Nyankomne elever skal få opplæring så raskt som mulig

Det kommer mange ukrainske barn til Norge på grunn av krigen i hjemlandet. Nå foreslår regjeringen å gjøre enkelte midlertidige tilpasninger i opplæringsloven for at det skal bli lettere for kommunene å bosette flere familier med barn.

– Regjeringen vil tilpasse lovverket etter den virkeligheten Europa står i. Målet er at kommunene raskere kan beskytte flere som er på flukt fra krig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud så raskt som mulig. Det innebærer at kommunene skal starte med å gi et skoletilbud til elevene, selv om de ikke umiddelbart kan tilby et fullverdig tilbud. I dag skal dette tilbudet være fullverdig innen én måned. Nå foreslår regjeringen å øke fristen til tre måneder. Dette skal gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang. Kommunene har likevel fortsatt plikt til å gi et tilbud så raskt som mulig.

– I dag vil en kommune bryte loven hvis den ikke gir et fullverdig skoletilbud til barn én måned etter at de kom til Norge. Med dette kravet er jeg bekymret for at kommunene unngår å bosette fordrevne ukrainere fordi de ikke klarer å oppfylle regelverket. Nå foreslår vi endringer som gjør at kommunene vil få mer tid til å kunne skaffe lokaler og ansatte og få på plass et fullverdig opplæringstilbud, sier Brenna.

Regjeringen sender nå forslaget på høring. Regjeringen ønsker også tilbakemeldinger fra høringsinstansene på behovet for å kunne endre denne grensen ytterligere dersom det kommer et ekstraordinært høyt antall barn i grunnskolealder. I tillegg ønsker regjeringen innspill på om det er behov for å gjøre andre midlertidige unntak i opplæringsloven ved store ankomster av barn i grunnskolealder.

Åpner for at alle nyankomne elever skal gå i innføringstilbud

Opplæringen for nyankomne elever kan organiseres i egne grupper eller skoler (innføringstilbud) frem til de kan nok norsk til å følge den ordinære opplæringen.

I dagens regelverk kreves det samtykke fra eleven eller elevens foresatte for å gi opplæring i et slikt tilbud. Regjeringen foreslår at det innføres en midlertidig forskriftshjemmel som åpner for at kommunene ikke trenger slikt samtykke.

Det innebærer at barn som nylig har kommet til Norge, skal få opplæringen sin i egne grupper eller klasser dersom kommunen tilbyr det. De kan da ikke kan velge å gå i ordinær klasse.

Innføringstilbud er godt egnet for å sikre at ukrainske barn kommer raskt i gang med opplæring i grunnleggende norsk og andre sentrale fag, samtidig som det gir kommunene fleksibilitet i organiseringen av skoletilbudet.

Regjeringen foreslår ikke endringer i morsmålsopplæringen. Elever som får særskilt språkopplæring, har også rett til morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring hvis det er nødvendig for å følge undervisning på norsk. Når elevene er i stand til å følge undervisning på norsk, vil det være foreldrenes eller den enkeltes ansvar å fortsette opplæringen på morsmålet.

Regjeringen vurderer foreløpig at det ikke er behov for endringer i barnehageloven, men dette ber departementet også om innspill om.