Hva skal til for at Norge skal fortsette å levere energi?

Olje- og energiminister Terje Søviknes holdt innlegg under Norskehavskonferansen i Stjørdal, som i år hadde fått temaet Energy Change.

Energiverdenen forandrer seg. Det merker man også i Stjørdal og Trøndelag, og derfor er det ikke noe rart at dere har valgt #energychange som overskrift for årets Norskehavskonferanse.

Klarer energinasjonen Norge å henge med i de forandringene vi ser rundt oss?

Det er kanskje ingen overraskelse at jeg som olje- og energiminister har tenkt å svare ja på det spørsmålet. Jeg vil bruke de neste minuttene til å begrunne hvorfor.

Norge som energinasjon har et unikt utgangspunkt. Vannkraftressursene har gitt oss en trygg og effektiv energiforsyning, og lagt grunnlaget for industri og verdiskaping over hele landet. Fornybarnæringen er den største verdiskaperen på fastlandet.

Som om ikke det var nok, har vi i over femti år vært en stor olje- og gassprodusent. Verdiskapingen fra næringen har gitt et avgjørende bidrag til at Norge er det høyt utviklede velferdssamfunnet det er i dag.

Petroleumsindustrien gir ikke bare store inntekter til staten, den skaper også store ringvirkninger til resten av økonomien og bidrar til sysselsetting og utvikling av kompetanse over hele landet. Det vet dere godt her i Trøndelag.   

Jeg vil peke på tre forutsetninger som må være tilstede for at vi skal kunne fortsette å levere energi i tiårene som kommer.

For det første må det være et marked for de produktene vi tilbyr.

For det andre må det være ressurser tilgjengelig.

For det tredje må vi ha riktig kompetanse, kunne omstille oss og være konkurransedyktige.

Energi er avgjørende for å skape økonomisk utvikling og velferd i verden. Etter hvert som vi blir flere mennesker i verden, øker energietterspørselen.

 

Det internasjonale energibyrået IEA anslår at energietterspørselen vil være nesten 30 prosent høyere i 2040 enn den er i dag.

Fornybare energikilder vokser kraftig, og vil fortsette å gjøre det. Det er bra!

Men selv med en omfattende utbygging av sol og vind, vil energimiksen i verden fortsette å være dominert av tradisjonelle energikilder. I sitt hovedscenario anslår IEA at olje og gass vil dekke 52 prosent av energibehovet i 2040.

Norge gir et vesentlig bidrag til å forsyne verden med energi. Vi er den tredje største gasseksportøren i verden og den nest største eksportøren til Europa. Vi dekker om lag 25 prosent av EUs gassforbruk.

Vi bør selvsagt være så ydmyke at vi innser at vi ikke kjenner fremtiden fullt og helt. Som dere er opptatt av her i dag: energimarkedene forandrer seg. Teknologiske nyvinninger kommer til.    

Likevel: alle analyser tilsier at verden vil etterspørre store mengder olje og gass i mange tiår fremover. Norge er i en god posisjon for å dekke en del av denne etterspørselen.

For: etter over femti år med petroleumsvirksomhet i havområdene våre er fortsatt over halvparten av de samlede utvinnbare ressursene igjen.

I fjor oppdaterte Oljedirektoratet sine anslag for uoppdagede ressurser. Blant annet viser oppdateringen at volumet av ressursene i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved forrige analyse fra 2015.

Med andre ord: det er mye igjen å finne på norsk sokkel.

For at vi skal få oppdaget og utvunnet disse ressursene trengs det leting.

Regjeringen har helt siden vi tok over ført en aktiv og offensiv politikk for tildeling av nytt leteareal på sokkelen. I den nye regjeringsplattformen understreker vi at vi skal videreføre den stabile og forutsigbare petroleumspolitikken som ble ført i forrige stortingsperiode.

