EUs nye dyrehelseregler er gjennomført i norsk rett

EUs nye dyrehelseregler er nå gjennomført i norsk rett. De nye dyrehelsereglene legger større vekt på å forebygge smittespredning. Regelverket gjelder for landdyr og akvatiske dyr, både ville og holdte dyr, samt avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse.

– Det er en forbedring at det nye regelverket har større vekt på å forebygge smittespredning, slik vi har gjort i Norden lenge. Smitteforebygging bidrar til færre sykdomsutbrudd hos både dyr og mennesker, sier landbruks- og matminister Sandra Borch

Se alle de nye forskriftene på Lovdata

Formålet med regelverket er å gi en risikobasert og proaktiv beskyttelse mot dyresykdommer. Dette gjøres for å sikre god forebygging og bekjempelse av sykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker.

Samtidig med at flere nye forskrifter nå trer i kraft er en rekke gamle forskrifter på dyrehelseområdet opphevet eller endret. De nye dyrehelsereglene er i hovedsak en videreføring av regelverk vi tidligere har innlemmet i EØS-avtalen. 

EUs nye dyrehelseregler vil ikke imøtekomme alle behov vi har for å beholde og videreutvikle den gode, norske dyrehelsestatusen. Den åpner likevel for å ha strengere nasjonale tiltak og regler for å bekjempe sykdommer. Det er derfor bestemt å videreføre strengere nasjonale bestemmelser på områder som er viktig for å sikre den norske dyrehelsen.

– Det er viktig at vi beholder den gode dyrehelsen i Norge. Jeg mener det er bra at det nye regelverket styrker arbeidet med landdyr- og fiskehelse, og at vi også kan videreføre flere viktige nasjonale bestemmelser, sier Borch.

Innføring av offentlig utryddelsesprogram for infeksiøs lakseanemi (ILA)

For akvatiske dyr vil de nye dyrehelsereglene medføre noen endringer i hvordan Norge håndterer den smittsomme sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA).

– ILA er en alvorlig sykdom og det er viktig at vi kan gjennomføre tiltak som reduserer antall utbrudd til et minimum og gir kontroll på smittespredningen, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Som følge av nye krav til sykdomsbekjempelse er det derfor besluttet at det skal innføres et offentlig utryddelsesprogram for ILA i Norge. Utryddelsesprogrammet gjelder for alle akvakulturanlegg for atlantisk laks, regnbueørret og ørret i Norge, og erstatter dagens bekjempelsesplan for ILA.

I 2021 var det 25 utbrudd av ILA. Dette er en markant økning fra 2019, og langt flere utbrudd enn gjennomsnittlig antall utbrudd tidligere år. Utryddelsesprogrammet har som mål å redusere den årlige forekomsten av sykdommen til at mindre enn 1 % av alle lokaliteter som til enhver tid er i drift får påvist ILA. Dette betyr at det skal være færre enn ni årlige utbrudd av ILA. I tillegg er det et mål at minimum 75 % av norsk territorium oppnår fri-status for ILA. Målene skal oppnås innen det har gått 12 år.

– Tilsvarende nivåer lå vi på for 10 år siden, og med målrettet innsats bør det være helt overkommelig å komme ned til dette nivået igjen, sier Skjæran.

Gjennomføring av EUs nye dyrehelseregler i norsk rett

EUs dyrehelseforordning, forordning (EU) 2016/429, trådte i kraft i EU 21. april 2021. Stortinget ga sitt samtykke til å innlemme dyrehelseforordningen i EØS-avtalen 13. april 2021. Dyrehelseforordningen og dens underliggende rettsakter er gjennomført i 12 norske forskrifter om dyrehelse.

Regelverket retter seg mot flere grupper, også kjæledyreiere og Mattilsynet som ansvarlig myndighet på dyrehelseområdet. Videre blir ansvarsfordelingen mellom myndigheter og næringsaktører tydeligere. Se alle de nye forskriftene på Lovdata

I tillegg er dyresykdomsnødtiltaksforskriften kunngjort tidligere: Forskrift om midlertidige bekjempelses- og nødtiltak for å hindre spredning av nærmere angitte dyresykdommer i EØS (dyresykdomsnødtiltaksforskriften) - Lovdata

Fordi regelverket er omfattende og til dels komplekst, så vil Mattilsynet fremover jobbe mye med veiledning. Les mer om det nye dyrehelseregelverket på Mattilsynets nettsider: Nytt regelverk for dyrehelse | Mattilsynet.