Fremleggelsen av Filmmeldingen Meld. St. 30 (2014-2015) – En framtidsrettet filmpolitikk

Vi presenterer i dag en framtidsrettet filmpolitikk. En politikk som gir publikum de gode filmopplevelsene – på kino, i sofakroken eller på trikken. En politikk som gir filmbransjen gode rammevilkår og er fleksibel nok til å møte dagens og morgendagens utfordringer.

For nesten to uker siden var jeg i Cannes og fikk se Joachim Triers film ”Louder Than Bombs”. Det var en mektig opplevelse å oppleve visningen, og også uten Gullpalme er det en stor anerkjennelse at en norsk film igjen ble utvalgt til hovedkonkurransen.

Dette ønsker vi å se mer av i årene som kommer! Vi presenterer derfor i dag en framtidsrettet filmpolitikk. En politikk som gir publikum de gode filmopplevelsene – på kino, i sofakroken eller på trikken. En politikk som gir filmbransjen gode rammevilkår og er fleksibel nok til å møte dagens og morgendagens utfordringer.

For å få til dette gjør vi fire hovedgrep:

For det første: Nye filmpolitiske mål som viser vår retning og vår visjon for norsk film. 

For det andre: Tilskuddssystemet blir enklere og mer dynamisk, og kan raskt tilpasses nye utfordringer. Forvaltningen skal bli mer effektiv med mindre byråkrati.

For det tredje: Vi styrker de regionale filmmiljøene med innføring av en insentivordning og en ny tilskuddsordning for konsoliderte filmfond.

Det fjerde: Vi etablerer en nasjonal statlig politikk for filmformidling.

Det første grepet: Her er våre nye filmpolitiske mål

Filmtilbudet bør både være bredt og variert og av høy kvalitet. Det skal også i framtida gjøres vurderinger både ut fra kunstneriske kriterier og etter markedspotensiale.

Publikum skal kunne nyte godt av filmene uavhengig av hvor de bor og hvilke plattformer de vil bruke. Med styrket universell utforming skal vi også sørge for at innholdet blir tilgjengelige for alle.

Filmens verdi realiseres i møtet med publikum. Det er selvsagt et mål at alle filmer når et størst mulig publikum. Samtidig skal vi ha rom for kunstnerisk ambisiøs film.

Målet om en profesjonell filmbransje med sunn økonomi er en avgjørende for den samlede måloppnåelsen, og det er her utfordringene og utviklingsbehovet er størst.

Vi trenger en solid og bærekraftig filmbransje som er i stand til å utnytte mulighetene som ligger i den digitale utviklingen. Med disse målene legger vi til rette for en utvikling filmen og av filmbransjen.

Det andre grepet: Vi gjør tilskuddssystemet mer framtidsretta

Under den rødgrønne regjeringen har det vært 14 ulike tilskuddsordninger som departementet i detalj har fordelt penger mellom. Og under disse 14 har det igjen vært flere underkategorier og flere særordninger.

Dersom det i løpet av året har oppstått behov for å flytte penger mellom ordningene måtte til og med DET besluttes av departementet, ikke NFI.

Forrige filmmeldingen ble lagt fram i 2007, men de nye forskriftene som skulle følge opp meldingen kom ikke på plass før 2010. Jeg mener bransjen trenger en oppfølging som er mer framoverlent.

Systemet har vært byråkratisk, langtekkelig og helt uholdbart for den endringstakten og de bransjeutfordringene vi har i dag.  

Vi lager nå et mye enklere og mer fleksibelt regelverk. Plattformnøytralt, sjangernøytralt, færre regler og færre skjemaer.

Med det nye systemet kan NFI i dialog med bransjen gjøre endringer raskt når behovet oppstår.  

Vi vil også innføre en hurtigsluseordning for etablerte produksjonsselskaper. Ordningen skal innrettes mot etablerte, profesjonelle og suksessrike selskaper som kan måles ut fra track-record – altså tidligere oppnådde resultater. Dette skal redusere unødvendig byråkrati og samtidig bidra til en nødvendig konsolidering i bransjen.

