Forsiden

Innlegg ved overlevering av NOU om arbeidsinnvandrere

Kjære alle sammen. Kjære utvalgsmedlemmer og alle som har bidratt. Det er med store forventninger jeg i dag mottar utredningen om integreringspolitikken for arbeidsinnvandrere.

Dette er en grundig og solid kunnskapsoppdatering på et felt som er i rask utvikling.

Og jeg er sikker på at utvalgets innsikter blir et viktig premiss for både samfunnsdebatten og politikkutformingen på området i lang tid fremover.

Arbeidsinnvandringens bidrag til det norske samfunn er verdifull på en rekke plan.

Vi lever i en verden der den internasjonale utvekslingen av arbeidskraft er en helt sentral del av mange lands økonomi og arbeidsmarked.

Norge er ikke et unntak.

Også hos oss er mange bransjer blitt vant til å kunne basere seg i stor grad på et internasjonalt tilbud av arbeidskraft.

Og det er liten grunn til å tro at dette vil avta i fremtiden.

Desto viktigere er det å huske på at det er mennesker som kommer.

Mennesker som er langt mer enn verdien av arbeidet sitt.

Mennesker som har behov for trygghet og forutsigbarhet.

Mennesker som skal leve hele liv.

Regjeringen er svært opptatt av å sikre arbeidsinnvandrere gode levekår og muligheter i det norske samfunnet.

Jeg er derfor veldig glad for å få overlevert denne utredningen nå, som gir en viktig løypemelding.

Så en stor takk – først som sist – til utvalget som har levert en så grundig utredning.

Og tusen takk til utvalgsleder for en konsis gjennomgang her i dag av deres arbeid og noen hovedpunkter i anbefalingene.

*

Utvalget har hatt et spennende og bredt mandat.

Og det er mitt klare inntrykk at også vurderingene og anbefalingene utvalget har kommet fram til spenner vidt i både nedslagsfelt og innretning.

Utvalget har altså hatt i oppdrag å gjennomgå arbeidsinnvandreres situasjon i Norge.

Og videre vurdere hvordan denne gruppen kan omfattes og best mulig treffes av integreringspolitikken.

Arbeidsinnvandrere til Norge i dag er en gruppe som er svært variert, både med tanke på kompetanse, utdanning og hvilke sektorer og næringer de jobber i.

Gruppen utgjør også en stor andel av den totale innvandringen til landet.

En del av de som kommer til Norge for å jobbe, har i utgangspunktet planer om å returnere til hjemlandet.

Så jeg merker meg at utvalgsleder påpeker at majoriteten av arbeidsinnvandrerne likevel ønsker å bli værende i Norge.

Men også at de opplever betydelige integreringsutfordringer etter noe tid i landet.

Begge deler er selvsagt svært viktig informasjon.

Og det viser at vi er nødt til å sette inn en vesentlig økt innsats for å lykkes bedre med integreringen av denne store gruppen av arbeidstakere.

*

Arbeidsforholdene som møter arbeidsinnvandrere, er naturlig nok helt sentralt for deres livskvalitet og levekår i Norge.

Om dette vet vi en del fra før.

Vi vet at det er store variasjoner.

Vi vet også at en god del av de som er kommet i kjølvannet av EØS-utvidelsen i 2004,

er blitt sluset inn i deler av det norske arbeidslivet hvor arbeidsforholdene ikke alltid er så gode som de bør være.

Og hvor risikoen for sosial dumping og utnyttelse fra useriøse virksomheter er reell.

Derfor blir jeg ikke overrasket – når utvalgsleder påpeker at et viktig tiltak for å bedre integreringen av arbeidsinnvandrere i Norge, er å støtte opp om et ryddig og velfungerende arbeidsliv.

Dette er en linje regjeringen stiller seg hundre prosent bak, og som allerede er tungt forankret i vår politikk.

Å sikre et trygt og seriøst arbeidsliv for alle som jobber i Norge har vært og vil fortsette å være en av våre absolutt viktigste saker.

Et hovedfokus for denne regjeringen er å føre en aktiv politikk for å styrke det organiserte arbeidslivet, og legge til rette for økt bruk av tariffavtaler.

