Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024 – foreløpig rapport

• Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024, foreløpig hovedrapport (PDF)
• Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2024, foreløpig rapport - kortversjon (PDF)
• Tallmateriale til foreløpig hovedrapport 2024 (Excel)

For de største forhandlingsområdene samlet har utvalget foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2022 til 2023 til 5,3 prosent. Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 4,8 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 5,2 prosent ved mellomoppgjøret i 2023. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,0 prosent for industriarbeidere og til 4,0 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsveksten fra 2022 til 2023 er foreløpig beregnet til 3,9 prosent i Virke-bedrifter i varehandelen, 4,4 prosent i finanstjenester, 5,4 prosent i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene, 5,8 prosent i helseforetakene, 6,4 prosent for ansatte i staten og 5,6 prosent for ansatte i kommunene.

Utvalget anslår nå konsumprisveksten til 4,1 prosent fra 2023 til 2024, mot 5,5 prosent året før. Anslaget er usikkert. I de siste månedene har kronekursen styrket seg, og terminprisene på kraft har gått ned. Usikkerheten er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen, energiprisene og internasjonal prisvekst. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 12. mars.

Lønnsoverhenget til 2024 er foreløpig beregnet til 1,6 prosent for industriarbeidere, 1,8 prosent for industrifunksjonærer og 1,7 prosent for industrien samlet i NHO-området. For de største forhandlingsområdene varierer anslagene fra 1,5 til 2,5 prosent.

For lønnstakere under ett viser foreløpige tall fra nasjonalregnskapet at veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2022 til 2023 var 5,3 prosent Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst, har fått en nedgang i reallønn på 0,2 prosent fra 2022 til 2023, mens reallønn etter skatt falt med 0,4 prosent. Reallønnsutviklingen etter skatt for de med gjennomsnittslønn innen de store forhandlingsområdene varierte mellom -1,4 og 0,5 prosent.

Ulikhet i inntekt etter skatt i den yrkesaktive befolkningen ble redusert fra 2021 til 2022 i hovedsak som følge av reduksjon i kapitalinntektene. Sett over en lengre periode er det en tendens til at ulikheten øker for den yrkesaktive befolkningen, mens ulikheten reduseres i gruppen av pensjonister/trygdede.

Forskjellen i lønn mellom kvinner og menn målt med gjennomsnittlig månedslønn for november måned ble ifølge SSBs lønnsstatistikk redusert fra 2022 til 2023. Når deltidsansatte inkluderes og lønnen er omregnet til heltidslønn var kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn i november 2023, mot 87,6 prosent i november 2022. Forskjellen ble redusert like mye for heltidsansatte alene. Målt ved medianlønn var de relative lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn derimot uendret på 95,5 prosent fra 2022 til 2023.

Gjennomsnittlig månedslønn i den laveste desilen økte med 6,6 prosent fra november 2022 til november 2023, mens veksten for alle arbeidsforhold var 6,0 prosent. Gjennomsnittlig lønnsvekst per år de ti siste årene var 2,6 prosent i den laveste desilen og 3,3 prosent for alle arbeidsforhold. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke utviklingen i lønnsfordelingen si noe direkte om den individuelle lønnsutviklingen gjennom perioden.

Lønnsvekst eksklusive opsjons- og naturalytelser fra november 2022 til november 2023 var 3,8 prosent for administrerende direktører i privat sektor i alt, 2,6 prosent i industrien, og 4,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Lønnsveksten for alle heltidsansatte lønnstakere var 5,9 prosent i samme periode. Gjennomsnittlig årlig vekst fra 2018 til 2023 var 4,3 prosent for administrerende direktører i industrien og for administrerende direktører i privat sektor i alt, og 3,5 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. For heltidsansatte lønnstakere under ett steg lønnen med 3,9 prosent i gjennomsnitt per år i samme periode.Lønnsdannelsen i Norge følger frontfagsmodellen. Modellen bygger på at en representativ del av konkurranseutsatt industri (frontfaget) forhandler om lønn først og at utfallet herfra fungerer som en norm for lønnsveksten i de forhandlingsområdene som følger etter. Det er lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet som skal være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien. Fra 2014 har det samlet vært små avvik mellom frontfagsrammen og den faktiske samlede lønnsveksten i industrien.

