Høring – gulv for gjennomsnittlig risikovekting i IRB-bankene

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Finansdepartementet har i dag sendt på høring forslag om å videreføre og eventuelt heve de midlertidige gulvene for IRB-bankenes gjennomsnittlige risikovekting av boliglån og næringseiendomslån. Høringsfristen er 29. november 2022.

Høringen gjelder vurderinger fra Finanstilsynet og Norges Bank.

Finanstilsynets forslag

Finanstilsynet viser i sitt høringsnotat 31. oktober 2022 til at risikoen for finansiell ustabilitet har økt siden gjeldende gulv på risikovekter ble fastsatt i 2020. Ifølge Finanstilsynet tilsier hensynet til finansiell stabilitet at det fortsatt fastsettes gulv for bankenes risikovekter, og at gulvene økes noe for å bidra til at risikovektene i bankene med lavest risikovekter heves til et forsvarlig nivå.

Finanstilsynet foreslår at:

  • Gulvet for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån økes fra 20 til 25 prosent
  • Gulvet for gjennomsnittlig risikovekting av næringseiendomslån økes fra 35 til 45 prosent

Norges Banks vurdering

Norges Bank har i brev 26. oktober 2022 til Finanstilsynet anbefalt at gulvene for IRB-bankenes risikovekter videreføres på dagens nivå.

Bakgrunn

Finansdepartementet fastsatte i desember 2020 endringer i norske bankers kapitalkrav, med virkning fra utgangen av 2020. Endringene innebar bl.a. at det ble innført midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent. I tråd med en anbefaling fra Det europeiske systemrisikorådet (ESRB), anerkjente utenlandske myndigheter de norske gulvene i 2021, slik at de også gjelder for utenlandske bankers utlån i Norge.

Gulvene for risikovekting av boliglån og næringseiendomslån skal sikre at disse lånene ikke gis for lave risikovekter i IRB-bankenes beregning av kapitalkrav. I et høringsnotat fra 2019 viste Finansdepartementet til at en risikovekting av norske boliglån som ikke er tilpasset høy husholdningsgjeld og høye boligpriser, vil kunne ha alvorlige følger for det norske finanssystemet og realøkonomien. Det ble også understreket at sårbarheten knyttet til høye priser på næringseiendom hadde økt de siste årene, og det derfor var viktigere enn før at risikovektingen i alle banker i det norske markedet ligger på et forsvarlig nivå.

Les mer: