Norsk sokkel i en energifremtid

Olje- og energiminister Terje Aasland holdt dette innlegget på Offshore Strategikonferansen i Stavanger 4. april 2022.

Terje Aasland på talestolen til Offshore Strategikonferansen.
Olje- og energiminister Terje Aasland talte om norsk sokkel i utvikling på Offshore Strategikonferansen i Stavanger 4. april 2022. Foto: Tore Sandnes Becker / OED Lisensinfo

Sjekkes mot fremføring.

Tusen takk for muligheten å komme hit til Stavanger – og treffe dere her på Offshore Strategikonferansen.

For å snakke litt om betydningen leverandørindustrien vår har – og vil ha framover.

Og ikke minst, fortelle om hvordan vi skal legge til rette for å møte energiframtida.

Men det er ikke å komme bort fra det triste bakteppet vi treffes i her i dag, med krig og konflikt – i Europa, i 2022!
Dette har konsekvenser, først og fremst humanitære, men vi vet også at det påvirker energisituasjonen.

Høye priser på olje og gass, og ikke minst ekstraordinære høye strømpriser.

Alt dette henger sammen med behovet for mer energi.
Som om ikke det var en utfordring stor nok å sørge for tilgjengelig energi, skal vi også nå de globale klimamålene.

Omtrent samtidig som krigen i Ukraina startet, fikk vi også den andre delen av siste hovedrapport fra FNs klimapanel: Endringene vi

fryktet ville komme, de kommer fortere og mer alvorlig enn vi trodde før.

Det vil kreve en omlegging som vil ha kostnader.

Det krever politiske, og ofte upopulære, virkemidler og tiltak i alle land.

Men jeg har troen på at det er en utfordring som kan løses - og som også kan få tilslutning i befolkningen.

Som en betydelig energinasjon har Norge mange fordeler å dra veksel på, når verden fremover skal nå bærekraftsmål og oppfylle Parisavtalen – og samtidig være en pålitelig energileverandør.

Det er nettopp det regjeringens politikk skal legge til rette for.

Hvor vi ikke bare skal kutte utslipp, men også skape aktivitet, utvikling og arbeid.

Da er vi helt avhengige av dere – som representerer den kompetansen vi har opparbeidet oss gjennom over femti år på norsk sokkel, i bedrifter og verkstedhaller langs hele kysten vår.

Som forsker og investerer i teknologi.

Og ikke minst, som hevder seg der ute i den tøffe internasjonale konkurransen.

Dette bidrar til å sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

Og hva er opphavet til alt dette? Jo, det er aktiviteten på sokkelen.

Det er vel unødvendig for meg å nevne den betydningen olje- og gass har hatt for at vi har det Norge vi kjenner i dag med gode velferdsordninger, høy sysselsetting og teknologiutvikling i verdensklasse.

Derfor er regjeringen tydelig på at vi skal utvikle petroleumsvirksomheten.

Det betyr at vi fortsatt skal ha leteaktivitet, men det betyr også at vi skal bruke kompetansen til å skape nye arbeidsplasser, i eksisterende, men også i nye grønne næringer.

Men utvikling betyr også endring.

Utslippene fra sokkelen skal ned, og regjeringens politikk skal støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien innenfor nye næringsområder.

Vår regjeringserklæring er utgangspunktet for arbeidet som står foran oss – og de mulighetene vi skal gripe og de utfordringene vi skal løse.

Derfor har denne regjeringen pekt ut en retning.

Vi skal føre en aktiv næringspolitikk som gir nye arbeidsplasser, eksport og industri basert på våre felles naturressurser.

Vi skal fremme en grønn industri som skaper jobber og velferd. Og som kutter utslipp. En viktig forutsetning for dette er fortsatt rimelig fornybar kraft.

Derfor har vi satt ned en energikommisjon, som senere i år skal gi oss svar på hvordan vi kan nå målet om at Norge fortsatt skal overskuddsproduksjon av kraft og at norsk industri og norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Og om ikke mange dager skal vi legge frem en tilleggsmelding til den forrige regjeringens energimelding.

For å legge grunnlaget for å realisere det store potensialet som ligger i nye energirelaterte næringer.

Som hydrogen.

Det satses på dette blant selskapene våre – det er bra! Men vi ønsker å få opp tempo og industrialiseringen enda mer.

Noe av det første vi gjorde da vi overtok regjeringsmakten var å øke satsingen på hydrogen i statsbudsjettet for 2022.

Men vi kan ikke stoppe der. Vi skal videre.

