Høring av nye regler for å sikre barns rett til medvirkning

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Den nye barnevernsloven skal styrke rettssikkerheten og barns rett til medvirkning. Nå sender regjeringen flere regelendringer på høring, der barnevernets ansvar for oppfølging av loven tydeliggjøres.

– Barns medvirkning er viktig for å ivareta barnets rettssikkerhet i barnevernssaker. Men for å kunne medvirke må barnet få tilpasset informasjon om hva barnevernet er, og hva saken gjelder. I den nye forskriften om medvirkning, som nå sendes på høring, settes det søkelys på hva barnevernet må gjøre for å styrke barnas medvirkning. Barnet må få tilpasset informasjon om saken sin, og må få føle seg trygg i samtalen med barnevernet. Det er avgjørende for at barnet skal kunne snakke fritt, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Barns medvirkning i barnevernet er et dagsaktuelt tema der vi altfor ofte ser at det svikter. Barn blir ofte ikke hørt eller informert godt nok om saken sin, eller fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Selv om regelverket er tydelig på at barn har rett til å medvirke, viser flere tilsyn, rapporter og brukerundersøkelser at barn selv mener at de ikke blir hørt i tilstrekkelig grad. Manglende medvirkning er også et av funnene i Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med barnevernets arbeid med undersøkelser.

I forslaget tydeliggjøres barnevernets ansvar for å forberede barna godt til å forstå hvordan og hvorfor de bør medvirke. For eksempel betyr det at barnevernet så langt det er mulig skal tilrettelegge for at barnet får forståelig informasjon om blant annet hva saken handler om, hva medvirkning er og hvorfor det er viktig, hvorfor det har betydning at barnet uttaler seg og konsekvensene av å uttale seg.  

– I en barnevernssak vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne avgjøre hva som er barnets beste, og dermed gi barnet riktig oppfølging – som passer med de utfordringene barnet selv beskriver i livet sitt. Jeg er opptatt av at barn får medvirke i alle faser av en barnevernssak, og med dette forslaget tydeliggjøres barnevernets ansvar for å sikre at dette skjer på en god og riktig måte, sier Toppe.

Høringsfristen for forslaget er 21. oktober 2022.

Bedre samtaleprosess i nemndene

Samtidig med forslag til forskrift for medvirkning sendes også forslag til ny forskrift om samtaleprosess på høring.

Samtaleprosess er en alternativ prosessform for behandling av barnevernssaker i fylkesnemndene, der partene i en barnevernssak blir invitert til samtale for å se om de sammen kan bli enige om en løsning til barnets beste.

– Det er viktig at barn og foreldre som møter i fylkesnemnda føler seg forstått og respektert. Samtaleprosess, med de foreslåtte endringene, gir klare kjøreregler for at barn skal bli hørt i sin egen sak, og at både barn og foreldre får tilstrekkelig informasjon. Det er viktig med mer forpliktende regler for ordningen av hensyn til partenes rettssikkerhet, sier Toppe.

Høringsfristen for forslaget er 21. oktober 2022.

I tillegg sendes følgende to forskrifter på høring, begge med høringsfrist 21. oktober 2022:

  • Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner
  • Forskrift om sentre for foreldre og barn

Les høringen.

God oppfølging av barn på institusjon

Tidligere i år ble det også sendt på høring et forslag om barnevernstjenestens oppfølging av barn som bor på institusjon. Formålet med forskriften er å sikre at barnevernstjenesten som har ansvar for barnet følger opp barnet gjennom hele institusjonsoppholdet, og systematisk og regelmessig vurderer hvordan oppholdet fungerer for barnet, og om det er behov for endringer i tiltaket eller ytterligere tiltak. Høringsfristen for forslaget er 8. juli 2022. Les høringen.