Vi vil ha mer oppmerksom rundt filmens inntjeningspotensial på alle plattformer, men fremdeles med rom både for kunstnerisk ambisiøs film og mer markedsrettet film.

Filmkultur skal være tilgjengelig for alle. Vi vil utvide tekstekravene til alle format, ikke bare kinofilmer. Vi foreslår også mer synstolking, i første omgang for alle kinofilmer.

Vi får nå et enkelt, dynamisk og framtidsrettet tilskuddssystem.  

I tråd med forenkling og armlengdes avstand skal NFI fordele midler mellom ordningene, vi vil begrense tidligere detaljstyring til overordnede føringer.

På grunn av et stort antall ordninger brukes det i dag store ressurser på saksbehandling.

Vi vil bruke mer av disse ressursene på filmskaping og mindre på byråkrati.

Vi vil ha færre og enklere ordninger. NFI vil få større frihet og handlingsrom – og samtidig også større ansvar for – å tilpasse innretningen og fordelingen av tilskuddene til endringene som skjer i bransjen. Dette bør NFI gjøre i samarbeid med bransjen.

For at NFI på best mulig måte skal konsentrere seg om sine nasjonale oppgaver vil vi ta ut de lokale publikumsaktivitetene ved Filmens Hus.

På samme måte som andre cinemateker, bør også Cinemateket i Oslo organiseres som en egen enhet. Samtidig vil vi overføre filmmuseet til en annen virksomhet med mer sterkere museumsfaglig kompetanse. Vi har ikke konkludert med hvilken virksomhet dette blir.

Det tredje grepet: Insentivordning og regional satsing

Med vår fantastiske natur og arkitektur, bør Norge være et attraktivt innspillingsland for utenlandske produksjoner.

De siste årene har vi ”mistet” flere store filmproduksjoner som følge av høyt kostnadsnivå og manglende insentivordning.

Samtidig spilles stadig flere norske filmer helt eller delvis inn i utlandet, i fjor gjaldt det nær 1 av 3 norske filmer. Dette vil vi gjøre noe med, derfor vil vi innføre en insentivordning fra 2016.

Internasjonale samarbeidsprosjekter styrker profesjonaliteten til den norske filmbransjen. Det samme gjør utveksling av kunnskap og arbeidskraft på tvers av landegrenser

Nedgangen i produksjonsoppdrag i Norge svekker økonomien og konkurranseevnen i den norske filmbransjen. På sikt kan dette ha en negativ virkning på rekruttering og ivaretakelsen av talentene. 

En insentivordning vil gjøre Norge mer attraktiv som innspillingsland og vi vil få utnyttet kompetansen i den norske filmbransjen bedre.

Insentivordningen bør først og fremst tilrettelegge for filmproduksjoner som ellers ikke ville blitt spilt inn i Norge. Ordningen vil gjelde både nasjonale og internasjonale produksjoner. Dette blir en refusjonsbasert rammestyrt ordning.

Siden ordningen også skal gjelde for norske produksjoner, foreslår vi noen avgrensninger mot NFIs tilskuddsordninger:

Tilskudd fra en insentivordning kan ikke kombineres med produksjonstilskudd (dvs. verken forhåndstilskudd eller etterhåndstilskudd)

Vi foreslår imidlertid at tilskudd fra en insentivordning kan kombineres med før-produksjonstilskudd (utviklingstilskudd) og etter-produksjonstilskudd (for eksempel lanseringstilskudd) fra NFI.

Vi kommer tilbake til innretningen på ordningen i en høring til høsten.

Insentivordningen vil også være en vesentlig styrking av regionene gjennom å tilrettelegge for økt produksjonsaktivitet i regionene, og stimulere til økt etterspørsel og varer fra andre regionale næringer.

For å øke regionenes tiltrekningskraft og påvirkning ytterligere, foreslår jeg at tilskudd fra regionale filmfond kan kombineres med tilskudd fra en insentivordning.

Vi foreslår at det etableres en NFI-filial i Bergen som bl.a. får i oppgave å forvalte insentivordningen.

