Forsiden

Evaluering av seksårsreformen:

Mer fag for førsteklassingene, men fortsatt mye lek

Lek har fortsatt en tydelig plass i skoledagen til de yngste elevene, selv om det legges mer vekt på faglig læring nå enn da seksåringene startet på skolen for 25 år siden

Det viser en første delrapport i en evaluering av seksårsreformen som OsloMet publiserer i dag.

Reformen ble innført i 1997, og senket alder for skolestart fra syv til seks år.

– Vi skal ha en skole der alle elevene kan trives, lære og oppleve mestring. Det er viktig at seksåringene opplever en god skolestart og får en god overgang fra barnehagen. Derfor er jeg glad for at vi endelig er i gang med denne evalueringen. 25 år er gått siden seksåringene begynte på skolen, og kunnskapen som denne rapporten gir vil være verdifull i arbeidet fremover, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Forskerne ser på skoledagen til de yngste elevene, og i hvilken grad seksårsreformens intensjoner er ivaretatt av skolen. Rapporten gir også et foreløpig bilde av klasserommet i 2021 og sammenligner det med 2001-klasserommet*.

Aktivt klasserom med lek

En viktig intensjon med seksårsreformen var at leken skulle ha en sentral plass i skoledagen for 1. til 4. trinn, og førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg med læring gjennom lek.

Flere funn tyder på at dagens førsteklassinger opplever skoledager preget av lek, særlig i starten av skoleåret:

  • De tre første månedene bruker lærere mest tid på å etablere gode og trygge klassemiljøer. Det er lite stillesittende oppgaver, og lærerne bruker mye tid på lek.
  • Arbeidsformene i skolen er blitt mer varierte. Lærernes mest brukte arbeidsformer er lekpreget og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforsking.
  • Uteskole er blitt fast aktivitet på mange førstetrinn. De fleste har uteskole én eller flere dager i uka, som i stor grad preges av frilek.
  • Klasserommet er sjelden innredet som et tradisjonelt klasserom med pulter på rekker. Innredningen er ofte med grupper og hestesko, og gulvet tas i bruk.

– Dette viser at det gjøres en god jobb i norske førsteklasserom. Jeg er glad for at det lekes mye, og jeg er glad for at lærerne tar i bruk ulike former for lek i undervisningen. Leken er en viktig del av barnas måte å uttrykke seg på, og lek er verdifull for både læring og utvikling, sier Brenna.

Mer vekt på faglig læring

Samtidig som leken har en tydelig plass, er det også flere funn som viser at det legges mer vekt på faglig læring for førsteklassinger nå sammenlignet med da seksårsreformen ble innført:

  • I 2021 bruker nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 prosent av lærerne mye tid på bokstavlæring. Språkleker er mye brukt, slik det også var de første årene etter Reform 97. 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord før jul i 1. klasse.
  • I matematikk bruker 61 prosent av lærerne mye tid på mengdeforståelse, tall og matematiske former de tre første månedene. Dette er fagområder barna kjenner fra barnehagen.
  • I 2021 har flertallet av førsteklasselærerne bakgrunnen fra lærerutdanningen. I 2001 hadde en overvekt barnehagelærerutdanning.
  • Halvparten av skoleeierne i undersøkelsen sier de gjennomfører lokale kartleggingsprøver på 1. trinn i tillegg til de nasjonale. Halvparten av lærerne mener prøvene påvirker progresjonen og innholdet i norsk og matematikk.

– Kartleggingsprøver er nyttige til å finne og hjelpe elever som trenger ekstra oppfølging, men det er viktig at prøvene brukes på en god måte som ikke øker presset i skolen. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som gjennomgår kvalitetsvurderingssystemet og bruken av prøver i skolen, sier Brenna.

Reformer har endret skoledagen for de minste

Forskerne har også sett på hvordan skolen har endret seg gjennom tre reformer siden 1997. De finner at lærerne opplever at Reform `97 la vekt på fri lek og lekbasert pedagogikk, mens Kunnskapsløftet i 2006 la mer vekt på grunnleggende ferdigheter og faglig læring. De nye læreplanene som kom med Fagfornyelse i 2020 blir av lærerne oppfattet som en «mellomting» mellom Reform 97 og Kunnskapsløftet, og at man igjen er på vei tilbake til et mer lekbasert klasserom for seksåringene.

OsloMet jobber fortsatt med datainnsamling, og problemstillingene i rapporten vil bli undersøkt i neste delrapport i 2023, og i sluttrapport i 2024. Forskerne er derfor tydelige på at funnene i denne rapporten må ses på som foreløpige og forskerne gir ingen anbefalinger. Funnene skal utdypes i videre studier.

Det er Stortinget som har bedt om at seksårsreformen evalueres.

Fakta om evalueringen

  • Hva er seksårsreformen Reform 97? Reformen innebar en utvidelse av grunnskolen fra ni til ti år, og senket skolestartalder fra syv til seks år. Bakgrunnen for å innføre skolestart for seksåringer var at man ville gi alle barn et likeverdig pedagogisk skoleforberedende tilbud uavhengig av bosted og sosioøkonomisk bakgrunn.
  • Med reformen trådte nytt læreplanverk i kraft. Leken hadde en sentral plass i læreplanen for småskoletrinnet, og skulle være utgangspunkt for elevenes opplæring (Kilde: Udir)
  • Om rapporten: Datamaterialet består av surveyundersøkelser til skoleeiere i 114 kommuner, skoleledere i 381 skoler, 1041 førsteklasselærere. I tillegg har det vært gruppeintervjuer med elever, og intervjuer av lærere.

*Hvorfor sammenligner forskerne klasserommerommet for førsteklassinger i 2021 med klasserommet i 2001? For å kunne se på endringer over tid har forskerne brukt en spørreundersøkelse som ble gjennomført i 2001 i forbindelse med evaluering av Reform 97.