Framtidas akuttmedisinske tjenester

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen,

det er fint å være her igjen for å åpne Samhandlingskonferansen for den akuttmedisinske kjeden.

Det har jo blitt en fin tradisjon at vi i politisk ledelse åpner den her konferansen.

Vi er selvsagt opptatt av den akuttmedisinske kjeden og av god samhandling. Samhandling er noe dere kan godt og som er sentralt i deres arbeidshverdag, i møte med kolleger i kommunen og på sykehuset.

På veldig mange måter er dere et godt bilde på målet vi har for hele helsetjenesten. Derfor er det fint at vi kan møtes i dag og sammen rette blikket framover.

Hvordan vi kan utvikle framtidas akuttmedisinske tjenester, og hvordan vi finner gode løsninger for akuttberedskapen, slik at vi får rask og god hjelp den dagen vi trenger det.

Våre ambisjoner og mål 

Vårt politiske mål er en sterk offentlig helsetjeneste.

Vi ønsker gode velferdstjenester nært folk. Uavhengig av adresse og størrelse på lommeboka.

Vi vil utvikle en helsetjeneste som samarbeider tett om pasientene.

Det er viktig for meg å understreke at vår felles helsetjeneste er god. Men det er en skanse som må forsvares hver eneste dag.

Den viktigste ressursen er fagfolkene våre.

Helsepersonell er en knapphet, også i de akuttmedisinske tjenestene.

Vi er opptatt av å utdanne, rekruttere og beholde fagfolkene i den offentlige helsetjenesten. Det krever at det må være en god arbeidsplass.

Mange av dere vet også at vi jobber med en ny nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Nok fagfolk, likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester og for dårlig sammenheng mellom tjenestene er de største utfordringene for vår felles helsetjeneste.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan er regjeringen sitt svar på disse utfordringene.

Kortversjonen er at planen blant annet skal bidra til å realisere regjeringen sine mål om gode pasientforløp og rask tilgang til tjenester, og bærekraftig og rettferdig ressursbruk.

Nasjonal helse- og samhandlingsplan skal legges fram rundt juletider. Jeg anbefaler selvsagt at dere leser den fra perm til perm!

***

Hvordan står det til i de akuttmedisinske tjenestene?

Det har vært en utrolig utvikling i de akuttmedisinske tjenestene.

Det skyldes flere ting. En medisinsk og teknologisk utvikling som har ført til at det som før var umulig, har blitt mulig.

En profesjonalisering av ambulansefaget. Bedre utdannelse, og en akuttmedisinforskrift.

I dag er det rart å tenke på at det i etterkrigsårene var enmannsbetjente ambulanser som drosjesjåføren i bygda kjørte når han var ledig.

Kanskje hadde han førstehjelpskurs – kanskje ikke.

Legen var gjerne med når det var noe virkelig alvorlig.

Vi kan gjerne smile av slike beskrivelser, men det var datiden sitt akuttmedisinske tilbud.

***

I dag har vi gode akuttmedisinske tjenester i Norge. Vi har gode behandlingsresultater. Kompetent helsepersonell er raskt på plass og gir kvalifisert helsehjelp. Det viser internasjonal statistikk. Det ble også slått fast i NOU-en «Først og fremst» som ble lagt fram for noen år siden.

Men vi må også se framover. Utviklingen i de akuttmedisinske tjenestene kommer til å fortsette.

Vi står overfor store demografiske endringer. Vi blir flere, og flere blir eldre. Det er ikke lenger snakk om en eldrebølge, men om varige samfunnsendringer som vi må forholde oss til. Det er et historisk tidsskille at vi snart blir flere eldre enn barn.

Det får konsekvenser for helsetjenesten. Det er bra at dere tar opp temaet i denne konferansen gjennom innlegget om Bo trygt hjemme. Vi må tenke helhet og sammenhengende forløp.

***

Teknologien gir nye muligheter. Flere AMK-sentraler og legevaktsentraler gjennomfører videosamtaler, som gir en helt annen informasjon om situasjonen. Pasienter blir både undersøkt og diagnostisert før de blir løftet inn i ambulansen. Og behandlingen starter gjerne før eller under transporten. 

Behandlingsmulighetene øker. Med det gjør også kostnadene. Og ikke minst antall oppdrag.

Derfor er det bra at denne konferansen belyser utfordringene, men ikke minst ser på mulighetene framover.

Det er viktig å dele de gode eksemplene. Og det er enda viktigere å lære av hverandre og gjøre hverandre gode. Akkurat der tror jeg vi kan bli enda litt bedre.

Jeg har allerede nevnt videosamtaler som et nyttig verktøy.

Et annet eksempel er hjerneslag-appen eSTROKE, som er utviklet for at ambulansepersonell kan undersøke pasienter med hjerneslag på en bedre og mer systematisk måte. 

Stortingsmelding om akuttmedisinske tjenester

De akuttmedisinske tjenestene står sentralt i Hurdalsplattformen.

Noe av det viktigste i samfunnet vårt er at det finnes et forsvarlig tilbud ved akutt sykdom og skade. Befolkningen skal ha tillit til at de får rask hjelp når det haster.

Vi vil sikre ambulanseberedskapen. Særlig der det er lange avstander til sykehus.

Vi vil sikre en god legevakttjeneste i hele landet, og utrede løsninger som tar hensyn til fastlegene sin arbeidsbelastning, både på kontoret og på legevakten.

Det er tjue år siden den forrige stortingsmeldingen om akuttmedisinske tjenester.

Det var før fastlegereformen og helseforetaksmodellen ble innført. Fylkeskommunene hadde fortsatt ansvaret for ambulansetjenesten.

Derfor er det på høy tid å forankre retningen for tjenesten i en egen stortingsmelding – slik vi har varslet i Hurdalsplattformen.

Meldingen vil se på hele den akuttmedisinske kjeden, fra kunnskap hos innbyggerne, frivillige, de kommunale helse- og omsorgstjenestene og pasientforløpet inn til akuttmottakene. Andre nødetater har også en viktig rolle i akuttberedskapen.

Meldingen skal også omfatte legevakttjenesten, medisinsk nødmeldetjeneste, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten.

Et sentralt tema i meldingen vil være hvordan vi sørger for beredskap og et godt akuttmedisinsk tilbud i hele landet – blant annet gjennom nye samarbeids- og arbeidsformer, bruk av teknologi, personell og kompetanse.

Gode akuttmedisinske tjenester handler om å bruke ressursene våre på klokere måter.

Meldingen vil rette blikket fremover. De kommende demografiske endringene gjør det aktuelt å se nærmere på aktørene sin rolle, oppgaver og kompetansebehov i møte med en økende andel eldre.

Det handler om å se den akuttmedisinske kjeden i sammenheng. Vi må få til godt samarbeid både innad i kommunene, og mellom kommuner og sykehus.

Slik at flere pasienter kan bli undersøkt og få behandling hjemme.

Målet er å forebygge unødvendige akuttinnleggelser. Det er bra for pasientene, og det er samtidig god bruk av ressursene.

I løpet av høsten legger vi også opp til muligheten for å komme med skriftlige innspill til meldingsarbeidet – for alle som ønsker det.

Jeg håper dere vil bidra med gode innspill til hvordan vi kan gjøre de akuttmedisinske tjenestene enda bedre og sikre bærekraft for framtiden.

***

Kjære alle sammen.

Det er flott at vi kan samles for å dele erfaringer. For å rette blikket framover. For å finne gode løsninger.

Vi har store ambisjoner for de akuttmedisinske tjenestene.

Og det vet jeg at vi deler med dere i forsamlingen.  

Jeg ønsker dere lykke til med den her konferansen.