Fylkesnytt fra Nord-Trøndelag 1/2014

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om om sau i Nord-Trøndelag.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

• Sau i Nord-Trøndelag
• Aktive bønder – fremtidens leilendinger?
• Utvikling av ungskogpleiestrategi i Nord-Trøndelag
• Stormskader i skogen
• 4H Nord-Trøndelag arrangerer 4H Landsleir på Tautra 17.-24.juli-2014
    

Sau i Nord-Trøndelag

Våren 2013 gjennomførte Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i samarbeid med Trøndelag Forskning og utvikling (TFoU), en spørreundersøkelse blant saueprodusenter i fylket. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge situasjonen for sauebønder i fylket når det gjaldt status for driftsapparatet og motivasjonen for å fortsette som sauebonde i framtida. Undesøkelsen ble initiert, designet og gjennomført av FMNT landbruksavdelingen. TFoU har bistått FM med utformingen av spørreskjemaet, og med redegjørelse for datakvalitet og presentasjon av materialet.

I alt 492 produsenter ble tilskrevet og sendt spørreskjemaet. Svarprosenten var på 61 prosent. Dette betyr at 301 personer besvarte undersøkelsen. Det var en del variasjon i responsrate mellom kommunene. Respondentene i undersøkelsen hadde noen flere vinterfôrede søyer enn resten av populasjonen.

Driftsbygninger var i snitt 45 år gamle, og en stor andel er betydelig modernisert. I gjennomsnitt skjedde dette for 16 år siden. Om lag halvparten av produsentene oppgav at de hadde bygg som vil kunne brukes i mer enn 10 år framover. Cirka 25 prosent svarte at fjøset trengte oppgradering innen 10 år, men at de ikke visste om de vil oppgradere eller at de ikke ville oppgradere driftsbygningen.

Om lag 61 prosent av sauebøndene ville valgt å bli sauebonde dersom de fikk gjøre yrkesvalget sitt på nytt. Det var det å ta vare på gården og kulturlandskapet som ble oppgitts som det viktigste forholdet som påvirket motivasjonen, etterfulgt av mulighetene for å kombinere sauehold med annet arbeid. Deretter kom de økonomiske rammevilkårene. Om lag 60 prosent av sauebøndene som har svart på undersøkelsen mener de har sterk eller meget sterk motivasjon som sauebonde i dag. På spørsmålet om framtidig motivasjon (om 5 år) er denne andelen sunket til litt over 40 prosent. Da er det spesielt andelen som ikke vet som har økt.

Tre av fire produsenter har planer om å opprettholde eller øke produksjonen i løpet av de nærmeste årene.15 prosent svarer at de ikke vet om de skal øke produksjonen, mens under 10 prosent planlegger å avvikle eller redusere produksjonen.

Landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal er glad for resultatene i undersøkelsen.

– Det er en næring som har tro på framtiden. Over 60 prosent av sauebøndene kunne tenkt seg å bli sauebønder på nytt, og en stor andel ønsker å øke produksjonen. Til tross for til dels store utfordringer for næringa når det gjelder rovdyr, så har de som er igjen motivasjon og drive til å opprettholde produksjonen. Dette er positivt! Sauenæringa er så å si den eneste produksjonsformen som i så stor grad kan utnytte ubrukte beiteressurser, og dermed ei viktig næring som vi ønsker skal opprettholdes.

Noe overraskende men gledelig er det jo at faktoren som skårer høyest når det gjelder viktighet i forhold til det å ha motivasjon for sauedrifta, er det forhold at en tar vare på gården og kulturlandskapet (skår 4,64 av 5).

Kontaktperson: Lisbeth Rannem, tlf 74 16 82 04, epost fmntlra@fylkesmannen.no.
 
  

Aktive bønder – fremtidens leilendinger?

Norsk Landbruksrådgiving Namdal er, med støtte fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i gang med et prosjekt hvor man går nærmere inn i hvilke konsekvenser strukturendringa i landbruket har for økonomi og agronomi i landbruket i Namdalen. Driftsenhetene blir større, og i det meste av Namdalen som er utprega melkeproduksjonsområder har denne strukturutviklinga skutt fart etter at melkekvotene ble omsettbare sist på 90-tallet. Utvidelse av størrelsen på driftsenhetene skjer i stor grad med leid jord. I Overhalla kommune har f. eks leiejordandelen økt fra 12 prosent i 1989 til 32 prosent i 2010. Tilsvarende utvikling har skjedd i store deler av landet. Namdalen består både av breie jordbruksområder der dyrka areal ligger samla, og mer marginale områder med typisk kystjordbruk der arronderinga er betydelig dårligere.  Resultat fra dette prosjektet i Namdalen er derfor overførbart til andre deler av landet. Det er valgt ut fire kommuner i Namdalen som skal representere alle disse forholdene, og prosjektet har følgende innfallsvinkler:

