and

    5. encourage the development of cooperatives as autonomous and selfmanaged enterprises, particularly in areas where cooperatives have an important role to play or provide services that are not otherwise provided.

  2. (1) The promotion of cooperatives guided by the values and principles set out in Paragraph 3 should be considered as one of the pillars of national and international economic and social development. (2) Cooperatives should be treated in accordance with national law and practice and on terms no less favourable than those accorded to other forms of enterprise and social organization. Governments should introduce support measures, where appropriate, for the activities of cooperatives that meet specific social and public policy outcomes, such as employment promotion or the development of activities benefiting disadvantaged groups or regions. Such measures could include, among others and in so far as possible, tax benefits, loans, grants, access to public works programmes, and special procurement provisions. (3) Special consideration should be given to increasing women's participation in the cooperative movement at all levels, particularly at management and leadership levels.

  3. (1) National policies should notably:

    1. promote the ILO fundamental labour standards and the ILO Declaration on Fundamental Principles and Rights at Work, for all workers in cooperatives without distinction whatsoever;

    2. ensure that cooperatives are not set up for, or used for, non-compliance with labour law or used to establish disguised employment relationships, and combat pseudo cooperatives violating workers' rights, by ensuring that labour legislation is applied in all enterprises;

    3. promote gender equality in cooperatives and in their work;

    4. promote measures to ensure that best labour practices are followed in cooperatives, including access to relevant information;

    5. develop the technical and vocational skills, entrepreneurial and managerial abilities, knowledge of business potential, and general economic and social policy skills, of members, workers and managers, and improve their access to information and communication technologies;

    6. promote education and training in cooperative principles and practices, at all appropriate levels of the national education and training systems, and in the wider society;

    7. promote the adoption of measures that provide for safety and health in the workplace;

    8. provide for training and other forms of assistance to improve the level of productivity and competitiveness of cooperatives and the quality of goods and services they produce;

    9. facilitate access of cooperatives to credit;

    10. facilitate access of cooperatives to markets;

    11. promote the dissemination of information on cooperatives; and

    12. seek to improve national statistics on cooperatives with a view to the formulation and implementation of development policies. (2) Such policies should:

    13. decentralize to the regional and local levels, where appropriate, the formulation and implementation of policies and regulations regarding cooperatives;

    14. define legal obligations of cooperatives in areas such as registration, financial and social audits, and the obtaining of licences; and

    15. promote best practice on corporate governance in cooperatives.

  4. Governments should promote the important role of cooperatives in transforming what are often marginal survival activities (sometimes referred to as the «informal economy») into legally protected work, fully integrated into mainstream economic life.

III. Implementation of public policies for the promotion of cooperatives

  1. (1) Member States should adopt specific legislation and regulations on cooperatives, which are guided by the cooperative values and principles set out in Paragraph 3, and revise such legislation and regulations when appropriate. (2) Governments should consult cooperative organizations, as well as the employers' and workers' organizations concerned, in the formulation and revision of legislation, policies and regulations applicable to cooperatives.

  2. (1) Governments should facilitate access of cooperatives to support services in order to strengthen them, their business viability and their capacity to create employment and income. (2) These services should include, wherever possible:

    1. human resource development programmes;

    2. research and management consultancy services;

    3. access to finance and investment;

    4. accountancy and audit services;

    5. management information services;

    6. information and public relations services;

    7. consultancy services on technology and innovation;

    8. legal and taxation services;

    9. support services for marketing; and

    10. other support services where appropriate. (3) Governments should facilitate the establishment of these support services. Cooperatives and their organizations should be encouraged to participate in the organization and management of these services and, wherever feasible and appropriate, to finance them. (4) Governments should recognize the role of cooperatives and their organizations by developing appropriate instruments aimed at creating and strengthening cooperatives at national and local levels.

