Presentasjon av Nasjonal transportplan 2025–2036

Innlegg holdt av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth ved presentasjonen av Nasjonal transportplan 2025–2036 22. mars 2024.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth ved talerstoler
Foto: SD/TLM

Sjekkes mot fremføring

Presentasjonen i opptak på Nett-TV

Samferdselsminister Nygård:

Kjære alle sammen, både dere her i salen og dere som følger oss digitalt.

Vi legger i dag fram en ambisiøs langtidsplan for transport i hele landet.

Når folk skal reise og varer skal komme fram i dette lange, varierte landet vårt, må vi ha en god plan som legger stø kurs langt fram i tid. Både for hva vi gjør, hvor vi gjør det og hvordan vi skal prioritere pengebruken. Nasjonal transportplan setter retningen for dette de neste tolv åra.

Med denne planen ruster vi oss for tida framover med tøffe utfordringer: Om bare seks år skal vi ha nådd svært krevende mål om kutt i klimagass. Vi har en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Og vi ser at ekstremvær stadig blir mer vanlig. Alt dette har konsekvenser for hvordan vi planlegger viktige samfunnsoppgaver framover, også transport.

Vi leverer en transportplan som tar på alvor de store utfordringene som Norge står midt i, og som vi vet kommer framover. Derfor er jeg trygg på at vi leverer en ansvarlig og realistisk plan. Og derfor er jeg både glad og stolt over det Cecilie og jeg nå skal presentere.

For å få plass til det som viktigst, har vi prioritert hardt.

Vi skal bygge nytt der det er nødvendig, og ta bedre vare på det vi alt har. Folk får en bedre reisehverdag med de prioriteringene vi har gjort.

Vi har måttet skyve på de aller største prosjektene for å sørge for aktivitet i hele landet. Dette er en plan for tryggere og mer effektiv transport, med prosjekter over hele Norge, og som hjelper oss å nå klimamålene.

Det er en utfordring å levere mer og bedre transport - samtidig som vi må få ned utslippene av klimagass og belastningen på arealer og natur. Det er også en utfordring å levere mest mulig av det vi trenger, når vi vet at behovet på andre viktige områder vil øke framover.

Vår løsning er å vri innsatsen fra de største prosjektene til mer satsing på drift, vedlikehold, utbedring og mindre investeringer.

Vi tar vare på det vi har, utbedre der vi kan og utnytte det vi har bedre. Og: Vi skal selvsagt bygge nytt når det er nødvendig.

Framover blir det større behov for penger andre steder, særlig i helse, omsorg og forsvar. Selv om vi fortsatt skal bruke mye penger på samferdsel, er det ikke rom for absolutt alt vi ønsker oss og som hadde vært nyttig og bra.

Vi må derfor prioritere prosjekter som gir mest mulig for pengene og som skaper nye muligheter over hele landet.

Veier og jernbane og andre deler av transportnettet har over lang tid ikke blitt vedlikeholdt i takt med behovet. Regjeringen vil snu denne utviklingen.

Ansvarlig bruk av ressursene handler om hvordan vi bruker pengene og om hvilke oppgaver vi prioriterer å løse. Og vi prioriterer å gi folk i hele landet bedre hverdagsreiser, og næringslivet mer forutsigbar og effektiv transport.

Vi legger vi opp til en samlet økonomisk ramme på 1 308 milliarder kroner over de tolv årene planen dekker. 1 208 milliarder kroner er statlige midler og 100 milliarder kroner er bompenger, det er noe lavere enn i tidligere NTP.

Den statlige rammen er omtrent som i foregående NTP, men vi legger opp til en mindre samlet vekst i årlige bevilgninger.

Dette er i tråd med det vi tidligere har varslet - at nivået fortsatt er høyt, men at veksten må begrenses.

Fordelingen av den statlige rammen er slik: 574 milliarder kroner til riksveier; 65 milliarder til tilskudd til fylkesveier; 436 milliarder til jernbane; 34 milliarder til kystforvaltning; 88 milliarder til tiltak i byområdene; 5,5 milliarder til luftfart; 5 milliarder til satsinger på tvers av transportsektorene

Vi gjør nå et kraftig løft for vedlikeholdet og fornyingen av vei, jernbane og annen transportinfrastruktur i hele landet.

Vi prioriterer i alt 484 milliarder kroner til drift, vedlikehold og mindre investeringstiltak. Det betyr at vi bruker 40 prosent av rammen til å ta vare på og utbedre det vi allerede har. I foregående NTP var andelen som gikk til dette 34 prosent.