Det er det viktigste tiltaket for å sikre et arbeidsliv med trygghet for arbeidstakere, med medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassene.

Og med et sterkt førstelinjeforsvar mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Det er også derfor vi prioriterer å doble fagforeningsfradraget, som har stått på stedet hvil i åtte år.

Vi vet at arbeidsinnvandrere som gruppe i langt mindre grad er organisert enn andre arbeidstakere. Å få opp organisasjonsgraden er derfor svært viktig. 

Vi har også fremmet en rekke lovforslag som skal sikre at det norske arbeidslivet bygger på hele, faste stillinger – direkte i de virksomhetene der jobben gjøres.

Hele, faste stillinger øker sannsynligheten for at arbeidstakere blir behandlet bra.

Det øker også den enkeltes trygghet og makt over egen arbeidshverdag.

For flere grupper av arbeidsinnvandrere er disse endringene av særlig stor betydning.

Og jeg er glad for at utvalget har gått grundig inn i disse spørsmålene.

Det er også regjeringens soleklare mål å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

I høst la vi fram en bred handlingsplan med 35 tiltak fordelt på en rekke områder.

Det er blant annet tiltak for å styrke organisert arbeidsliv og trepartssamarbeid, tiltak for å styrke arbeidstakernes rettigheter, og hindre utnyttelse av arbeidstakere.

Regjeringen vil at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som utfører arbeid her i landet.

Det settes i gang tiltak for å styrke allmenngjøringsordningen, som sikrer tarifflønn for arbeidstakere i utsatte næringer.

Vi styrker også Arbeidstilsynet, som skal øke bruke av sanksjoner mot de som bryter regelverket.

Og nylig lanserte vi de første trinnene av en ny Norgesmodell med seriøsitetskrav for offentlige innkjøp.

Der vi vil bruke det offentliges innkjøpsmakt enda sterkere i kampen mot de useriøse aktørene.

Og la meg understreke.

Mitt poeng med å nevne disse sakene, er ikke å formidle at vi allerede vet alt.

Det er heller å underbygge at vi faktisk er på vei til å gjøre en del vesentlige endringer i norsk arbeidsliv, som vi også har tro på at vil gjøre arbeidshverdagen til arbeidsinnvandrere i Norge bedre.

*

Integrering handler mye om arbeidsdeltakelse, men det handler også om mer enn det.

I det bredere bildet, så er det også hele livssituasjonen som skal fungere. Det handler blant annet om barn og unges livsvilkår.

Og det handler om å føle seg hjemme i samfunnet man bor og jobber i. Og å kunne delta på flere arenaer enn bare arbeid.

Jeg la merke til at utvalgsleder pekte på viktigheten av et styrket tilbud av norskopplæring.

Det å kunne norsk er kjempeviktig.

Regjeringen vil sørge for at arbeidsinnvandrere gis bedre opplæring i språk, sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.

Vi finansierer norsktrening i regi av frivillige organisasjoner for arbeidsinnvandrere og andre innvandrere.

Og vi jobber for at frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet skal samarbeide om å gi informasjon og kunnskap om den norske arbeidslivmodellen.

Nettopp partenes ansvar og bidrag er svært viktig å understreke.

Det var derfor regjeringen utvidet utvalget med to medlemmer, fra LO og NHO.

Å få med deres perspektiver er avgjørende for å lykkes med en god politikk for arbeidsinnvandrere.

*

Utvalget har levert en solid rapport, som vi nå skal ta oss tid til å lese og fordøye i detalj.

Julelektyren er med andre ord sikret for i år.
Jeg setter stor pris på pakker man kan åpne før den 24.

NOU-en skal nå også sendes på høring, og jeg ser frem til den videre prosessen med hvordan vi skal følge opp utvalgets vurderinger og anbefalinger.

Så til slutt vil jeg igjen få takke alle medlemmene og utvalgsleder Arnfinn Midtbøen særlig.

Takk for at dere har satt av tid og ressurser til dette viktige arbeidet.
Dere skal vite at det vil komme til stor nytte.

Takk for oppmøtet her i dag.