Lønnskostnadenes andel av faktorinntektene er en sentral indikator for utviklingen i lønnsomheten og for fordelingen av verdiskapingen. Lønnskostnadsandelen i industrien varierer som følge av konjunkturbevegelser, men har likevel vært rimelig stabil over tid. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var lønnskostnadsandelen i norsk industri i 2023 på 71,6 prosent, men med stor variasjon mellom ulike områder. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste ti årene vært rundt 81 prosent, gjennomsnittet de siste 20 årene har vært rundt 80 prosent, mens gjennomsnittet siden 1970 har vært 81 prosent.

Industriens kostnadsmessige konkurranseevne har bedret seg siden 2012, etter å ha svekket seg i årene før.  Både svekkelsen frem til 2012 og bedringen i årene etterpå må ses i sammenheng med utviklingen i kronekursen. Gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri var i 2023 anslagsvis 18 prosent høyere enn et vektet gjennomsnitt av våre handelspartnere i EU og Storbritannia. De relative lønnskostnadene var i 2023 38 prosentpoeng lavere enn i 2012 og 15 prosentpoeng lavere enn i 2022. Av EU-landene var det bare Danmark og Belgia som hadde et høyere timelønnskostnadsnivå enn Norge i fjor. At timelønnskostnadene er høyere i norsk industri enn i industrien hos de fleste av våre handelspartnere, reflekterer norsk økonomis høye produktivitet og inntektsnivå.   

I 2023 var norsk økonomi preget av at høy inflasjon og høyere renter har redusert husholdningenes kjøpekraft, noe som har gitt en nedgang i konsum og boliginvesteringer. Dette har resultert i en stillstand i BNP Fastlands-Norge gjennom 2023. På grunn av høy vekst gjennom 2022, var likevel årsveksten for BNP Fastlands-Norge 0,7 prosent fra 2022 til 2023. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet var det 39 200 flere sysselsatte i 2023 enn i 2022, som tilsvarer en vekst på 1,3 prosent. Gjennom 2023 har det vært en svak, men jevn økning i arbeidsledigheten. I 2024 venter Finansdepartementet og SSB moderat vekst i norsk økonomi, mens Norges Bank ikke venter noen vekst av betydning. Alle tre regner med at arbeidsledigheten vil fortsette å øke moderat, og at prisveksten vil avta. Norges Banks rentebane fra desember i fjor tyder på uendret rente til over sommeren, for deretter å peke nedover.

Tabell 1. Årslønnsvekst i 2022 og 2023 og lønnsoverheng til 2024 i noen forhandlingsområder

	Lønnsvekst i prosent fra året før		Anslått lønnsoverheng til 2024, prosent1
	2022	20231
NHO-bedrifter i industrien i alt	4,0	4,8	1,7
- Industriarbeidere	3,5	5,0	1,6
- Industrifunksjonærer	5,04	4,04	1,8
Virke-bedrifter i varehandel	3,7	3,92	1,7
Finanstjenester6	5,0	4,4
Statsansatte	4,4	6,45	2,5
Kommuneansatte	3,7	5,67	1,8
Spekter-bedrifter utenom helseforetakene	4,0	5,4	1,5
Helseforetakene	4,5	5,83	2,5

¹ Foreløpig beregning.

² Reduserte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten ned med 1,1 prosentpoeng.

³ Sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning (økt andel legeårsverk) bidrar med økt lønnsvekst på 0,3 prosent.

⁴ Bonusutbetalinger trakk lønnsveksten for funksjonærer opp med 1,5 prosentpoeng i 2022 og ned med 0,5 prosentpoeng i 2023.

⁵ Foreløpige beregninger viser at årslønnsveksten i staten eksklusiv Forsvaret er på 5,9 prosent..

⁶ Finans Norge ble medlem i NHO fra 1. januar 2023. Finanstjenester vil fra og med 2024 inngå i tallgrunnlaget for funksjonærer i NHO totalt. Det er derfor ikke angitt overheng for finanstjenester til 2024 i tabell 1.

⁷ Konflikten i 2022 trakk årslønnsveksten i 2023 opp med 0,2 prosentpoeng for kommunesektoren samlet, opp med 0,7 prosentpoeng for undervisningsansatte og opp med 0,05 prosentpoeng øvrige ansatte.

Kontaktperson:

Kontaktperson for ytterligere opplysninger:
Utvalgets leder Geir Axelsen
Statistisk sentralbyrå
Telefon: 976 36 282
E-post: geir.axelsen@ssb.no