Filmkommisjon

Innføring av en insentivordning vil gi regionene sterke insitamenter for å drive med filmkommisjonsarbeid (tilrettelegger for utenlandske filmproduksjoner).

De regionale kreftene er best egnet til å markedsføre og tilrettelegge for utenlandske filmproduksjon.

Med en insentivordning på plass, og sterke regionale insitament for å drive filmkommisjonsarbeid, mener jeg at det ikke lenger er hensiktsmessig at NFI skal drive med filmkommisjonsarbeid. Vi foreslår derfor en formell avvikling av NFIs nasjonale filmkommisjonsoppgaver.

Regjeringen ønsker sterke regionale filmmiljøer. Det er viktig for både mangfold og maktspredning.

Filmfond

Prøveordningen for filmfond fra 2008 erstattes med en permanent tilskuddsordning med statstilskudd til 2-3 konsoliderte filmfond. Dette skal sikre sterke regionale fond, og gi tilstrekkelig kritisk masse i de regionale filmnæringene.

Et viktig formål med ordningen har vært å bidra til økte midler til norsk film, blant annet gjennom kravet om matchingsmidler.

Flere fond sliter i dag med å skaffe penger, særlig fra private.

Ordningen skal også bidra til sterke regionale filmmiljøer og større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon.

Det norske markedet er neppe stort nok til at vi kan skape slike kraftsentre så mange steder som det i dag er regionale fond. (Sverige har ni millioner innbyggere og tre regionale filmfond. I Norge har vi i dag seks fond med fem millioner innbyggere.)

En konsolidering av de regionale filmmiljøene er nødvendig for å skape regionale kraftsentre som kan utgjøre en reell motvekt til filmmiljøet i det sentrale Østlandsområdet.

De konsoliderte regionale fondene vil trolig få større muligheter til å skape levedyktige miljøer for filmarbeidere i regionen.

Jeg ønsker samtidig å styrke de regionale fondene med mer penger, og vil følge opp dette i kommende statsbudsjett. Vi kommer tilbake til innretningen på den nye tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2016.

Filmsentre

Samtidig som at NFI får det helhetlige nasjonale ansvaret for film, flytter vi ut ansvar som kan tillegges regionene.

Derfor vil vi overføre NFIs midler til regionale filmtiltak for barn og unge til filmsentrene. På denne måten vil filmsentrene få et tydeligere ansvar for barn og unge, inkludert talentutvikling. Filmsentrene er viktige for bredderekruttering og kompetanseutvikling blant barn og unge. De er også sentrale for filmkompetanse, talentutvikling, bransjebygging og interessen for filmkultur lokalt. Sentrene skal fortsatt bidra til utvikling av lokal og regional bransje gjennom tildeling av tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm.

Det fjerde grepet: En nasjonal statlig politikk for filmformidling

Ansvaret for filmformidling og forvaltningen av virkemidlene har vært delt mellom kommunene ved Film & Kino og staten ved NFI. I tillegg har det i perioder vært lite politisk oppmerksomhet rundt dette feltet. I forrige filmmelding ble ikke dette perspektivet prioritert. Innføring av en helhetlig, nasjonal filmformidlingspolitikk har vært etterlyst av bransjen.

Vi mener at filmformidling bør utgjøre en viktig del av norsk filmpolitikk, feltet bør i sterkere grad prioriteres gjennom tydeligere mål og virkemidler.

Det ER et statlig ansvar å bidra til forutsigbar og stabil finansiering av viktige oppgaver for formidling av filmkultur. Disse er i dag finansiert gjennom avgiftsmidlene i Norsk kino- og filmfond (NKFF). Nå flytter vi disse pengene til statsbudsjettet, og vil endre Lov om film og videogram i tråd med dette.

Pengene skal fortsatt brukes til formidling av filmkultur, men tilpasset dagens og morgendagens situasjon, f.eks. ved at det gis tilskudd til nye måter å distribuere film på, på ulike plattformer.

Bruken av avgiftsmidlene blir ikke låst nøyaktig til dagens bruk, men vi mener det er riktig å videreføre tilskudd til formidlingstiltak som filmfestivaler, cinematek, dubbing og filmformidling for barn og unge (film i den kulturelle skolesekken).