Hydrogen produsert med svært lave, eller ingen utslipp, vil være viktig når vi som samfunn skal omstille oss. Og ikke minst når vi skal gjennomføre et nytt, grønt industriløft.

For å lykkes må vi utvikle teknologi som kan kutte kostnader, redusere tap av energi og utvide markedet til nye anvendelsesområder.

Dette kan næringslivet og industrien best, men dette er store investeringer, derfor stiller felleskapet og virkemiddelapparatet også opp.

For det andre, som dere sikkert vet, trenger vi utbredt bruk av CCS til lavest mulige kostnader for å kutte utslippene med 55 prosent mot 2030 – som første steg mot netto nullutslipp i 2050.

For noen industrier er CCS i dag den eneste tilgjengelige løsningen for å kutte utslipp så det monner.

Derfor er CCS et viktig og prioritert område for regjeringen. CCS kan kutte utslipp samtidig som det både bevarer og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Slik kan CCS bidra til en rettferdig omstilling. Blant annet gir det også interessante muligheter knyttet til blå hydrogenproduksjon.

Regjeringen arbeider med å utvikle en robust verdikjede for karbonfangst- og lagring i Norge - med mål om minst to fullskala fangstanlegg og et lagringsanlegg i Nordsjøen.

Fullskalaprosjektet for CCS, Langskip, er under bygging. Jeg mener vi trygt kan si at vi allerede nå ser en ønsket positiv effekt av satsingen.

Det er en fornyet interesse for CCS i Europa. Fire av syv prosjekter som i november fikk tildeling fra EUs Innovasjonsfond var CCS-prosjekter.

Industriaktører i Norge viser også stor interesse for CCS. Olje- og energidepartementet har mottatt søknader fra fem selskaper i forbindelse med utlysningen av to områder knyttet til injeksjon og lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel. Det er gledelig.

Men, vi kan ikke stoppe der. Vi trenger at enda flere kommersielle aktører kommer på banen for å få til nødvendig fremdrift og sikre at CCS blir et effektivt klimatiltak i et stort nok omfang.

Og så sist, men ikke minst, satsingen som industrien og regjeringen gjør på havvind.

Vi vet at dette er et industrielt eventyr i det internasjonale markedet – som er i sterk vekst.

Flere norske selskaper er allerede etablert i havvindmarkedet, og leverandørindustrien omsatte for over 14 milliarder kroner innenfor havvind i 2020.

NORWEP ser store muligheter for norske selskaper internasjonalt i årene fremover. Dette vil dere høre mer om i innlegget deres i ettermiddag.

Det satses på havvind også her hjemme.

Det var ikke mange ukene etter at vi passerte 100-dagers merket at regjeringen annonserte havvindsatsningen på Sørlige Nordsjø II. Når første fase står ferdig så skal havvinden herfra dekke et kraftforbruk tilsvarende 460 000 husholdninger.

Den langsiktige satsingen på havvind er avhengig av tilgang på areal. Regjeringen ønsker å skape forutsigbarhet for næringen ved å åpne for flere prosjekter etter Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Derfor har vi satt i gang et arbeid med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.

I dette arbeidet vil vi forsøke å finne områder som legger til rette for god sameksistens med andre næringer.

Når det gjelder flytende havvind, har vi vedtatt at vi skal stille kvalitative kriterier når vi skal tildele arealer. Det betyr ikke bare de best økonomiske tilbudene, men også de som sørger for at vi utvikler norsk leverandørindustri og kompetansemiljøer.

Og ikke minst, for at vi kan bygge på kompetanse vi har opparbeidet i petroleumsvirksomheten, maritim virksomhet, leverandørindustrien og fornybarnæringen.

Så kjære alle sammen.

Jeg kan ikke si meg mer enig i dagsorden for denne konferansen: "Norsk sokkel går foran - aktivitet, utslippskutt, grønne satsinger, eksport og prosjekter".

Og det skal vi legge til rette for.

Jeg vil kalle Hurdalserklæringen for noe mer enn en regjeringsplattform.

Jeg vil kalle det en kjærlighetserklæring til industri og energi.

Og hva er bindeleddet mellom industri og energi – det er dere: leverandørindustrien.

Som et moderne industriland med en stor olje- og gassnæring, viktige miljøer og en betydelig fornybarnæring, ønsker regjeringen at Norge

skal bidra aktivt til, og dra nytte av, denne globale energitransformasjonen.

Dere vil skape muligheter, verdier og arbeidsplasser.

Og dere vil løse utfordringer, en rettferdig klimaomstilling og en videreutvikling av olje- og gassnæringen.

Takk!

Og takk for oppmerksomheten!