  3. Governments should, where appropriate, adopt measures to facilitate the access of cooperatives to investment finance and credit. Such measures should notably:

    1. allow loans and other financial facilities to be offered;

    2. simplify administrative procedures, remedy any inadequate level of cooperative assets, and reduce the cost of loan transactions;

    3. facilitate an autonomous system of finance for cooperatives, including savings and credit, banking and insurance cooperatives; and

    4. include special provisions for disadvantaged groups.

  4. For the promotion of the cooperative movement, governments should encourage conditions favouring the development of technical, commercial and financial linkages among all forms of cooperatives so as to facilitate an exchange of experience and the sharing of risks and benefits.

IV. Role of employers' and workers' organizations and cooperative organizations, and relationships between them

  1. Employers' and workers' organizations, recognizing the significance of cooperatives for the attainment of sustainable development goals, should seek, together with cooperative organizations, ways and means of cooperative promotion.

  2. Employers' organizations should consider, where appropriate, the extension of membership to cooperatives wishing to join them and provide appropriate support services on the same terms and conditions applying to other members.

  3. Workers' organizations should be encouraged to:

    1. advise and assist workers in cooperatives to join workers' organizations;

    2. assist their members to establish cooperatives, including with the aim of facilitating access to basic goods and services;

    3. participate in committees and working groups at the local, national and international levels that consider economic and social issues having an impact on cooperatives;

    4. assist and participate in the setting up of new cooperatives with a view to the creation or maintenance of employment, including in cases of proposed closures of enterprises;

    5. assist and participate in programmes for cooperatives aimed at improving their productivity;

    6. promote equality of opportunity in cooperatives;

    7. promote the exercise of the rights of worker-members of cooperatives; and

    8. undertake any other activities for the promotion of cooperatives, including education and training.

  4. Cooperatives and organizations representing them should be encouraged to:

    1. establish an active relationship with employers' and workers' organizations and concerned governmental and non-governmental agencies with a view to creating a favourable climate for the development of cooperatives;

    2. manage their own support services and contribute to their financing;

    3. provide commercial and financial services to affiliated cooperatives;

    4. invest in, and further, human resource development of their members, workers and managers;

    5. further the development of and affiliation with national and international cooperative organizations;

    6. represent the national cooperative movement at the international level; and

    7. undertake any other activities for the promotion of cooperatives.

V. International cooperation

  1. International cooperation should be facilitated through:

    1. a)exchanging information on policies and programmes that have proved to be effective in employment creation and income generation for members of cooperatives;

    2. encouraging and promoting relationships between national and international bodies and institutions involved in the development of cooperatives in order to permit:

      1. the exchange of personnel and ideas, of educational and training materials, methodologies and reference materials;

      2. the compilation and utilization of research material and other data on cooperatives and their development;

      3. the establishment of alliances and international partnerships between cooperatives;

      4. the promotion and protection of cooperative values and principles; and

      5. the establishment of commercial relations between cooperatives;

    3. access of cooperatives to national and international data, such as market information, legislation, training methods and techniques, technology and product standards; and

    4. developing, where it is warranted and possible, and in consultation with cooperatives, employers' and workers' organizations concerned, common regional and international guidelines and legislation to support cooperatives.

VI. Final provision

  1. The present Recommendation revises and replaces the Co-operatives (Developing Countries) Recommendation, 1966.

Annex

Extract from the Statement on the Cooperative Identity, adopted by the General Assembly of the International Co-operative Alliance in 1995

The cooperative principles are guidelines by which cooperatives put their values into practice.

Voluntary and open membership

Cooperatives are voluntary organizations, open to all persons able to use their services and willing to accept the responsibilities of membership, without gender, social, racial, political or religious discrimination.

Democratic member control

Cooperatives are democratic organizations controlled by their members, who actively participate in setting their policies and making decisions. Men and women serving as elected representatives are accountable to the membership. In primary cooperatives members have equal voting rights (one member, one vote) and cooperatives at other levels are also organized in a democratic manner.