Vi anbefaler at dagens festivalstøtteutvalg avvikles og erstattes av et nytt tilskuddsutvalg som får ansvar for å tildele midler til både filmfestivaler og cinemateker. Utvalget underlegges NFI, som får sekretariatsfunksjon.

Film & Kino har gått fra å være en ren kommunal medlemsorganisasjon til å få mer likhetstrekk med en privat bransjeorganisasjon. Etter omleggingen vil Film & Kino, på linje med andre bransjeorganisasjoner, selv stå for finansiering av egen drift og virksomhet. Film & Kino har imidlertid betydelig kompetanse på drift av Bygdekinoen, som er et viktig tiltak for å gi et lokalt filmtilbud til barn og unge. Vi vil derfor gå i dialog med Film og Kino om hvordan Bygdekinoen best kan videreføres.

Som nasjonalt forvaltningsorgan er NFI best egnet til å forvalte en nasjonal filmformidlingspolitikk, og med den nye modellen vil NFI få et overordnet nasjonalt ansvar for å iverksette den statlige politikken på filmformidlingsområdet.

Dette vil legge til rette for en mer helhetlig tenkning for hele prosessen fra utvikling, gjennom produksjon til formidling.

NFI får et utvidet og tydeligere oppdrag for, og nye virkemidler til, å nå målet om formidling og tilgjengeliggjøring.

NFI har denne type mål og oppgaver i dag, og forvaltningen av feltet blir med dette samlet på ett sted. 

Nå starter det viktige arbeidet med å følge opp tiltakene. Det skal gjøres et stykke arbeid, både med organisering og forskrifter.

Gjennom arbeidet med stortingsmeldinga har vi hatt god erfaring med innspillmøter med bransjen underveis. Vi ønsker å fortsette med tett dialog med bransjen også i oppfølgingen av meldinga. Vi vil derfor sammen med NFI og alle berørte aktører arbeide med implementeringen av den nye filmpolitikken. Dette vil være høyt prioritert til høsten.

Vi har ambisiøse planer om å sette mange av endringene ut i livet allerede fra 2016.

Når det gjelder målet om konsolidering av regionale filmfond og overgangen til en ny tilskuddsordning for fondene, er det viktig at vi får en god prosess sammen med NFI og fondene og deres eiere.  

Jeg vil allerede nå ta initiativ til at regionale fond og eiere møtes for å diskutere hvordan vi kan følge opp dette på best mulig måte. Jeg inviterer derfor til et møte under Den norske filmfestivalen i Haugesund i august.

På lik linje med de cinematekene våre, vurderer vi at Cinemateket i Oslo også drives i en egen enhet. Jeg vil gi NFI oppdraget å vurdere hvordan dette kan gjøres, og hvordan det som er naturlige nasjonale cinematekoppgaver best kan forvaltes videre.

Filmmuseet overføres til en annen museumsvirksomhet. Vi har som sagt ikke konkludert på hvor dette skal plasseres ennå.

Jeg vil avslutte som jeg begynte: Denne meldingen gir noen særdeles viktige og framtidsrettede avklaringer. Vi lager nå ordninger som vi raskt kan endre og tilpasse hvis det trengs. Alt ligger til rette for en fleksibel og dynamisk innretting av virkemiddelapparatet, med mulighet for smidige, transparente og bransjenære tilpasninger, som vil gi et svært godt utgangspunkt for en filmbransje på vei inn i en helt ny virkelighet.

Vi gjør altså fire viktige grep i denne filmmeldingen:

  • Nye filmpolitiske mål, viser retning og visjon for norsk film.
  • Et enklere og mer fleksibelt tilskuddssystem hvor mer ressurser går til filmskaping og mindre til byråkrati.
  • Vi vil styrke de regionale filmmiljøene både med en insentivordning , med en ny tilskuddsordning for konsoliderte filmfond, med regionalt filmkommisjonsarbeid, og med tydeliggjøring av filmsentrenes ansvar.
  • Og sist men ikke minst innfører vi en helhetlig, nasjonal filmformidlingspolitikk.