EU-domstolens avgjørelse om register over reelle rettighetshavere

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

EU-domstolen har i en nylig avgjørelse kjent ugyldig en direktivbestemmelse som stiller krav om at opplysninger i register over reelle rettighetshavere skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår. Det norske registeret over reelle rettighetshavere er også i stor grad forutsatt å være et åpent register. Finansdepartementet skal vurdere dommens konsekvenser og betydning i Norge, med sikte på å få på plass de nødvendige avklaringer slik at registeret kan tas i bruk så snart som mulig.

– Arbeidet med registeret fortsetter for fullt. For regjeringen er det et klart mål at registeret skal etableres med mest mulig åpenhet. I lys av den nye dommen i EU må vi nå se på hvordan vi kan etablere registeret i tråd med hensikten, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

I lov om register over reelle rettighetshavere er det i utgangspunktet lagt opp til at de registrerte opplysningene i all hovedsak skal være åpne for innsyn for allmennheten. Åpenhet har vært vurdert som et sentralt virkemiddel for å motvirke hvitvasking.

EU-domstolen konkluderer i sin avgjørelse med at en bestemmelse i femte hvitvaskingsdirektiv, som stiller krav om at opplysninger om reelle rettighetshavere skal gjøres tilgjengelig for allmennheten uten nærmere vilkår, er ugyldig, fordi bestemmelsen anses å være i strid med grunnleggende rettigheter i EU-pakten. Etter at dommen ble avsagt har flere land stengt ned sine registre for innsyn for allmennheten.

Det er nødvendig med en nærmere utredning av dommens betydning for det norske regelverket. Departementet følger opp dommen og arbeidet har høy prioritet, for å legge til rette for en raskest mulig utrulling av registeret.