1. En spørreundersøkelse der det er intervjua 184 utleiere av dyrka jord i de fire kommunene om ulike sider ved leieforholdet og hvilke vurderinger utleierne legger til grunn når de tar beslutninger om utleie av jorda.
2. Registrering av transportavstand mellom driftssentrene og de ulike skiftene på alle driftsenhetene i de samme kommunene. Med dette som grunnlag er det beregna gjennomsnittlig transportavstand mellom jord og driftssenter på hvert enkelt bruk på eget dyrkaareal og leid dyrkaareal.
3. Regnskapsanalyser av 50 gårdsregnskap der det er forsøkt å finne hvilke effekter lang transportavstand kan ha på ulike sider av driftsresultatet på gårdene. Det fokuseres her på bruk med grovfôrproduksjon og kostnaden forbundet med denne produksjonen.

De to første delene av prosjektet er nå gjennomført, og man er i full gang med del 3. En kort oppsummering av resultatene så langt kan sammenfattes slik:

• 2/3 av utleieforholdene har jordleiekontrakter med 10 års varighet
• 39 prosent av utleieforholdene har ikke avtalefesta ansvaret for vedlikehold av jorda.
• De fleste utleierne oppgir at god drift av leiejorda er den faktoren som er viktigst for dem, dernest at leietakerne bor i bygda.
• Slektskap med leietakeren oppgis av svært få til å være viktig.
• Bare 12 prosent av utleierne oppgir at det kan være aktuelt for dem å selge leiejorda. 
• Gjennomsnittlig kjøreavstand mellom driftssenter og jordarealene på enkeltbruk varierer mellom 0,3 km og 5,7 km i de registreringene vi har gjort.
• Gjennomsnittlig kjøreavstand til egen jord varierer mellom 0,8 km og 1,5 km i de fire prosjektkommunene. Tilsvarende er gjennomsnittsavstanden til leid jord 2,9 til 4,3 km.
• Regnskapsanalysene så lang tyder på at gjennomsnittstall for sjølkost for grovfôret som produseres er i samme størrelsesorden som kraftfôrpris når både maskinkostnader og arbeidskostnader, også til eget arbeid, tas inn i sjølkostberegningen. Produksjonstilskuddet til areal og kulturlandskap reduserer kostnaden slik at sjølkost etter tilskudd kan bli en krone billigere enn kraftfôrpris pr. forenhet.  
• Ulike måter å beregne transportkostnaden på viser at denne kan være i størrelsesorden 30 – 70 kroner pr km når både transport av fôr og gjødsel tas med. Gjennom regnskapsanalysene vil vi forsøke å belyse sammenhengene mellom transportavstand, kostnader og driftsresultat grundigere. Prosjektet er planlagt avslutta i løpet av 2014. 

Assisterende landbruksdirektør Anstein Lyngstad mener de foreløpige resultatene i prosjektet er interessante.

– Med færre aktive bønder og en målsetting om økt matproduksjon vil økt omfang av leiejord være en naturlig konsekvens. Tilgang på mer dyrkajord er for mange bønder lagt til grunn når de velger å investere og øke produksjonen. Det er derfor interessant å få et nærmere innblikk i hva leie av dyrkajord faktisk betyr for driftsresultatet for de aktive bøndene.

Kontaktperson: Per Helge Haugdal, tlf 916 43 074, epost per.helge.haugdal@lr.no.
 
  

Utvikling av ungskogpleiestrategi i Nord-Trøndelag

Ungskogpleieaktiviteten i Nord-Trøndelag har i lengre tid vært for lav. Store arealer med ungskog har behov for ungskogpleie. Da tilskuddet ble fjernet i 2003 sank aktiviteten betydelig (figur 1), og har ikke kommet opp på tidligere nivå selv om tilskudd ble gjeninnført i 2004.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag erfarer samtidig at produksjonsskogen (skog som har passert ungskogfasen) delvis er lite stormsterk og at klimaet er i endring. Under stormene Hilde og Ivar høsten 2013 blåste det ned mye skog i hogstklasse 3 og 4 i fylket.

På bakgrunn av behov for økt aktivitet og endrede klimatiske betingelser har Fylkesmannen i Nord-Trøndelag tatt initiativ til å utarbeide en strategi for ungskogpleie i fylket. Strategien skal gi anbefalinger for hvordan ungskogpleien i Nord-Trøndelag skal utføres for å sikre best mulig produksjon i framtida samt å skissere nye tiltak for at aktiviteten kan økes betydelig.

