Endringer i bankenes kapitalkrav fra utgangen av 2020

Finansdepartementet vil fastsette endringer i bankenes kapitalkrav med virkning fra utgangen av 2020, men nye krav skal gjelde for de mindre bankene først fra utgangen av 2022. Endringene innebærer at systemrisikobufferkravet økes fra 3 til 4,5 prosent, og at det innføres gulv for risikovekting av eiendomslån. Gode kapitalkrav er avgjørende for et trygt og velfungerende banksystem, og endringene gjøres for å opprettholde dagens reelle krav som ellers hadde blitt redusert som følge av at EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) blir del av EØS-avtalen.

– Bankene får mer tid til å tilpasse seg, og endringene skal ikke føre til at de samlede kravene for bankene øker. Vi har hatt en god dialog med bankene underveis, og jeg har kommet dem i møte på viktige punkter, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Forskriftsreglene vil formelt bli fastsatt tidlig i 2020, etter at de har blitt notifisert til relevante EU/EØS-myndigheter. Finansdepartementet har i dag i tillegg sendt brev til Finanstilsynet og bedt om at det foretas en gjennom­gang av arbeidsdelingen mellom de ulike kravene i pilar 1 og pilar 2 før omleggingen av systemrisikobufferkravet trer i kraft.

Bakgrunn

Finansdepartementet har hatt et utkast til tilpasninger i bankenes kapitalkrav på høring fra 25. juni til 30. september. Hensikten med høringsforslaget var å opprettholde bankenes reelle krav på et nivå som er tilpasset risikoen i norsk økonomi, og samtidig få likere krav for norske og utenlandske banker i Norge. Bakgrunnen er at mange norske banker ellers vil få lavere reelle krav når EUs kapitalkravsregelverk (CRR/CRD IV) blir del av EØS-avtalen. EU-regelverket innfører en SMB-rabatt som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter. I tillegg oppheves det såkalte Basel I-gulvet, som har sikret at banker som bruker interne risikomodeller for å beregne kapitalkrav (IRB-banker), ikke har fått uforsvarlig lave krav. Til sammen innebærer dette at kravene skal beregnes på en annen måte enn før.

Endringer i kapitalkravene fra utgangen av 2020

Departementet vil øke systemrisikobufferkravet fra 3 til 4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2020, som er ett år senere enn i høringsforslaget. Siden dette bufferkravet retter seg mot strukturelle sårbarheter og annen systemrisiko i norsk økonomi, skal det bare gjelde for bankenes engasjementer i Norge, i motsetning til dagens bufferkrav som gjelder all virksomhet. Eventuelle bufferkrav som retter seg mot systemrisiko i andre land, skal gjelde også for norske bankers virksomhet der. Departementet har tydeliggjort dette i et nytt forskriftsutkast. Grunnlaget for det norske systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent er nærmere omtalt i et nytt notat fra departementet.

De samlede kapitalkravene skal samsvare med risikoen bankene står overfor. Kapitalkravene består av en generell del (pilar 1) som fastsettes av Finansdepartementet, og en bankspesifikk del (pilar 2) som fastsettes jevnlig av Finanstilsynet for å dekke risiko som ikke dekkes av den generelle delen. Økningen i systemrisikobufferkravet gjenspeiler ikke endringer i det generelle risikobildet, men en omlegging av virkemiddelbruken, hvor mer risiko dekkes av pilar 1. Det tilsier at det nå er behov for en gjennomgang av arbeidsdelingen mellom de ulike kravene.

– Det er ikke endringer i risikobildet som tilsier at bankenes samlede krav bør økes, og det er viktig at endringer i generelle bufferkrav tas hensyn til i pilar 2-prosessen når det er grunnlag for det. Departementet har i dag derfor sendt et oppdragsbrev til Finanstilsynet om sammenhengen mellom generelle bufferkrav og pilar 2-prosessen, sier finansministeren.

De mindre bankene, som benytter standardmetoden eller grunnleggende IRB-metode for å beregne kredittrisiko, får ingen vesentlige lettelser i sine krav som følge av at Basel I-gulvet avvikles. Departementet vil derfor fastsette en overgangsregel som innebærer at disse bankene skal oppfylle dagens systemrisikobufferkrav på 3 prosent for alle engasjementer frem til 31. desember 2022.

Likere krav for norske og utenlandske banker i Norge

Det norske systemrisikobufferkravet bør gjelde også for utenlandske banker i Norge, som har en samlet markedsandel på om lag 25 prosent. I tråd med EUs CRR/CRD IV-regelverk vil departementet om kort tid notifisere det nye systemrisikobufferkravet til berørte EU- og EØS-myndigheter, og samtidig be Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om å anbefale andre lands myndigheter å anerkjenne kravet. Dersom kravet blir anerkjent og det må oppfylles også av utenlandske banker, vil det bidra til stabilitet og jevnbyrdig konkurranse i det norske bankmarkedet. Det nye systemrisikobufferkravet vil formelt bli fastsatt etter at notifiseringen er ferdigbehandlet hos de berørte EU- og EØS-myndighetene, noe som ventes å ta om lag én måned.

For å sikre at norske boliglån og næringseiendomslån ikke gis for lave risikovekter i IRB-bankenes beregning av kapitalkrav, vil departementet i tillegg fastsette midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av slike lån på henholdsvis 20 og 35 prosent. Gulvene vil gjelde i to år fra utgangen av 2020. Som omtalt i høringen, ligger de aller fleste bankene i Norge om lag på eller over disse nivåene i dag, men gulvene kan være egnet til å løfte de få utenlandske bankene som ligger lavere, opp på et forsvarlig nivå. Tiltaket må notifiseres før det kan fastsettes formelt, og departementet vil også her be ESRB om å anbefale andre lands myndigheter å anerkjenne tiltaket.

Departementet vil offentliggjøre notifiseringene når de sendes til berørte EU- og EØS-myndigheter. Departementets nye notat om systemrisikobufferkravet vil være vedlegg til notifiseringene.

Endringer i reglene om systemviktige banker

Departementet vil også fastsette endringer i reglene om det særskilte bufferkravet for systemviktige banker, slik at bufferkravet skal differensieres ut fra grad av systemviktighet, jf. det nye forskriftsutkastet. Banker som oppfyller dagens kriterier, skal etter utkastet som hovedregel ha et slikt bufferkrav på 1 prosent, mens bufferkravet skal være 2 prosent for banker som scorer minst dobbelt så høyt på de objektive kriteriene. Dette kravet skal anses som et bufferkrav for «other systemically important institutions» etter CRR/CRD IV-regelverket, et såkalt O-SII-bufferkrav, og skal gjelde for hele bankens virksomhet og komme i tillegg til alle andre bufferkrav. Sammen med endringene i systemrisikobufferkravet vil differensieringen av O-SII-bufferkravet innebære at de samlede kapitalkravene for de to bankene som er identifisert som systemviktige i Norge i dag (DNB og Kommunalbanken), reelt sett opprettholdes på om lag dagens nivå.

Les mer: