Norge gir en million til det internasjonale arbeidet for genetiske ressurser

Hvert år gir Landbruks- og matdepartementet et bidrag til det internasjonale arbeidet for å bevare plantegenetiske ressurser for mat og landbruk på en bærekraftig måte. Årets bidrag er på rundt en million kroner.

Statssekretær Wenche Westberg møtte i dag Kent Nnandozie som er sekretariatsleder for Plantetraktaten, en FAO-avtale for internasjonalt samarbeid om såfrømangfoldet.

– Årets bidrag til Plantetraktatens fond er på rundt en million kroner. Krigen i Ukraina har forverret den globale matsikkerheten og  internasjonalt samarbeid er utrolig viktig for at vi skal håndtere slike kriser. Vi må fortsette å bidra til både kort- og langsiktige strategier for matsikkerheten, og Plantetraktaten står helt sentralt i dette arbeidet, sier statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Wenche Westberg.

Statssekretær Wenche Westberg møtte i dag Kent Nnandozi
Statssekretær Wenche Westberg møtte i dag Kent Nnandozie som er sekretariatsleder for Plantetraktaten, en FAO-avtale for internasjonalt samarbeid om såfrømangfoldet. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Etter åpningen av det globale førhvelvet på Svalbard i 2008 har Norge gitt en årlig støtte til dette arbeidet. Midlene går til bønder i utviklingsland og deres arbeid for å sikre lokal matsikkerhet ved å forvalte plantemangfoldet på en bærekraftig måte.

– Norges årlige bidrag til fondet, etablering av Svalbard Globale frøhvelv og politisk støtte til blant annet bønders rettigheter understreker viktigheten av dette arbeidet. Vi står i en klimakrise og bevaring av genetisk mangfold blir mer og mer viktig. Frø er et av de største håpene for vår evne til å sikre landbrukets produktivitet og klimatilpasning og dermed for global matsikkerhet, sier sekretariatsleder for Plantetraktaten Kent Nnandozie.

Kent Nnadozie var i Oslo på sin retur fra et arrangement ved Svalbard Globale frøhvelv.

Frø deponering på Svalbard
Kent Nnandozie (FAO), Thomas Abraham, Toni Mikhael, Karim Adbdallah (Michaels team) , Michael Haddad (UN Regional Goodwill Ambassador for Climate (UNDP) , Athanasios Tsivelikas (ICARDA) Foto: NordGen

 

Plantetraktaten:

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (plantetraktaten) er en internasjonal avtale om å bevare og bruke bærekraftig de plantegenetiske ressursene for mat og landbruk.

Den har etablert et multilateralt system som forplikter alle land til å fasilitere tilgang til sitt såfrømangfold. Dette er viktig for planteforedling. Alle land er avhengig av genressurser fra andre land. Per nå er det 149 medlemsland.

Mye av det store genetiske mangfoldet innen flere av våre viktige kulturplanter kommer opprinnelig fra utviklingsland, som for eksempel ris fra Asia og potet fra Sør-Amerika . Det er derfor et viktig prinsipp å dele fortjenesten ved kommersialisering. Traktatens fond for fordelsdelinger måten pengemessig fordelsdeling finner sted i traktaten.

Traktaten anerkjenner bønders rettigheter for å delta i beslutninger og beskytte tradisjonell kunnskap. Bøndene har en sentral rolle for å bevare og utvikle såfrømangfoldet. Traktaten omtaler også viktigheten av bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare spart fra egen avling.

Norges rolle:

Norge var aktivt med å fremforhandle traktaten som trådte i kraft i 2004.

Etter åpningen av det globale førhvelvet på Svalbard i 2008 har Norge gitt en årlig støtte til Plantetraktatens fond for fordelsdeling, basert på verdien av årlig omsatt såvare i Norge.

Traktaten bidro til å kunne opprette Svalbard Globale frøhvelv, som er godt forankret i det mellomstatlige samarbeidet. Norge inviterer leder av traktatens styringsorgan til også å være leder av det internasjonale rådgivende panelet for driften av frøhvelvet.

Regjeringen ved Landbruks- og matdepartementet deltar aktivt i arbeidet i Plantetraktaten, blant annet i å forbedrede multilaterale systemet for tilgang og fordelsdeling knyttet til genressurser og styrke bønders rettigheter til såvare.