Forslag til endringer i etterretningstjenesteloven på høring

Forsvarsdepartementet sendte i dag ut forslag til endringer i etterretningstjenesteloven på høring. Den nye etterretningstjenesteloven ble vedtatt i 2020 og er en meget viktig lov for norsk sikkerhet som setter E-tjenesten bedre i stand til å trygge Norge og norske interesser.

- Vi foreslår nå enkelte lovendringer på bakgrunn av utviklingen i internasjonal rettspraksis etter at loven ble vedtatt. Vi ser frem til å motta innspill i høringsrunden, før et lovforslag kan fremmes for Stortinget, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Høringsnotatet bygger videre på den rettslige analysen av etterretningstjenesteloven kapittel 7 og 8 i lys av dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-domstolen som ble offentliggjort 26. august 2021.

Analysen kan leses her: 2021-08-24 Helhetlig rettslig analyse TI.pdf

Høringsnotatet foreslår at det innføres uavhengig kontroll av tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon på speilingsstadiet. Det foreslås at det er Oslo tingrett, og ikke sjefen for Etterretningstjenesten, som skal kunne pålegge ekomtilbydere å speile kommunikasjonsstrømmer som grunnlag for å kunne gjennomføre etterretningsbaserte søk. Etterretningstjenesten vil fortsatt måtte gå til domstolen for å få tillatelse til å gjennomføre slike søk. Forslaget innebærer derfor en ytterligere rettssikkerhetsgaranti.

Høringsnotatet foreslår også endringer i bestemmelser som angår pressens kildevern, ved at det foreslås uavhengig forhåndskontroll ved domstolene.

- Etterretningstjenesten gjør en svært viktig jobb for Norge, i en tid preget av et nytt sikkerhetspolitisk alvor. Det er viktig at tjenesten har et regelverk som setter den i stand til å følge aktører som utgjør en trussel mot Norge, samtidig som hensynet til personvernet og våre demokratiske og rettsstatlige verdier ivaretas, sier forsvarsministeren.

Her finner du dokumentet som er sendt ut på høring.