Jordbruksavtale som styrker norsk matproduksjon
Nyhet | Dato: 16.05.2023 | Landbruks- og matdepartementet
Staten og jordbruket er enige om en økning i inntektsmulighetene for landbruket på 23 prosent, eller vel 110.000 kroner per årsverk, fra 2023 før oppgjør til 2024. Avtalen bidrar til å kompensere for økte kostnader og legger opp til å redusere avstanden til andre grupper med 60.000 kroner.
Avtalen har en økonomisk ramme på 4,15 milliarder kroner. Rammen finansieres med bevilgninger over statsbudsjettet på 2,9 milliarder kroner, og målprisøkninger på 864 millioner kroner. I tillegg 48 millioner i overførte midler og 328 millioner i endret verdi av jordbruksfradraget.
En viktig prioritering fra Regjeringen i årets avtale har vært full kompensasjon for kostnadsvekst og 888 millioner kroner i kompensasjon for at forutsetningene ved fjorårets oppgjør ikke slo til som forventet.
Jordbruksoppgjøret 2023
Se sendingen her
– Regjeringen viser med all tydelighet at vi prioriterer nasjonal matberedskap. Denne enigheten mellom jordbruket og staten vil bidra til å trygge matproduksjonen over hele landet, matsikkerhet og økt selvforsyning, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.
Avtalen legger opp til økte inntektsmuligheter for alle produksjoner. Partene har særlig prioritert økonomien i melkeproduksjonen, tiltak for klima og miljø, velferdsordninger, unge bønder og landbruk i Nord-Norge.
Med årets og fjorårets oppgjør har regjeringen samlet sett bidratt til et stort løft i bøndenes inntektsmuligheter. Det er også en betydelig reduksjon i avstand i inntekt til andre grupper, i tråd med ambisjonene i Hurdalsplattformen.
Melkeproduksjon
Norsk melkeproduksjon er i en utfordrende situasjon som følge av økte kostnader, redusert etterspørsel og konkurranse fra import.
– Melkeproduksjon er en bærebjelke i norsk matproduksjon. Melkeprodusenter får økt målpris og en betydelig økning av distriktstilskudd og husdyrtilskudd. Gjennom en økning i investeringsmidler tar vi et større ansvar for den omstillingen som landbruket står i, noe som er viktig for utviklingen i norsk melkeproduksjon og med tanke på kravet til løsdrift, sier Borch.
Partene er enige om at produksjonstaket for melkekvote senkes fra 900 000 liter til 700 000 liter kumelk og til 350 000 liter geitemelk. Foretak som hadde en høyere historisk leveringsrett per 1.1.2024 får videreført denne. Melkeprodusenter som er i prosess med å utvide produksjonen, vil omfattes av en overgangsordning. For å øke andelen eid melkekvote, har partene blitt enige om endringer i regelverket for privat salg av kvote og regjeringen tar sikte på å redusere beskatningen ved salg av kvote.
Klima og miljø
Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Avtalen prioriterer derfor klima- og miljø svært høyt og de målrettede ordningene økes betydelig. Partene er enige om å bevilge 9,3 milliarder kroner på dette området, nær en tredjedel av den totale budsjettrammen for jordbruksavtalen. Økning på klima- og miljø er over en milliard kroner fra 2023 til 2024. Ordningene bidrar til å redusere utslippene per produserte enhet og dermed klima- og miljøbelastningen fra jordbruket. Dette er praktisk klimapolitikk. Oppfølging av klimaavtalen mellom staten og jordbruket er prioritert, i tillegg til tiltaksplan for Oslofjorden, med økning i midler til vannmiljøtiltak.
Unge bønder og velferdsordninger
Årets avtale gir en vesentlig økning i inntektsmulighetene i landbruket og styrking av velferdsordninger som er viktige for unge som vil satse på ei framtid i næringa. Ordningene er også viktige for at bønder ønsker å ha sin arbeidsplass i landbruket over tid, og det gjør at bønder kan ta ut ferie og fritid som andre grupper i samfunnet. Partene har prioritert velferdsordningene gjennom betydelige økninger av de viktigste tilskuddssatsene og maksimalt utbetalingsbeløp for ordningene. Avtalepartene er enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å utvikle ordningene.
Nord-Norge
Vi trenger matproduksjon i hele Norge, dette er avgjørende for å sikre vår nasjonale matforsyning og matberedskap. Landbruket og matindustrien har stor betydning for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet.
Regjeringens nordområdepolitikk har bl.a. som mål å sørge for en positiv befolkningsutvikling, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst og gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling.
Avtalepartene er enige om å videreføre og forsterke satsingen på landbruket i Nord-Norge, gjennom bl.a. å styrke tilskudd som bidrar til bedre produsentøkonomi i landsdelen.
Dempet prisvekst
Regjeringen har også i år prioritert budsjettøkninger fremfor økte priser. Det er viktig for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat.
– Økning i matprisene er krevende for husholdningene. Den kommer sammen med økte kostnader på flere områder. Vår jordbrukspolitikk gjør at mindre deler av kostnadsøkningen må tas ut i markedet. Fjorårets jordbruksoppgjør bidro til å dempe prisveksten på mat. Vi ser en indikasjon på dette når vi sammenligner prisveksten på mat i Norge med andre land, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.