Årets TFO-runde er et tydelig uttrykk for vår politikk. Med 75 nye utvinningstillatelser, hvorav 22 i Norskehavet, er TFO 2017 den konsesjonsrunden med størst antall tildelinger noensinne på norsk sokkel.

Vi opprettholder dermed et forutsigbart og høyt nivå for tildeling av nytt leteareal til et bredt mangfold av selskaper.

Når vi da ser både at etterspørselen er der, og at vi har store gjenværende ressurser, blir spørsmålet om aktiviteten på norsk sokkel er konkurransedyktig. Det gjelder både mot andre energibærere, og mot olje og gass fra andre land.

Utviklingen det siste året styrker troen på at norsk sokkel kan hevde seg i konkurransen.

I fjor mottok jeg ti utbyggingsplaner til godkjenning. Med investeringer på 124 milliarder kroner og nesten 110 000 årsverk i Norge som resultat. 

Dette illustrerer at aktivitet til havs skaper aktivitet på land. Nye utbygginger gir arbeid til industrien. 

Det er gledelig å se at norske leverandører gjør det skarpt i konkurransen om kontraktene fra alle disse prosjektene. 

Disse prosjektene blir gjennomført med til dels betydelig lavere balansepriser enn for bare kort tid siden. For eksempel anslår Statoil nå at den store Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet har en balansepris på under 35 dollar fatet, godt under halvparten av det opprinnelige anslaget.

Hele industrien har lagt ned en betydelig innsats for å bedre konkurranseevnen. Dette er omstillingsevne i praksis. Det er jeg imponert over!

Neste utfordring er å beholde oppmerksomheten om økt konkurransekraft.. For ingen er tjent med en ny kostnadsgalopp i takt med høyere oljepriser.

I rapporten fra Konkraft-utvalget som nylig ble lagt frem, pekes det på hva som skal til for at forbedringsarbeidet skal gi varige effekter. Jeg vil gi honnør til den dugnaden ulike deler av næringen og fagbevegelsen i fellesskap har gjort med Konkraft-rapporten.

Rapporten peker på at potensialet for videreutvikling fortsatt er stort. Gjennom digitalisering av virksomheten vil det oppstå mange nye muligheter for økt effektivitet og produktivitet i de ulike kjedene i næringen.

Norskehavet og denne regionen bidrar i betydelig grad til at vi har et godt aktivitetsnivå i næringen. Hele fire av de planene jeg fikk til behandling i fjor gjelder utbygginger i Norskehavet.

Og jeg vil dele en god nyhet: vi har nå godkjent utbyggingen av Fenja.

Fenja er et godt eksempel på nytten av fortsatt å drive en høy leteaktivitet på norsk sokkel. Feltet ble funnet så sent som for 3,5 år siden i 2014.

Allerede nå har partnerskapet lykkes med å modne frem et lønnsomt prosjekt, som i tillegg bidrar til å forlenge levetiden for vertsfeltet Njord.

Det er også gledelig at Maria-feltet kom i produksjon i vinter. Når produksjonen begynte ni måneder tidligere enn antatt i PUD og utbyggingskostnadene endte 20 prosent under budsjett er det et tegn på at det jobbes godt.

Jeg ser også frem til at produksjonen på Aasta Hansteen-feltet kommer i gang i løpet av året. Jeg forstår at slepet ut på feltet vil starte om noen dager.

Aasta Hansteen-feltet er viktig ikke bare fordi det er det største gassfeltet som åpner siden Ormen Lange- og Snøhvit-feltene kom i produksjon i 2007, men også fordi det åpner en helt ny gassregion nord i Norskehavet.

Med Polarled-røret og utvidelsene på Nyhamna ligger forholdene til rette for videre utforsking og utvikling av ressurser i Norskehavet. Vi ser allerede konturene av hva denne nyetablerte infrastruktur gjør for letevirksomhet i området, og jeg tror vi har mye spennende aktivitet i vente.