Member economic participation

Members contribute equitably to, and democratically control, the capital of their cooperative. At least part of that capital is usually the common property of the cooperative. Members usually receive limited compensation, if any, on capital subscribed as a condition of membership. Members allocate surpluses for any or all of the following purposes: developing their cooperative, possibly by setting up reserves, part of which at least would be indivisible; benefiting members in proportion to their transactions with the cooperative; and supporting other activities approved by the membership.

Autonomy and independence

Cooperatives are autonomous, self-help organizations controlled by their members. If they enter into agreements with other organizations, including governments, or raise capital from external sources, they do so on terms that ensure democratic control by their members and maintain their cooperative autonomy.

Education, training and information

Cooperatives provide education and training for their members, elected representatives, managers, and employees so they can contribute effectively to the development of their cooperatives. They inform the general public - particularly young people and opinion leaders - about the nature and benefits of cooperation.

Cooperation among cooperatives

Cooperatives serve their members most effectively and strengthen the cooperative movement by working together through local, national, regional and international structures.

Concern for community

Cooperatives work for the sustainable development of their communities through policies approved by their members.

Oversettelse

Rekommandasjon nr. 193 om fremme av samvirkeforetak

Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse

som Det internasjonale arbeidsbyråets styre har sammenkalt i Geneve, og som trådte sammen til sin 90. sesjon 3. juni 2002

som erkjenner at samvirkeforetak spiller en viktig rolle i å skape arbeidsplasser, mobilisere ressurser, generere investeringer og bidra til økonomien, og

som erkjenner at samvirkeforetak i sine forskjellige former styrker alle menneskers mulighet til å delta bredest mulig i den økonomiske og sosiale utviklingen, og

som erkjenner at globaliseringen har skapt nye og forskjellige former for press, problemer, utfordringer og muligheter for samvirkeforetak, og at sterkere former for menneskelig solidaritet på nasjonalt og internasjonalt plan er nødvendig for å legge til rette for en rimeligere fordeling av de goder globaliseringen innebærer, og

som merker seg ILOs erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, som ble vedtatt av Den internasjonale arbeidskonferanse på dens 86. sesjon (1998), og

som merker seg de rettigheter og prinsipper som er nedfelt i internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner om arbeidslivet, særlig konvensjonen om tvangsarbeid, 1930; konvensjonen om foreningsfrihet og organisasjonsrett, 1948; konvensjonen om organisasjonsrett og rett til å føre kollektive forhandlinger, 1949; likelønnskonvensjonen, 1951; konvensjonen om sosial sikkerhet (minstestandard), 1952; konvensjonen om avskaffelse av tvangsarbeid, 1957; konvensjonen om diskriminering (sysselsetting og yrke), 1958; konvensjonen om sysselsettingspolitikk, 1964; konvensjonen om minstealder, 1973; konvensjonen og rekommandasjonen om organisasjoner av arbeidere i bygdene, 1975; konvensjonen og rekommandasjonen om utvikling av menneskelige ressurser, 1975; rekommandasjonen om sysselsettingspolitikk (tilleggsbestemmelser), 1984; rekommandasjonen om jobbskapning i små og mellomstore bedrifter, 1998; konvensjonen om de verste former for barnearbeid, 1999; og

som minner om prinsippet som er nedfelt i Philadelphia-erklæringen om at arbeid ikke er en vare, og

som minner om at virkeliggjøring av anstendig arbeid for arbeidstakere alle steder er et overordnet mål for Den internasjonale arbeidsorganisasjon, og

som har besluttet å vedta visse forslag om fremme av samvirkeforetak, punkt fire på dagsorden for sesjonen, og

som har besluttet at disse forslagene skal utformes som en rekommandasjon, vedtar i dag 20. juni 2002 følgende rekommandasjon, kalt Rekommandasjon om fremme av samvirkeforetak av 2002.

I. Omfang, definisjon og formål

  1. Det anerkjennes at samvirkeforetak opererer i alle sektorer av økonomien. Denne rekommandasjon gjelder for samvirkeforetak av alle typer og i alle former.

  2. I denne rekommandasjon betyr uttrykket «samvirkeforetak» en autonom sammenslutning av personer som har gått sammen frivillig for å få oppfylt sine felles økonomiske, sosiale og kulturelle behov og ønskemål gjennom et felles eid og demokratisk styrt foretak.

  3. Fremme og styrking av samvirkeforetaks identitet bør oppmuntres på grunnlag av:

    1. kooperative verdier som selvhjelp, personlig ansvar, demokrati, likhet, rettferdighet og solidaritet, samt etiske verdier som ærlighet, åpenhet, sosial ansvarlighet og omsorg for andre, og

    2. kooperative prinsipper, utformet av den internasjonale samvirkebevegelsen, som det henvises til i vedlegget til denne rekommandasjon. Disse prinsippene er: frivillig og åpent medlemskap, demokratisk medlemsstyring, økonomisk deltakelse for medlemmene, autonomi og uavhengighet, utdanning, opplæring og informasjon, samarbeid mellom samvirkeforetak og omtanke for samfunnet.

  4. Det bør vedtas tiltak for å fremme potensialet til samvirkeforetak i alle land, uansett utviklingsnivå, for å hjelpe dem og deres medlemmer til å:

    1. skape og utvikle inntektsbringende virksomhet og bærekraftig, anstendig sysselsetting,

    2. utvikle menneskelige ressurser og spre kunnskap om samvirkets verdier, goder og fordeler gjennom skolering og opplæring,

    3. utvikle sitt forretningspotensial, herunder etablerings- og ledelseskompetanse,

    4. styrke sin konkurranseevne og vinne innpass i markeder og finansieringsinstitusjoner,

    5. øke sparing og investering,

    6. skape økt sosial og økonomisk velferd, idet det også tas hensyn til behovet for å avskaffe alle former for diskriminering,

    7. bidra til bærekraftig menneskelig utvikling, og

    8. etablere og bygge ut en egen livskraftig og dynamisk økonomisk sektor, som omfatter samvirkeforetak og som innretter seg etter lokalsamfunnets sosiale og økonomiske behov.

  5. Det bør oppmuntres til at særlige forholdsregler blir vedtatt for å sette samvirkeforetak, som foretak og organisasjoner motivert av solidaritet, i stand til å etterkomme medlemmenes og samfunnets behov, også svakerestilte gruppers behov slik at disse kan bli inkludert i samfunnet.

II. Politiske rammer og det offentliges rolle

  1. I et balansert samfunn må både offentlig og privat sektor være sterk, i tillegg til at det kreves en sterk kooperativ, gjensidig og øvrig sosial og ikke-statlig sektor. Det er i en slik sammenheng staten bør sørge for politiske og juridiske rammer som kan støtte opp om samvirkeforetak på en måte som er i pakt med deres egenart og funksjon, styrt av de kooperative verdiene og prinsippene som er nevnt i nr. 3, som kan:

    1. skape et institusjonelt system som gir adgang til å registrere samvirkeforetak på en så rask, enkel, rimelig og effektiv måte som mulig,

    2. fremme politikk med sikte på å kunne sette av passende reserver, som i det minste delvis kan være udelelige, samt solidaritetsfond, innenfor samvirkeforetak,

    3. gi rom for å vedta kontrolltiltak overfor samvirkeforetak, på vilkår i som er pakt med deres egenart og funksjoner, som respekterer deres autonomi og som er i samsvar med lovverk og praksis i det enkelte land og som ikke er mindre gunstige enn de som gjelder for andre former for foretak og sosiale organisasjoner,

    4. legge til rette for at samvirkeforetak kan bli medlem av samvirkestrukturer som innretter seg etter samvirkemedlemmenes behov, og

    5. oppmuntre til utvikling av samvirkeforetak som autonome og selvstyrte foretak, særlig på områder der samvirkeforetak har en viktig rolle å spille eller yter tjenester som ellers ikke tilbys.

  2. 1) Fremme av samvirkeforetak på grunnlag av de verdier og prinsipper som er nevnt i nr. 3, bør anses som en av søylene i den økonomiske og sosiale utviklingen nasjonalt og internasjonalt. 2) Samvirkeforetak bør behandles i samsvar med det enkelte lands lovverk og praksis og på vilkår som ikke er mindre gunstige enn de som innrømmes andre former for foretak og sosiale organisasjoner. Det offentlige bør i aktuelle tilfeller iverksette støttetiltak for den virksomhet samvirkeforetak driver med for å oppnå bestemte resultater innen sosial og offentlig politikk, for eksempel økt sysselsetting eller uvikling av virksomhet som kommer svakerestilte grupper eller regioner til gode. Slike tiltak kan blant annet, og så vidt mulig, omfatte skattefordeler, lån, tilskudd, adgang til offentlige bygge- og anleggsprogrammer og særlige innkjøpsbestemmelser. 3) Det bør legges spesiell vekt på å øke kvinnenes deltakelse på alle plan i samvirkebevegelsen, særlig blant ansatte ledere og tillitsvalgte ledere.

  3. 1) Landenes politikk bør spesielt:

    1. fremme ILOs grunnleggende arbeidslivsnormer og ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, for alle arbeidstakere i samvirkeforetak uten skiller av noe slag,

    2. sikre at samvirkeforetak ikke etableres eller brukes for å omgå arbeidsretten eller brukes til å etablere fordekte sysselsettingsforhold, samt bekjempe falske samvirkeforetak som bryter arbeidstakerrettigheter, ved å sikre at arbeiderlovgivningen kommer til anvendelse i alle foretak,

    3. fremme likestilling mellom kjønnene i samvirkeforetak og i deres arbeid,

    4. fremme tiltak for å sikre at beste arbeidslivspraksis følges i samvirkeforetak, herunder adgang til relevant informasjon,

    5. utvikle medlemmenes, arbeidstakernes og ledernes tekniske og faglige ferdigheter, etablerings- og ledelsesevner, kunnskap om forretningspotensial og generelle kompetanse innen økonomisk og sosial politikk, samt gi dem økt tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi,

    6. fremme skolering og opplæring i samvirkets prinsipper og praksis på alle relevante nivåer i det nasjonale skole- og opplæringsverket og i samfunnet i videre forstand,

    7. støtte innføring av tiltak som fremmer sikkerhet og helse på arbeidsplassen,

    8. legge til rette for opplæring og andre former for bistand for å heve samvirkeforetakenes produktivitetsnivå og konkurranseevne og kvaliteten på de varer og tjenester de produserer,

    9. lette samvirkeforetakenes tilgang til kreditt;

    10. lette samvirkeforetakenes tilgang til markeder;

    11. fremme spredning av informasjon om samvirkeforetak, og

    12. søke å forbedre de nasjonale statistikkene over samvirkeforetak med sikte på å formulere og iverksette utviklingspolitiske tiltak. 2) Denne politikken bør:

    13. desentralisere til regionalt, eventuelt også lokalt nivå, utarbeidelsen og gjennomføringen av retningslinjer og bestemmelser vedrørende samvirkeforetak,

    14. definere samvirkeforetaks rettslige forpliktelser på områder som registrering, finansiell og sosial revisjon og erverv av tillatelser, samt

    15. fremme beste praksis for bedriftsledelse innen samvirkeforetak.

  4. Det offentlige bør fremme samvirkeforetakenes viktige rolle i å gjøre det som ofte er marginal livbergingsvirksomhet (gjerne omtalt som økonomiens «uformelle sektor») om til rettslig beskyttet arbeid, fullt integrert i det normale næringslivet.

III. Gjennomføring av offentlig politikk til fremme av samvirkeforetak

  1. 1) Medlemsstatene bør vedta konkrete lover og forskrifter om samvirkeforetak, med de kooperative verdiene og prinsippene som er nevnt i nr. 3 som ledetråd, og gjennomgå slike lover og bestemmelser etter behov. 2) Myndighetene bør rådføre seg med samvirkeorganisasjonene og med de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner ved utarbeidelse og gjennomgang av lovgivning, politikk og forskrifter som gjelder for samvirkeforetak.

  2. 1) Myndighetene bør lette samvirkeforetakenes tilgang til støttetjenester for å styrke foretakene, deres forretningsutsikter og deres evne til å skape sysselsetting og inntekter. 2) Disse tjenestene bør så vidt mulig omfatte:

    1. programmer for utvikling av menneskelige ressurser,

    2. rådgivning innen forskning og ledelse,

    3. tilgang på finansiering og investeringer,

    4. regnskaps- og revisjonstjenester,

    5. informasjon om ledelse,

    6. informasjon og PR;

    7. veiledning om teknologi og nyskaping,

    8. juridisk og skattemessig rådgivning,

    9. hjelp til markedsføring, og

    10. andre støttetjenester etter behov. 3) Myndighetene bør legge forholdene til rette for etablering av disse tjenestene. Samvirkeforetak og deres organisasjoner bør oppmuntres til å delta i organisering og ledelse av disse tjenestene, og til å finansiere dem så sant dette er mulig og tilbørlig. 4) Myndighetene bør anerkjenne den rollen samvirkeforetak og deres organisasjoner spiller ved å utvikle egnede virkemidler med sikte på å skape og styrke samvirkeforetak på nasjonalt og lokalt plan.

  3. Myndighetene bør, når forholdene tilsier det, vedta tiltak for å lette tilgangen for samvirkeforetak til investeringsmidler og kreditt. Slike tiltak bør spesielt:

    1. tillate at lån eller andre finansieringsordninger stilles til disposisjon,

    2. forenkle forvaltningsprosedyrer, avhjelpe eventuell mangel på samvirkekapital og redusere kostnaden med lånetransaksjoner,

    3. legge til rette for et autonomt finansieringssystem for samvirkeforetak, også innen spare- og kreditt- samt bank- og forsikringssamvirket.

    4. omfatte egne bestemmelser om svakerestilte grupper.

  4. For å fremme samvirkebevegelsen bør myndighetene legge forholdene til rette for utvikling av tekniske, kommersielle og finansielle tilknytningspunkter mellom alle former for samvirkeforetak for å gjøre det lettere å utveksle erfaringer og fordele risikoer og goder.

IV. Arbeidsgiver-, arbeidstaker- og samvirkeorganisasjoners rolle, forholdene dem imellom

  1. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner bør, idet man anerkjenner samvirkeforetakenes betydning for å nå målsetninger vedrørende bærekraftig utvikling, samarbeide med samvirkeorganisasjoner for å finne fram til metoder og virkemidler for å fremme samvirket.

  2. Arbeidsgiverorganisasjoner bør i aktuelle tilfeller vurdere å tilby medlemskap til samvirkeforetak som ønsker å melde seg inn, og yte egnede støttetjenester på de samme vilkår som gjelder for andre medlemmer.

  3. Arbeidstakerorganisasjoner bør oppmuntres til å:

    1. råde og hjelpe arbeidstakere i samvirkeforetak til å slutte seg til arbeidstakerorganisasjoner,

    2. bistå sine medlemmer i å opprette samvirkeforetak, blant annet med sikte på å lette tilgangen til grunnleggende varer og tjenester,

    3. delta i komiteer og arbeidsgrupper på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan som tar for seg sosiale og økonomiske spørsmål som har betydning for samvirkeforetak,

    4. bistå og delta i etablering av nye samvirkeforetak med sikte på å skape eller opprettholde sysselsetting, blant annet i tilfeller der bedrifter forslås nedlagt,

    5. bistå og delta i programmer for samvirkeforetak som tar sikte på å forbedre deres produktivitet,

    6. arbeide for like muligheter innen samvirkeforetak,

    7. fremme utnyttelse av de rettigheter som tilkommer arbeidstakermedlemmer i samvirkeforetak, og

    8. forestå eventuell annen virksomhet for å fremme samvirkeforetak, herunder utdanning og opplæring.

  4. Samvirkeforetak og organisasjoner som representerer dem, bør oppmuntres til å:

    1. etablere et aktivt forhold til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og berørte statlige og ikke-statlige organer med sikte på å skape et gunstig klima for utvikling av samvirkeforetak,

    2. forvalte sine egne støttetjenester og bidra til finansiering av disse,

    3. yte kommersielle og finansielle tjenester overfor datterselskaper til samvirkeforetak,

    4. investere i og fremme utvikling av medlemmenes, arbeidstakernes og ledernes menneskelige ressurser,

    5. fremme utvikling av og tilslutning til nasjonale og internasjonale samvirkeforetak,

    6. representere den nasjonale samvirkebevegelsen på internasjonalt plan, og

    7. forestå eventuell annen virksomhet til fremme av samvirkeforetak.

V. Internasjonalt samarbeid

  1. Det bør legges til rette for internasjonalt samarbeid ved:

    1. å utveksle opplysninger om politikk og programmer som har vist seg velegnet til å skape arbeidsplasser og inntekter for medlemmer av samvirkeforetak,

    2. å oppmuntre og fremme samkvem mellom nasjonale og internasjonale organer og institusjoner som er involvert i utvikling av samvirkeforetak for å muliggjøre:

      1. utveksling av personell og ideer, av materiell, metoder og referansemateriell innen utdanning og opplæring,

      2. innsamling og utnytting av forskningsmateriale og andre data om samvirkeforetak og utvikling av slike,

      3. etablering av allianser og internasjonale partnerskap mellom samvirkeforetak,

      4. fremme og beskyttelse av kooperative verdier og prinsipper, samt

      5. etablering av forretningsforbindelser mellom samvirkeforetak,

    3. å gi samvirkeforetak tilgang til nasjonale og internasjonale data, for eksempel markedsinformasjon, lovgivning, opplæringsmetoder og teknikker, teknologi og produktstandarder, og

    4. i samråd med berørte samvirkeforetak samt arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, å utarbeide regionale og internasjonale retningslinjer og regelverk til støtte for samvirkeforetak der dette er tilbørlig og mulig.

VI. Sluttbestemmelse

  1. Denne rekommandasjon reviderer og erstatter rekommandasjonen om samvirket i utviklingsland, 1966.

Vedlegg

Utdrag fra Erklæring om den kooperative identitet, vedtatt av generalforsamlingen i Den internasjonale samvirkealliansen (ICA) i 1995

De kooperative prinsippene er retningslinjer som samvirkeforetak følger for å sette sine verdier ut i livet.

Frivillig og åpent medlemskap

Samvirkeforetak er frivillige organisasjoner, åpne for alle som kan nyttiggjøre seg deres tjenester og som er villige til å godta forpliktelsene ved medlemskap, uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, sosial bakgrunn, rase, politikk eller religion.

Demokratisk medlemsstyring

Samvirkeforetak er demokratiske organisasjoner styrt av medlemmene, som deltar aktivt i å fastsette deres politikk og å fatte beslutninger. Menn og kvinner som fungerer som valgte representanter, er ansvarlige overfor medlemmene. I primærsamvirket har medlemmene lik stemmerett (ett medlem, én stemme), og samvirkeforetak på andre nivåer er også organisert på en demokratisk måte.

Økonomisk deltakelse for medlemmer

Medlemmene bidrar i rimelig grad til, og har demokratisk styring over, kapitalen i sitt samvirkeforetak. I hvert fall en del av denne kapitalen er vanligvis samvirkeforetakets felles eiendom. Medlemmene gis normalt begrenset kompensasjon, om noen, på kapital tegnet som betingelse for medlemskap. Medlemmene fordeler overskuddet til enkelte eller samtlige av følgende formål: utvikling av samvirkeforetaket, eventuelt ved å avsette reserver som i hvert fall delvis skal være udelelige; tilgodeseelse av medlemmene proporsjonalt med deres transaksjoner med samvirkeforetaket samt støtte til andre aktiviteter som medlemmene godkjenner.

Til forsida