Mer og smartere vedlikehold vil bidra til punktligere tog, økt trafikksikkerhet og gjøre veier og jernbane mer motstandsdyktig mot ekstremvær, skred og flom. Dette er også et bidrag til totalforsvaret og militær mobilitet.

Vi legger fram denne planen ett år før tiden fordi den foregående NTPen ikke gjorde prioriteringer, slik at mange store prosjekter ble like viktig. For oss har det vært viktig ikke å skape forhåpninger det ikke er støtte for. Vi valgt å ta ut noen store prosjekter som koster mye, og heller frigjøre handlingsrom til flere mindre prosjekter i hele landet.

For å illustrere dette kan jeg ta to store prosjekter: Hordfast og nordre del av Møreaksen: Det ville koste 52 milliarder statlige kroner å bygge disse to prosjektene. De vil dermed spise opp 77 prosent av hele planporteføljen i Statens vegvesen på 29 prosjekter. Hordfast alene koster 49 milliarder kroner, medregnet 34,5 milliarder statlige kroner.

Siden vi ikke prioriterer de aller største prosjektene, er det også mulig med en mer fleksibel oppfølging av planen. Ny NTP vil ikke kreve like stor vekst i de årlige budsjettene som den forrige planen. Dette er med på å gjøre den til et reelt styringsverktøy, som er det vi trenger nå.

Før jeg snakker om noen viktige mål og de ulike transportformene samlet sett, har jeg lyst å vise dette kartet.

Det viser at det er aktivitet over hele landet. Her er det tegnet inn både igangsatte prosjekt og prosjekter i porteføljene.

Det er veldig mye som skal fullføres - og mye som kommer, smått og stort.

Jeg skal nå gå inn på noen av områdene i planen og jeg starter med klima og natur. Klima og natur er ramma rundt alt av regjeringens politikk.

Vi må redusere utslippene og unngå større naturinngrep enn nødvendig - samtidig som vi har nok transportkapasitet.

Hovedgrepet vårt: ta vare på det vi har, og bygge nytt der vi må er valgt blant annet fordi det er bra for klima og miljø.

Ny NTP gir et anslag for hvor mye naturareal som beslaglegges, med tall for verdifull natur, skog, myr, ferskvann og dyrka mark. Når det gjelder utslipp av klimagass, kommer det meste som gjenstår fra tungbiler, anleggsmaskiner og skipsfarten.

Gjennom elektrifiseringen av personbiler, har vi kuttet mye klimagassutslipp. Vi må ha en tilsvarende utvikling for tunge biler. Regjeringen vil derfor bruke 3,7 milliarder kroner til utbygging og drift av døgnhvile- og rasteplasser, og til annen innsats for tungbillading.

Vi vil se på om havner som ønsker det kan stille krav om bruk av elektrisitet eller lavutslippsdrivstoff for å bruke havnen.

Store maskiner står for store utslipp av klimagasser. Derfor viderefører vi pilotprosjektene for utslippsfrie anleggsplasser ut 2027.

Vi er bekymret for ulykkesutviklingen på veiene våre.

Det er en utvikling vi må snu. Vi arbeider etter visjonen om null drepte og hardt skadde, og nå setter vi oss nye og konkrete mål.

I 2030 skal det maksimalt være 350 drepte og hardt skadde, og maksimalt 50 drepte. I 2050 skal ingen omkomme i veitrafikken.

Skal vi nå målet for 2030, må antallet omkomne og hardt skadde mer enn halveres i de første seks årene av NTP-perioden.

Derfor kommer vi med nye tiltak. Vi vil blant annet slå hardere ned på råkjøring og ulovlig bruk av mobiltelefon i bil. Vi ønsker også å forby varslingstjenester som hindrer viktig kontrollvirksomhet.

Det blir flere veier som er «gode nok» over hele landet.

Det er en oppskrift som gir mest mulig transport for pengene, og som i tillegg kutter klimagassutslipp og reduserer naturinngrep. 

Vi vil fjerne flaskehalser, sikre mot skred på riks- og fylkesvei, øke sikkerheten i tunneler og på bruer, og ruste mot ekstremvær.

I porteføljen til Statens vegvesen ligger det 29 prosjekter, 7 av dem er prioritert for oppstart i første seksårsperiode. I tillegg prioriterer vi fellesprosjektet Arna-Stanghelle.

