Forsvarsministerens innledning på pressekonferansen 2. mai om styrking av Forsvaret

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram holdt dette innlegget etter statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i Marmorhallen 2. mai 2023.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

*Sjekkes mot fremføring*

 

Noe av det første Ap/Sp-regjeringen satte i gang etter regjeringsskiftet, var å gjennomgå status i gjennomføringen av Langtidsplanen for forsvarssektoren.

Den viste at det ble tatt for stor risiko da planen ble lagt. Man har slitt med gjennomføringen, grunnlaget for nødvendig effektivisering var for dårlig, og det er økonomiske ubalanser.

Parallelt med denne gjennomgangen brøt det ut krig i Europa.

Situasjonen i Forsvaret og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har medført at regjeringen i sine to budsjett både har gjort omprioriteringer og økt satsingen på forsvar og beredskap.

Vi har satt i verk en rekke tiltak for at Forsvaret skal virke bedre her og nå. Blant annet ved å tilføre mer ressurser til operativ virksomhet, seiling og flyvning, øving og tilstedeværelse.

Vi har forsterket oppfyllingen av lagre av ammunisjon, drivstoff, reservedeler og utstyr. Vi har startet på en forsering av oppbemanningen i Forsvaret og vi har styrket Etterretningstjenesten og tilretteleggingen for alliert trening og øving i Norge.

Samtidig har vi også tatt raske avgjørelser i viktige investeringer, som forsert bestilling av artilleriammunisjon, nye stridsvogner og nye maritime helikoptre.

Dette har skjedd samtidig som regjeringen, også med et bredt forlik i Stortinget, stiller opp tungt med militær og annen støtte til Ukraina i en langsiktig forpliktelse. Det er også viktig for norsk sikkerhet.

Samtidig gjør behovene i Forsvaret og den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen at vi trenger en langsiktig og større forpliktelse til å bygge opp vår egen forsvarsevne her i Norge også.

Derfor må forsvarsbudsjettene øke mer og raskere.

Det var i Wales i 2014 at man på NATO-toppmøtet blant annet ble enige om å bruke 2 % av BNP på forsvarsformål innen 2024.

Nå har 10-årsperioden etter Wales snart gått, uten at det har blitt lagt fram en tydelig norsk forpliktelse om å nå det såkalte byrdefordelingsmålet om 2 % av BNP til forsvarsformål, og NATO er inne i en ny prosess fram mot toppmøtet i Vilnius i juli.

Regjeringen ønsker at også Norge skal forplikte seg til et slikt 2 % mål, og vi kan ikke vente i 10 nye år, vi må nå det raskt.

Derfor ønsker vi å løfte forsvarsbudsjettet med mer enn 11 milliarder kroner innen 2026 sammenlignet med budsjettet for i år.

Med de tallene og prognosene vi kjenner nå, betyr det i gjennomsnitt en økning på 3,8 milliarder kroner hvert av årene til 2026 sammenlignet med i år, alt annet likt, og deretter skal vi holde bevilgningene til forsvarsformål på minimum 2 % av BNP.

Vi har både kortsiktige og langsiktige behov for styrket forsvarsevne og beredskap.

Kampkraften og utholdenheten må styrkes. Vi må ha flere soldater, mer ammunisjon og mer utstyr.

Vi må fortsette å styrke Forsvarets beredskap, tilstedeværelse og årvåkenhet i nord. Vi må også øke vår evne til å ta imot og legge til rette for våre allierte.

Vi må ha et forsvar som er til stede, som er moderne og som kan reagere raskt.

Regjeringen har bedt om flere råd om hvordan vi skal trygge landet framover. Allerede i morgen mottar jeg Forsvarskommisjonens anbefaling, og før sommeren kommer også Totalberedskapskommisjonen med sin rapport, forsvarssjefens fagmilitære råd og sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Alle disse vil gi viktige innspill til hvilke behov vi bør prioritere i årene som kommer.

Noen svar kommer allerede i statsbudsjettet i høst, men ikke minst når regjeringen legger fram ny Langtidsplan for forsvarssektoren neste år.

Takk.