Jordvern i landbruket

Landbruks- og matministeren har hatt møte med Bondelaget og Småbrukerlaget om landbrukets egen nedbygging av dyrka mark.

– Møtet var interessant og konstruktivt. Bakgrunnen for møtet var at jeg ønsker dialog med Bondelaget og Småbrukerlaget slik at vi i fellesskap finner fram til tiltakene som kan redusere nedbyggingen, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Bygging av nødvendige driftsbygninger og -veier i landbruket står i en helt spesiell situasjon, sammenlignet med annen type nedbygging, siden det defineres som jordbruksproduksjon etter jordloven. Denne nedbyggingen krever ikke omdisponeringstillatelse etter jordloven og registreres ikke sammen med andre typer nedbygging/omdisponering i KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering).

– Landbrukets egen nedbygging av dyrka mark har et betydelig omfang. Jeg er opptatt av å høre om hva næringen selv kan bidra med for å redusere dette, og sikre at det gjøres grundige vurderinger. Det gjelder både innen tradisjonelt landbruk, tilleggsnæringer og ved annen virksomhet som naturlig foregår på en landbrukseiendom. Jeg håper at vi også kan få til en betydelig reduksjon i omdisponeringen her, slik vi har sett at kommunene har oppnådd, sier Borch.

Landbruks- og matminister Sandra Borch, Bondelaget Audhild Slapgard og Småbrukerlaget Kjersti Hoff
Landbruks- og matminister Sandra Borch har hatt møte med Bondelaget ved Audhild Slapgard og Småbrukerlaget ved Kjersti Hoff om landbrukets egen nedbygging av dyrka mark. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Stortingets behandlinger

Stortinget vedtok nylig et anmodningsvedtak der de ba regjeringen om å legge fram en ny jordvernstrategi innen våren 2023. Stortinget vedtok også at strategien skal inneholde et nytt og skjerpet mål for omdisponering av matjord og nye konkrete tiltak for å nå målet. I gjeldende jordvernstrategi som ble behandlet av Stortinget i 2021, står det at vi vil se nærmere på hvordan vi kan måle og registrere all nedbygging av dyrka mark som ikke blir registrert i KOSTRA i dag, og vurdere et måltall for samlet nedbygging.

SSBs undersøkelser om landbrukets egen nedbygging

SSBs undersøkelser viser at landbrukets egen nedbygging er omfattende, og at den skjer uten at offentlige myndigheter har oversikt eller kontroll med arealtapet. Noe av bakgrunnen for dette er at nedbyggingen i liten grad fanges opp av søknads-/meldeplikt etter dagens regler i jordloven og plan- og bygningsloven. En undersøkelse som ble gjort av SSB og NIBIO i 2017, viste at landbruket stod for 22 % av omdisponeringen av dyrka jord, og i gjennomsnitt 1 750 daa per år (i perioden 2004-2015). En betydelig del (39 %) av denne nedbyggingen skyldtes omdisponering av områder uten nye bygninger. Omdisponeringene gjaldt gårdstun som ble utvidet med plen eller andre typer grøntområder, eller med parkeringsplass, lagringsplass eller andre opparbeidede arealer. Nye driftsbygninger utgjorde 68 % av bygningene som ble oppført, ca. 1 000 bygninger per år.

KOSTRA

KOSTRA-tallene sier at omdisponeringen av dyrka jord var på ca. 2 970 dekar i 2021. Det er under Stortingets vedtatte jordvernmål på 3 000 dekar for første gang, og det laveste siden registreringen startet i 1967.