I porteføljen til Nye Veier ligger det 16 prosjekter.

Noen prosjekter har vi lagt til en ny utviklingsportefølje hos Statens vegvesen. Dette er prosjekter som det ikke er rom for nå - men som kan være aktuelle senere, eller som kan erstattes av andre løsninger.

Til fylkesveiene legger vi opp til totalt 65 milliarder kroner, det betyr en økning på 15,7 milliarder kroner. Vi prioriterer 600 millioner kroner til fylkeskommunene for opprusting av 14 bruer som er kritisk for militær mobilitet.

Vi har sagt at dette er en historisk satsing på jernbane. Og det er det. Av rammen til jernbanen på 436 milliarder kroner, vil 205 milliarder gå til drift, vedlikehold, fornying og mindre investeringer. Bane NOR sier at dette vil bidra til å redusere innstillinger og forsinkelser med 30 prosent i slutten av perioden.

Vi skal også bygge nytt, og det er satt av 95 milliarder kroner til det. Arna-Stanghelle skal bygges. Vi fullfører indre InterCity på Østlandet. Vi sørger for flere tog i Oslo-navet og to tog i timen på Trønderbanen.

Nå gir jeg ordet til fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

Fiskeri- og havminister Myrseth:

Takk til samferdselsminister Nygård for å ha gitt oss et godt oversiktsbilde.

Jeg skal snakke mer spesifikt om hva nye NTP betyr for kysten vår, og da spesielt kysten i nord.

Vi er opptatt av at Nord-Norge skal være et godt sted å bo, leve og arbeide. For å bidra til det, setter vi av totalt 34,2 milliarder kroner til kystområdet.

Vår tilnærming her handler grunnleggende sett om to ting: Skape en trygg kystlinje. Og legge til rette for næringsutvikling.

Tryggheten handler om vær og vind, men også om storpolitikk. De siste årene har den sikkerhetspolitiske situasjonen understreket hvor viktig det å ha folk og næringer i Nord-Norge.

I ny NTP tar regjeringen flere grep for å tilpasse transportsektoren til en ny sikkerhetspolitisk hverdag. Flere prosjekter og tiltak i planperioden vil derfor understøtte både samfunnssikkerheten og Norges bidrag i NATO.

Oppgradering av maritime tjenester og opprusting av fiskerihavner og farleder langs hele kysten er viktig for å ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

God fremkommelighet og tilstrekkelige dybder i farledene, en velegnet havneinfrastruktur og gode koblinger mellom sjø og land er viktig for vår evne til å ta imot allierte forsterkninger og forsyninger. Det bidrar til forsvaret av Norge.

Uavhengig av storpolitikken, så er norskekysten værutsatt og kan være krevende å manøvrere langs. God fremkommelighet og høy sikkerhet for sjøtransporten må derfor være høyt prioritert.

Med tiltakene i nye NTP reduserer vi sannsynligheten for ulykker og miljøskadelige utslipp, bedrer fremkommeligheten for skipstrafikken og gjør infrastrukturen mer robust.

Vi har lagt vekt på å ta vare på og utbedre farleder, navigasjonsinnretninger og maritime tjenester. Tiltakene vil bidra til å øke fremkommeligheten og redusere transporttiden, i tillegg til å redusere risiko for kollisjon og grunnstøtinger

Det andre punktet, verdiskaping, bunner i vårt ønske om lys i husan og liv i havnene langs kysten.

Derfor er fiskerihavnene et viktig satsingsområde i NTP. Vi setter av 2,7 milliarder kroner i perioden 2025—2030 til flere større fiskerihavnetiltak, som molobygging og utdypinger.

Gode fiskerihavner bidrar til næringsutvikling, som igjen betyr arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunn. I tillegg til å betjene fiskerfartøy og fiskerinæringen, betjener også fiskerihavnene passasjerfartøy, godsfartøy og sjørettet virksomhet som verft, serviceindustri og turisme.

Se på Vardø, for eksempel. En havn som er viktig på mange forskjellige måter. Med den beliggenheten, så nært fiskefeltene, er det klart vi skal ha en trygg, velfungerende havn for kystfiskeflåten vår. Samtidig: Med den beliggenheten, er det heller ikke rart at strøm, vind og bølger kan skape uro i havnebassenget.

