Revidert nasjonalbudsjett:

Når målet om én prosent til bistand

Regjeringen foreslår et rekordstort bistandsbudsjett på 58,5 milliarder kroner for 2023. Det skjer for å svare på behovene som krigen i Ukraina medfører.

Det kommer flere ukrainske flyktninger til Norge enn tidligere anslått. For å dekke inn deler av de økte kostnadene til flyktningtiltak i Norge, foreslår regjeringen i revidert nasjonalbudsjett å øke bistandsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner. Samtidig omprioriteres enkelte midler innenfor gjeldende budsjett.

– Vi foreslår et bistandsbudsjett som svarer på de mange behovene Norge og verden står overfor, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

– Putins ulovlige angrepskrig forårsaker enorme behov for bistand i Ukraina. Vi skal stille opp for Ukraina. Norske lokalsamfunn skal også settes i stand til å være gode vertssamfunn for ukrainske flyktninger. Samtidig investerer vi solid i utviklingsland. Vi satser på matsikkerhet, bærekraftig utvikling og klimakampen, sier Tvinnereim.

Økte utgifter til flyktninger i Norge

Visse utgifter til flyktninger det første året de er i Norge, kan rapporteres som offisiell bistand (ODA). Det er langvarig praksis i Norge for at enkelte slike utgifter dekkes over bistandsbudsjettet.

Flyktningutgifter i Norge øker med til sammen 6 milliarder kroner. Av dette kan om lag 3,3 milliarder kroner regnes som bistand. For å dekke disse kostnadene foreslår regjeringen å øke bistandsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner, samt omprioritere 1,5 milliarder kroner innenfor gjeldende budsjettramme.

Når målet om en prosent til bistand

I mars bevilget Stortinget 12,5 milliarder kroner til Nansen-programmet for Ukraina og en ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Til sammen øker bistanden med 14,3 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023.

Det gir et rekordstort bistandsbudsjett på 58,5 milliarder kroner og tilsvarer 1 prosent av anslaget for bruttonasjonalinntekt (BNI) som ble brukt da statsbudsjettet for 2023 ble lagt. Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil bruke én prosent av BNI til internasjonal innsats for å oppnå FN-målene om sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Til sammenligning investerte Norge i fjor 49,6 milliarder kroner i bistand.

Omdisponeringer 1,5 milliarder innenfor gjeldende budsjett

Regjeringen foreslår å omdisponere 730 millioner kroner fra sivil støtte til Ukraina og naboland til dekning av flyktningutgifter i Norge. Reduksjonen vil ikke gå utover Nansen-programmet, men omdisponeres fra støttepakken som ble lansert i Prop. 142 S (2021-2022) i juli 2022. 

Regjeringen foreslår også å omdisponere midler fra blant annet helse (352,3 millioner), utdanning (152,4 millioner) og sivilt samfunn (240 millioner). Norads samarbeid gjennom løpende avtaler med sivilt samfunn vil gå som planlagt, og det er rom for enkelte økninger.