Gir lokalpolitikere mer innflytelse over opprettelse av nye privatskoler

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Kunnskapsministeren legger i dag frem forslag til endringer i privatskoleloven. Forslaget innebærer at lokale folkevalgte får mer makt til å si nei til nye privatskoler.

De siste ti årene er det i snitt lagt ned tre offentlige skoler, og opprettet én privatskole, hver måned. Regjeringen vil snu utviklingen der stadig flere private skoler opprettes og styrke fellesskolen. 

I tillegg viser tall fra Utdanningsdirektoratet at 38 private skoler har fått ja til å starte opp, mot vertskommunens eller vertsfylkets anbefaling de siste fem årene. Politikere har ikke blitt hørt når de har pekt på at nye private skoler vil gå utover tilbudet og satsningen på den offentlige skolen.

– Det er lokalpolitikerne som kjenner sine skoler, sitt nærmiljø og sine elever best. Vi må legge større vekt på deres vurdering av hva som gir et best mulig skoletilbud for elevene i sin kommune eller sitt fylke, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Derfor vil regjeringen nå lovfeste at det skal «legges vesentlig vekt på» de folkevalgtes mening når Utdanningsdirektoratet og departementet vurderer søknader til nye skoler. 

–  Med denne endringen blir det lettere for lokalpolitikerne å ivareta helheten i det lokale og regionale skoletilbudet, sier Brenna. 

Lovforslaget som nå legges frem for Stortinget gir likevel ikke vetorett til kommunen eller fylket. I «særlige tilfeller» kan det gis godkjenning til nye privatskoler selv om vertskommunen eller vertsfylket ikke støtter det. Det kan for eksempel være aktuelt hvis distriktspolitiske hensyn tilsier at skolen bør få godkjenning.

– En forutsetning for at Norge skal være et land med små forskjeller og høy tillit, er en sterk offentlig fellesskole, der barn og unge med ulik bakgrunn møtes og lærer sammen. Vi skal ha private skoler som alternativer, men vi trenger ikke private skoler som direkte konkurrerer med tilbudet i den offentlige skolen, sier Brenna.

En rekke innstramninger for privatskoler 

Regjeringen foreslår også at statstilskuddet til skoler som er godkjent etter privatskolelova kapittel 6A reduseres fra 75 prosent til 65 prosent fra skoleåret 2023/24. Dette omfatter blant annet bibelskoler og enkelte kunstskoler. 

– Kapittel 6A-skolene skiller seg fra andre privatskoler, og opplæring ved disse skolene gir ingen formell sluttkompetanse. Reduksjonen i statstilskudd på ti prosent er en oppfølging av Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2023, sier Brenna. 

Det er gjort flere innstramninger for etablering og utvidelser av private skoler under denne regjeringen. I fjor vår ble muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler fjernet.