I samarbeid med skognæringsaktører i fylket er det nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter fra Allskog, SB-Skog, Norskog, Statskog, kommunene, regionale skognettverk og fylkesmannen som skal utarbeide strategien. Arbeidet ble igangsatt i februar 2014 og skal være ferdig før sommerferien. Arbeidsgruppa har benyttet ekspertise fra ulike fagområder i arbeidet gjennom innspill fra blant annet en klimaforsker, sagbruksindustrien, Skogkurs, NMBU og Skog og Landskap.

Arbeidsgruppa skal se nærmere på inngrepshyppighet, treantall, treslag i framtidsbestandet, metoder, investeringsnivå og lignende og vil anbefale det som gruppa mener er riktig for skogbruket i fylket. Trolig er det riktig med en differensiert anbefaling etter hvor stormutsatt bestandet er.

For å øke aktiviteten skal vi peke på tiltak som kan bidra til mer ungskogpleie. Gruppa vil fordele ansvar for oppfølging av de foreslåtte tiltak. Noen tiltak vil være gjennomførbare og kunne gi forventa effekt umiddelbart. Gruppa vil også peke på tiltak som ligger utenfor vårt handlingsrom, men som vil gi ytterligere økning i aktivitet dersom de blir iverksatt.

Kontaktperson: Rune Saursaunet, tlf 74 16 82 15, epost fmntrsa@fylkesmannen.no.

Stormskader i skogen

Høsten 2013 ga skogbruket i Nord-Trøndelag store utfordringer. En våt høst og telefri førjulsvinter i kombinasjon to stormer med orkan i kastene ga de største stormskadene siden 1992. Stormen Hilde den 16. november var sterkest i Namdalen og spesielt indre deler av dalføret, mens stormen Ivar den 13. desember tok hardest i sørdelen av fylket. 

For å få en god og rask oversikt over skadene besluttet Fylkesmannen i samråd med næringa bruk av helikopter. Indre Namdal var det distriktet som totalt sett ble hardest rammet med store områder med stormfelt skog. Sør i fylket ble det også noen sammenhengende områder med vindfall. På Innherred er skadebildet at det er svært mye spredt vindfall. En stor del av stormskadene finnes i ung produksjonsskog. Skadene totalt sett er i størrelsesorden 3-500 000 m3. Aktørene startet umiddelbart opprydding i de mest berørte områdene, til tross for svært vanskelige driftsforhold uten tele i bakken. Vinteren i dette området er kjent for å være snørike, så man antok tidlig at det bare var et tidsspørsmål før oppryddingen måtte opphøre pga. snø. En kald og snøfattig etterjulsvinter ga imidlertid gode forhold for opprydding. Når man nå oppsummerer vinteren har det vært en optimal vinter for vindfallhogst. Man kan anta at om lag halvparten er ryddet opp så langt.  I tillegg til en formidabel innsats av tømmerkjøperne og entreprenører har også mange skogeiere selv vært ute i skogen. Deres innsats har vært svært viktig for å få tatt ut mest mulig av det spredte vindfallet.

I forbindelse med vindfellingene fikk Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ekstra midler til veg for å få ut tømmeret. Interessen for midlene har vært stor og vi har flere gode prosjekt som vil bli realisert.

Kontaktperson: Dag Okkenhaug Bævre, tlf 74 16 81 99, epost fmntdob@fylkesmannen.no.

4H Nord-Trøndelag arrangerer 4H Landsleir på Tautra 17.-24.juli-2014 

4H landsleir er et svært populært arrangement i 4H Norge, og i år skal det være på idylliske Tautra. Tema for leiren vil være ”Vømmøl” med fokus på tradisjon og trøndersk kultur, med traktorer og god gammeldags hverdagmat. Vømmøl er mer enn bare musikken – det er god stemning med liv og røre i vakre utkledninger. Denne vil vi skape på leiren også!Vi håper at mellom 1000-1300 deltakere vil komme på leiren. Programmet vil bestå av  aktivitetsdag med et hav av valgmuligheter, en turdag, åpen dag, volleyballturnering, underholdning på scenen og åpent miljøtorg hver dag. Leiren avsluttes med en temadag på Stiklestad nasjonale kultursenter og nattforestilling om "Spelet om Heilag Olav".

Under Åpen dag, søndag 20. juli ønsker vi å invitere alle til Tautra. Her vil det være mange samarbeidspartnere som står med stands og en myldredag for deltakerne gjør det mulig å se hva som skjer på en 4H-leir også for de som ikke deltar. Aktiviteter som volleyballturnering, gammeldanskurs, tevlinger og stands vil foregå fra kl. 09.14-16.14. Vi ønsker dere velkommen, store som små!

Valberg 4H-gård vil stå for maten for hele leiren, så her fremmes lokal matproduksjon, kortreist mat, sunne matvarer og norsk landbruk. ”Itj ein dag uten traktor å potet!”

Kontaktperson: Lene B. Leira, tlf 74 16 81 77, epost lene@4hnt.no.