Ny opplæringslov skal gjøre flere unge klare for arbeidslivet

– Vi foreslår nå store og viktige utvidelser av elevenes rettigheter. Det er viktig for den enkelte som får flere muligheter til å kvalifisere seg til arbeidslivet eller videre studier. I tillegg er det lønnsomt for samfunnet at flere fullfører videregående opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Opplæringsloven regulerer skolehverdagen til 820.000 barn og unge og er en av landets viktigste lover. I den nye loven foreslår regjeringen en rekke nye regler, blant annet regler som skal bidra til at flere fullfører videregående og oppnår studie- eller yrkeskompetanse.

Forslag til nye regler som gjelder videregående opplæring:

• Rett til å ta videregående opplæring til du fullfører. Hvis du stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, har du rett til opplæring helt til du har fullført videregående. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
• Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger du vil frem til søknadsfristen det året du fyller 19 år. I dag har du bare rett til ett omvalg.
• Rett til å ta et nytt fagbrev, selv om du har ett fra før, eller du har fullført med studiekompetanse. I dag har du kun rett til å ta ett fagbrev, og du har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.
• Lovfeste at skolene skal følge opp elever som har fravær. Plikten skal bidra til å forebygge fravær og hindre at fraværet blir for høyt for den enkelte eleven. Også i dag skal skolene følge opp elever med fravær, men dette står ikke eksplisitt i loven. Lovfesting bidrar til at denne plikten tydeliggjøres.
• Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at elever får en trygg og god overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. I dag er det slike regler for overgangen fra barnehagen til grunnskolen, men ikke i overgangen fra grunnskolen til videregående.
• Lovfeste at fylkeskommunen skal ha et opplæringstilbud i overgangen til videregående for elever som mangler faglige forutsetninger eller språklige forutsetninger, for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Ett eksempel på et slikt opplæringstilbud er kombinasjonsklasser, hvor den enkelte får grunnskoleopplæring kombinert med fag på videregående nivå.  
• Lovfeste at fylkeskommunen skal sørge for at de som har læretid i bedrift får tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg, og rådgiving om sosiale og personlige forhold.
• Utvide oppfølgingstjenestens målgruppe, ved at tjenesten skal følge opp unge helt opp til 24 år, og ikke bare opp til 21 år slik som i dag. Dette betyr at flere unge som har falt utenfor skole og arbeid vil kunne hjelpes inn i kompetansefremmende tiltak som kan gjøre den enkelte kvalifisert for arbeidslivet.

– Alle skal få rett til å få opplæring helt til de har fullført videregående, flere muligheter til å ombestemme seg, og enda tettere oppfølging underveis. Dette er viktige grep som gir folk bedre rettigheter og mer fleksibilitet til å finne veien inn i arbeidslivet, sier Brenna.

• Les mer om andre forslag i ny opplæringslov

Skal bidra til å dekke behovet i arbeidslivet

Endringene i opplæringsloven skal i tillegg bidra til at bedriftene i større grad får dekket sitt behov for kompetanse fremover. Det norske arbeidslivet er høykompetent og trenger folk med høyere utdanning eller fagbrev. SSB anslår blant annet at Norge vil kunne mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035.

– Nå åpner vi en viktig dør som har vært lukket, ved at man kan ta flere fagbrev, og ved at de som har tatt studieforberedende kan få velge yrkesfag etterpå. Nå kan flere få kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet, sier Brenna.

Mange av de utvidede rettighetene skal også gjelde for voksne. I tillegg skal opplæringen for voksne kunne tilbys i fleksible moduler. Det skal gjøre det enklere for flere å opparbeide seg en kompetanse eller fullføre noe de har startet på, men avbrutt.

– Opplæring som er bedre tilpasset voksnes behov og livssituasjon er avgjørende for at flere skal komme inn i arbeid, beholde jobben og være i stand til å møte krav til omstilling, sier Brenna.

• Les hele lovforslaget

– En av landets viktigste lover

Dette er bare noen av mange forslag til nye regler i den nye opplæringsloven. Målet med den nye loven er å sørge for at Norge har en oppdatert opplæringslov som er mer tilgjengelig, tydelig og forståelig, og som er bedre tilpasset dagens samfunn og hverdag i opplæringssektoren. Opplæringsloven skal bidra til at barn og unge lærer, trives og har det trygt og godt fra de begynner på barneskolen til de går ut av videregående eller er ferdig med læretiden sin.

– Fellesskolen er en del av grunnmuren i den norske velferdsstaten og legger til rette for at alle barn skal få like muligheter til utdanning. Opplæringsloven er en av landets viktigste lover fordi den er rammeverket for at skolen skal lykkes med det viktige samfunnsoppdraget, sier Brenna.

Den nye loven er nå sendt til Stortinget og skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til forskrifter til den nye loven. De vil bli sendt på høring senere i 2023. Direktoratet skal også jobbe med implementeringen av det nye regelverket, slik at alle skoleeiere er forberedt når de nye reglene trer i kraft.