Finansnæringens dag

- På fredag la vi frem Perspektivmeldingen. Der går vi igjennom en rekke forhold som blir avgjørende for norsk økonomi i årene fremover. For å ta kloke valg i dag, må vi forholde oss til hva valgene vi tar nå betyr på lang sikt, sa statsministeren innledningsvis på Finansnæringens dag 4. april 2017.

Norges utgangspunkt er godt:

  • Mange er i arbeid, flere enn i de fleste andre land.
  • Store naturressurser og solide statsfinanser.
  • Godt utdanningssystem gjør at vi har flinke arbeidsfolk.
  • Ressursene jevnere fordelt enn i de fleste andre land.

Samtidig utfordringer som må løses på veien:

  • Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslås lavere enn før.
  • Oljeprisen har falt og ventes ikke å gå tilbake til gamle høyder.
  • En eldre befolkning fører til at færre jobber og betaler skatt, og at flere mottar pensjon og helse- og omsorgstjenester.
  • Det siste året har vi også sett klare tegn til mer proteksjonisme.

Skal vi lykkes i denne omstillingen må vi satse grønnere, smartere og mer nyskapende for å få fremtidig vekst, gode arbeidsplasser og velferd til alle.

Grønt fordi vi må ha konkurransekraft i et lavutslippssamfunn. Smart fordi kunnskapsbaserte arbeidsplasser med høy lønnsomhet er nødvendig for å bære vårt velferdsnivå.

Nyskapende fordi vi står foran en stor omstilling som krever mange nye arbeidsplasser.

La meg trekke frem to elementer som blir viktig i denne omstillingen.

For det første tilgang til kapital. Det er en nødvendig forutsetning for investeringer, omstilling og utvikling av næringslivet, og deres evne til å skape arbeidsplasser og verdier.

Spørsmålet er om kapitalmarkedene er perfekte, kapitalen flyter fritt og alle lønnsomme prosjekter får finansiering?

For mange av de største og etablerte virksomhetene er nok ikke tilgang på kapital en flaskehals.

Men for mindre og nystartede bedrifter kan utfordringen være større. Disse selskapene er viktige motorer i omstillingen. De motorene må være velsmurt.

I industrimeldingen foreslår regjeringen derfor flere tiltak for å bedre kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Vi setter også ned et utvalg som skal se videre på næringslivets tilgang til kapital.

Det andre er at vi står overfor en teknologisk utvikling innenfor digitalisering og andre muliggjørende teknologier som over tid kan endre norsk industri slik vi kjenner den. Det skjer i hurtig tempo.

Kostnadsnivået i Norge har bidratt til å presse frem automatisering og digitalisering av manuelle prosesser, både i finansnæringen og i resten av samfunnet. Det har forberedt oss på de endringene som skjer nå.

3. mars ble EUs Digital Economy and Society Index presentert. Indeksen måler europeiske lands digitale utviklingsnivå.

Norge rangeres som land nummer 2 i Europa – etter Danmark. Finland og Sverige følger på de neste plassene.

Fremover vil kravene digitaliseringen setter til oss bli større og endringene er nå i økende grad etterspørselsdrevet. Det er brukerne og kundene sine forventninger til nye løsninger som setter tempoet. Her har mange private virksomheter, men ikke minst offentlig sektor, en jobb å gjøre. 

Utviklingen gir også mange nye muligheter, for eksempel for hjemflagging av industriell aktivitet til Norge.

Vi har også en høyt utdannet befolkning og en godt utbygget digital infrastruktur. Dette gjør oss som land posisjonert til å høste gevinstene av digitalisering.

Norsk finansnæring ligger langt fremme i bruk av kostnadseffektive, digitale løsninger i hele verdikjeden. Få land har lengre erfaring med bruk av digitale banktjenester enn oss.

Vi har også flere eksempler på norske gründerselskaper og innovatører innen «fintech» som har utviklet nye, gode løsninger. Et eksempel er selskapet Zwipe, som har integrert fingeravtrykksteknologi i både bankkort og adgangskort. Zwipe startet som en studentbedrift ved Høgskolen i Telemark i Bø.

Digitaliseringskravene blir ikke mindre fremover. Det offentlige må også bidra. Brønnøysundregistrene og Skatteetaten samarbeider derfor med finansnæringen om flere initiativer. For eksempel arbeider vi med en løsning for lånesøknader som innebærer at man kan samtykke til at banken henter nødvendige opplysninger direkte via Altinn, i stedet for at søkeren selv leter fram og sender inn dokumentene.

Digitalisering kommer naturligvis ikke uten nye sårbarheter, men også her har dere mye å lære bort. Sikring av digitale systemer blir en stadig viktigere del av det samlede beredskaps- og sikkerhetsarbeidet.

Finanskrisen og den norske bankkrisen på 1990-tallet viste hvor viktig en robust finansnæring er for stabiliteten i økonomien. Nøkkelen til dette er å holde orden i utlånsvirksomheten. I tillegg til en god og konstruktiv utlånspraksis overfor næringslivet, må dere utvise forsiktighet og godt skjønn i långivningen til husholdningene. All erfaring tilsier at uforsiktighet her gir høy risiko for ustabilitet og økonomiske tilbakeslag.

I dag har regjeringen lansert tiltak for å legge til rette for et mer velfungerende marked for forbrukslån. Det har vi gjort for å bedre forbrukernes stilling og hindre at veksten i usikrede lån til husholdningene på sikt gir negative konsekvenser også for finansnæringen.

Takk for meg.