Høring om forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven

Regjeringen sender i dag på høring et forslag om lovregulering av sivil arbeidskraftberedskap, som angir rammene for regulering av det sivile arbeidslivet i en sikkerhetspolitisk krise og krig. Forslaget legger opp til at eventuelle tiltak fastsettes i forskrift og tilpasses behovene i den konkrete situasjonen.

Dersom Norges selvstendighet eller sikkerhet er i fare, vil det utløse behov for sivil arbeidskraft på flere måter.

Det mest fremtredende behovet vil være understøttelse av forsvaret av landet. Videre vil det være behov for arbeidskraft til å opprettholde sentrale sivile funksjoner. Dette behovet kan øke, både som følge av situasjonen og som følge av ressursomdisponering til tjenesteplikt i Forsvaret eller til understøttelse av forsvaret av landet. Situasjonen kan også utløse nye oppgaver som må ivaretas ved tilførsel av arbeidskraft.

– Hvis Norges suverenitet eller selvstendighet skulle bli truet, er vi avhengig av alle landets ressurser – både de militære og de sivile. Vi snakker da om situasjoner vi håper vi aldri kommer i, men som det er vår jobb å være forberedt på. Vi sender på høring et forslag som skal gi klarere rammer for regulering av det sivile arbeidslivet under en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Forslaget skal tilrettelegge for bedre beredskapsplanlegging og øvelser, og gi større grad av forutsigbarhet for både sentrale og lokale myndigheter, private aktører og for befolkningen. Mobilisering av sivil arbeidskraft når det kreves, er ikke noe nytt. Etter avslutningen av den kalde krigen har det vært mindre oppmerksomhet om dette temaet – inntil nå. Verden er nå mer urolig, og problemstillingen mer aktuell, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– I sikkerhetspolitisk krise og krig er både det sivile samfunn og forsvaret av landet avhengige av sivil arbeidskraft. Det er menneskene som utgjør bærebjelken i totalforsvaret, og som avgjør hele samfunnets evne til å fungere i krise og krig. Dette lovforslaget er en del av forberedelsene til en situasjon vi håper vi aldri kommer i. Vår jobb er likevel å være så forberedt som mulig, skulle det verste skje, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

– Forsvaret har behov for sivile leveranser og infrastruktur for å kunne operere som forutsatt. For å sikre evne til å tilgjengeliggjøre arbeidskraft og prioritere den dit samfunnet samlet sett har størst behov i sikkerhetspolitisk krise og krig, er det viktig at vi utvikler tiltak i fredstid. Det forslaget regjeringen nå sender på høring er et viktig tiltak for totalforsvaret og forsvar av landet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

– Vi håper og tror vi aldri kommer dit, men skulle det blir krig er det til alles fordel at vi legger planer for og rammer inn rettigheter og plikter for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Tilbakemeldingene på høringen fra partene i arbeidslivet vil være viktig i regjeringens videre arbeid med forslaget, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Forslaget følger opp anbefalingen fra NOU 2023:14 – Forsvarskommisjonen av 2021 punkt 13.5.4, som peker på behovet for at myndighetene i krise og krig må ha tilstrekkelige hjemler for å kunne pålegge private borgere og bedrifter plikt til å yte nødvendig bistand for å møte nasjonale trusler med samfunnets felles ressurser.

Slik rammeregulering med fullmaktsbestemmelser er også i tråd med anbefalingene fra Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 Nå er det alvor, punkt 31.8.2.

Regjeringen foreslår hjemler til å fastsette flere tiltak, der alvoret i og omfanget av krisen avgjør hvilke tiltak som tas i bruk og der virkemiddelbruken til enhver tid skal oppfylle krav om nødvendighet og forholdsmessighet.

Endringer i sivilbeskyttelsesloven – lovforslaget:  

Forslaget går ut på at det tas inn et nytt kapittel VI B i sivilbeskyttelsesloven som gir Kongen hjemmel til å regulere sivile arbeids- og tjenesteforhold og pålegge sivil arbeidsplikt (sivil arbeidskraftberedskap) når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare. Det foreslås hjemmel til å regulere adgangen til å etablere og avslutte arbeids- og tjenesteforhold (§ 24 f), utfylle, supplere eller fravike offentlig og privat regulering av arbeids- og tjenesteforhold og arbeidspliktforhold (§ 24 g) og gi pålegg om arbeidsplikt (§ 24 h).

Det foreslås også at Kongen gis fullmakt til å gi forskrifter også i fredstid om forberedende tiltak, øvelser og forhåndsutpeking til arbeidsplikt. I tillegg foreslås det hjemmel til ved forskrift å gi bestemmelser om opplysningsplikt, behandling av personopplysninger, erstatning og kompensasjon, saksbehandling, domstolsprøving og straff.

Høringsfristen er 15. april 2024.