Det er stort behov for kunnskap om skjermbruk

Regjeringen kunne i april fortelle at vi setter ned et utvalg som skal se på barn og unges skjermbruk. Det betyr i praksis at vi vil samle de klokeste hodene vi kan finne, til å gi oss svar på et vanskelig og sammensatt spørsmål. Hva gjør bruk av skjerm med barn og unge?

Aftenpostens kommentator Joacim Lund har helt rett i at det ikke finnes noen enkle løsninger på disse bekymringene. Vi har et stort behov for mer kunnskap om hva bruken betyr for utviklingen til ungene våre, for vennskapsrelasjoner, for helsen, for læring og for samfunnet.

Alle utfordringer vi har i samfunnet, kommer til syne i våre klasserom. Men det er ikke skolens oppgave alene å løse alle disse utfordringene. Det er spesielt viktig å ha med seg i diskusjonene om konsekvensene av digitalisering og skjermbruk.

Alle de som til sammen utgjør laget rundt elevens fysiske og digitale liv, må få mer kunnskap om konsekvensene. Slik kan vi skape en felles forståelse for hvordan vi skal veilede barn og unge som lever store deler av livet på digitale plattformer.

Skolen er et naturlig utgangspunkt for å stille spørsmålene om hva skjermen gjør med ungene våre. Der tidligere generasjoner hadde mange fysiske møteplasser, er skolen i dag kanskje blitt vårt aller viktigste samfunnshus. For dette er blant de få stedene alle møtes på tvers av skillelinjer.

Men barn og unges skjermbruk skjer også hjemme, på trening, bussen eller andre steder. Den skjer til alle døgnets tider og omfatter alle deler av barn og unges liv. Da er det naturlig at utvalget ser utover skolens grenser.

Det er rått parti når våre barn og barnebarn skal stå mot verdens beste, og best betalte, programmerere i gigantiske techselskaper. I møte med disse kreftene føler mange foreldre og barn seg maktesløse, selv om vi egentlig har skjønt at sosiale medier kan være skadelige. At det er en vanskelig materie å dykke ned i, gjør dette arbeidet bare enda viktigere.