Vi skal i første seksårsperiode øke sikkerheten og bedre fremkommeligheten i havna gjennom utdyping, og bygging av ny ytre molo. I nye NTP ligger havna i Vardø inne med en investeringsramme på 364 millioner kroner.

Vi setter av midler til å gjennomføre lignende tiltak som allerede er igangsatt i Kjøllefjord og Gamvik. Også fra Andenes fiskerihavn i Nordland er det kort vei til gode fangstfelt, men havna trenger å gjøres dypere. Når vi får gjort det, har vi skapt flere liggeplasser og lagt til rette for utvikling av næringsareal.

Værøy fiskerihavn får midler til nødvendige tiltak som utdyping av havna og nye moloer. En kostnadsramme på 497 millioner kroner skal bygge opp under den solide fiskerinæringa som allerede er der, med fire fiskemottak, flere fiskebruk, filetfabrikker og fryserier, og en positiv trend for antall fiskere.

Vi vil gjennomføre tiltak for Røst, som er så viktig under Lofotfisket. Her trengs det flere liggeplasser i havna, og vi må også sikre tilgang for større fartøy. Det inkluderer ferga, som trenger et enklere anløp når været er som verst. Vi har satt opp en kostnadsramme på 305 millioner kroner til dette.

I Husøy fiskerihavn i Senja kommune er en i gang med å dype ut havna slik at større fartøy kan ga inn til fiskemottaket. Det sikrer vi nå at blir gjennomført i 2025, og bidrar dermed til at et livskraftig fiskerisamfunn med stor hjemmeflåte får en mer robust hjemhavn.

Slik sikrer vi at Nord-Norge forblir et godt sted å leve og jobbe, også i tiden som kommer.

Så er det ikke bare i Nord-Norge det er krevende topografi, vanskelige værforhold og høy trafikktetthet. Også på Vestlandet er stor trafikk og utfordrende innseilinger.

Strekningen Feistein – Tungenes er et eksempel. Her har sjøtrafikksentralen på Kvitsøy måtte justere kursen for fartøy i farleden flere ganger. Vi ønsker derfor å sette av 116 millioner kroner for å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for sjøtransporten i dette området. Dette er spesielt viktig for å unngå utslipp langs den sårbare kysten av Jæren.

Videre ønsker vi også å bidra til at cruisetrafikken kommer trygt og sikkert frem. Innseilingen til Haugesund er utfordrende – spesielt for de største cruisefartøyene som ankommer byen fra nord. Vi ønsker derfor å sette av 106 millioner kroner til tiltak som øker fremkommeligheten i denne regionen.

Da gir jeg ordet tilbake til samferdselsministeren.

Samferdselsminister Nygård:

Det er ventet en kraftig vekst i biltrafikken i de største byområdene og nullvekstmålet vil komme under press.

Samtidig blir restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting rundt knutepunktene enda viktigere fremover.

Vi vil reforhandle og forlenge byvekstavtalene som i dag er inngått. På sikt er det aktuelt å invitere Buskerudbyen og Grenland til forhandlinger om byvekstavtaler.

Statlig bidrag på 70 prosent til de store kollektivprosjektene ligger fast også i ny NTP. Den betydelige satsingen på jernbane, vil gjøre toget enda mer attraktivt og miljøvennlig som transportform inn og ut av byene.

Luftfarten er viktig i Norge, spesielt i Nord der avstandene er store, og flytrafikken ofte må brukes som kollektivtrafikk. I tillegg til å frakte passasjerer, er luftfarten viktig for eksportnæringene, blant annet sjømat.

Kortbanenettet vårt, sammen med det statlige kjøpet av flyruter, er med på å utvikle verdiskaping og bosetting i hele landet.Derfor skal vi opprettholde og videreutvikle lufthavnstrukturen.

Luftfarten må bli grønnere. Den omstillingen må skje så raskt som mulig, og den vil bli omfattende. Regjeringen har derfor prioritert 1 milliard kroner i ny NTP for å sette fart på grønn luftfart i Norge. Vi har gode muligheter til å være tidlig ute med lavutslipps-luftfart, både med å teste ut og ta i bruk.

Ny NTP inneholder svært mye mer enn Cecilie og jeg rakk gjennom i dag. For å oppsummere:

Vi viderefører det høye nivået på bruk av penger – og kommer med grep som både gir oss mer transport for pengene, som er bra for klima og natur, og som ruster infrastrukturen for mer ekstremvær.

Vi skal ta vare på det vi har. Bygge nytt der det er nødvendig.