Maria-oppstarten og Hansteen-utbyggingen er gode eksempler på at det i tillegg til de ti nevnte PUD-ene, foregår mye på sokkelen, med nye utbygginger og ytterligere investeringer og tiltak på eksisterende felt. Disse bidrar allerede til betydelig aktivitet i leverandørindustrien.

For eksempel er 70 prosent av kontraktene for Johan Sverdrups første byggetrinn tildelt leverandører med norsk fakturaadresse. Nok en gang: aktivitet til havs skaper aktivitet på land.

Det jobbes også godt i næringen med å få frem flere prosjekter. For Norskehavets del har vi blant annet Fogelberg, Mikkel Sør og neste fase på Heidrun.

Gårsdagens spennende funn gjort av OMV er et eksempel på hva vi fortsatt her i vente i Norskehavet.

Samtidig som vi kan glede oss over aktiviteten og verdiskapingen på sokkelen i dag, må vi hele tiden sørge for at vi er rustet for å møte morgendagen. 

Regjeringen bidrar gjennom en kraftfull satsing på forskning generelt, og på petroleums- og energiforskning spesielt.

Ikke minst er Enova styrket for at vi skal kunne ta i bruk nye mer klimavennlige og energieffektive løsninger i mange samfunnssektorer.

Inntektene fra petroleumsvirksomheten gir naturligvis et vesentlig bidrag til å finansiere satsingen for å oppnå alle de andre viktige målsettingene.

Det gjelder både å forbedre de prosessene vi har, og å forsøke å finne de banebrytende løsningene vi ikke engang kjenner i dag.

Vi må hele tiden arbeide for å gjøre aktiviteten på sokkelen så effektiv og sikker vi kan, og med så lave klimagassutslipp som mulig. Der ligger vi allerede godt an sammenlignet med de fleste olje- og gassprodusenter i verden, men vi må videre på den veien.

Da trenger vi nye ideer og kontinuerlig teknologiutvikling, ikke minst fra miljøet i Trondheim.

En nødvendig forutsetning for dette er at dagens unge, kloke hoder og flinke hender også ser at det å jobbe med energi gir muligheter. Jeg er glad for at dere har gitt ungdommen en så stor rolle i programmet her i Stjørdal i dag.

Olje og gass kommer til å by på spennende utfordringer i lang tid fremover for alle som er opptatt av teknologi, verdiskaping og ja, klima.

Samtidig vil jeg understreke at olje- og gassnæringen er vår største kunnskapsbank. Den kompetansen som finnes i petroleumsnæringen er anvendelig også andre steder.

Det ser vi når oppdrettsnæringen ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav –da bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet.

Det samme er tilfelle med havvind. Jeg er sikker på at eksemplene bare vil bli flere.

Norske aktører bidrar ikke bare med energiproduksjon hjemme. Vi har en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri som leverer produkter og tjenester i om lag 100 land.

Norske aktører tar også i økende grad del i utbygging av både sol- og vindkraft, særlig havvind, internasjonalt. De norske aktørene er absolutt til stede og ønsker å delta i den utviklingen som finner sted.

Livet er ikke kjedelig for dem som er opptatt av energi. Teknologien og markedene endrer seg, og politikken må følge med.

I møte med de endringene vi ser rundt oss, mener jeg energinasjonen Norge er godt forberedt.

Vi har et effektivt, sikkert og så godt som utslippsfritt kraftsystem. Og vi har en petroleumssektor som vil fortsette å skape verdier og arbeidsplasser i lang tid fremover.

Fordi: Det er etterspørsel etter det vi tilbyr, vi har store gjenværende ressurser, og vi har en kompetent, konkurransedyktig næring.

Dermed ligger alt til rette for at vi kan fortsette å levere energi til markedene i fremtiden.

Likevel må vi jobbe kontinuerlig for å forbedre oss og utvikle den betydelige kompetansen energinæringene i Norge sitter med. Slik tar vi tar best vare på vårt unike utgangspunkt som energinasjon. 

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen