Endringer i tvisteloven: En mer effektiv rettspleie

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Endringene Regjeringen foreslår i tvisteloven skal legge til rette for en mer effektiv rettspleie, og med dette en domstolsbehandling som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende og dyr.

Ett av forslagene er at det skal gjennomføres rettsmekling i flere saker. Det vil legge til rette for å løse saker på et tidligere tidspunkt og ikke minst før det påløper ytterligere kostnader for partene og samfunnet.  

For å unngå belastningen for partene og samfunnet med en full, ny muntlig behandling i saker hvor det ikke er behov for det, foreslås det at lagmannsretten skal kunne nekte å fremme anker i noe større grad enn i dag. Med dette vil flere saker kunne avsluttes etter en skriftlig behandling av anken. 

En mer effektiv rettspleie, mer bruk av rettsmekling og større mulighet for å avslutte saker etter behandling i førsteinstans, vil legge forholdene bedre til rette for å bringe en sak inn for domstolene.  

Regjeringen foreslår samtidig en rekke endringer for å tydeliggjøre og forbedre reglene om tvisteløsning i sivile saker, herunder for behandlingen i forliksrådet og ved småkravprosess, og i sakskostnadsreglene.  

For barnevernssaker er det foreslått en hjemmel som skal sikre at vitner skal kunne forklare seg uten at det gis opplysninger som kan avsløre skjult adresse for barnet.  

Det foreslås også enkelte endringer i domstolloven, jordskiftelova og barnevernsloven. Forslagene følger opp to høringsnotater, herunder evalueringen av tvisteloven, og enkelte forslag i Domstolkommisjonens utredning NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt. 

Prop. 34 L (2022–2023) Endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.)