Regjeringen vil bruke 3 milliarder mer på psykisk helse

Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse forplikter for ti år fremover. Med satsingen følger minst 3 milliarder kroner.

– Målene våre er klare. Flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og god hjelp skal være lett tilgjengelig der det trengs, når det trengs. Det skal vi oppnå med denne planen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Fredag 9. juni la regjeringen frem Opptrappingsplanen for psykisk helse (2023–2033).

– Denne opptrappingsplanen bekrefter at regjeringen prioriterer psykisk helse. Innsatsen skal trappes betydelig opp de neste ti årene. Ambisjonene understrekes med en økning på 3 milliarder kroner til arbeidet med psykisk helse fremover, sier Kjerkol.

Bred og spisset innsats

Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.

– De tre innsatsområdene sørger for en kombinasjon av bred og spisset innsats. Det er nødvendig fordi vi dessverre ser en utvikling der barn, unge og unge voksne rapporterer om en økning i psykiske plager. Flere enn før ber om psykisk helsehjelp, og det har blitt forsterket gjennom pandemien, sier helse- og omsorgsministeren.

Flere resultatmål

I Opptrappingsplanen lanserer regjeringen flere mål for arbeidet på psykisk helse-feltet. Det er blant annet satt mål om at barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager skal reduseres med 25 prosent.

– Vi skal skaffe mer kunnskap om hva som ligger bak økningen i psykiske plager hos barn og unge, slik at tiltakene treffer. Parallelt styrker vi arbeidet med psykisk helse på de arenaene vi vet er viktige for den psykiske helsa til barna våre, slik som skolen, sier Kjerkol.

Redusert uføreandel

Regjeringen har også satt mål om at andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser reduseres.

– Vi vet at tap av arbeid kan gi dårligere psykisk helse, mens retur til arbeidslivet kan gjøre den psykiske helsen bedre. Regjeringa vil derfor målrette innsatsen for å få flere, og særlig unge, i arbeid, aktivitet og utdanning, sier statsråden.

Blant tiltakene som vil støtte opp under dette målet er ungdomsgarantien som motvirker lange perioder utenfor arbeid og utdanning. Den trer i kraft 1. juli.

Kort vei til hjelp

Opptrappingen skal også sørge for at innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.

– Et av de tydeligste innspillene vi har fått til planen, er at det trengs lett tilgjengelige tilbud med lav terskel. Og selv om mange jobber godt, er variasjonen rundt om i landet for stor, sier Kjerkol.

– Hjelpen må være god og i nærheten når den trengs. Det vil kunne hjelpe folk raskt, og bidra til å forebygge en forverret psykisk helse hos enkelte. Det er å prioritere psykisk helse i hele landet.

Sikre døgnkapasitet og redusere ventetid

Spesialisthelsetjenesten skal styrkes for å gi bedre hjelp til dem som har behov for koordinert og spesialisert hjelp.

– Vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som trenger døgnbehandling, sier Kjerkol.

– Denne regjeringa har også som mål å redusere gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern både for barn og unge, voksne og i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser, sier helse- og omsorgsministeren.

Økt levealder

I opptrappingsplanen lanseres et mål om økt levealder for personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Det er første gang dette settes som et politisk mål nasjonalt.

– Vi vet at personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i gjennomsnitt lever kortere enn den generelle befolkningen, i snitt 15 år kortere enn andre. En sånn forskjell kan vi ikke leve med, sier Kjerkol.

For å nå målet skal det utarbeides en helhetlig plan med tiltak.

– Det er mange som allerede jobber med spørsmålene om hva som er nødvendig for å lykkes med det her, og jeg vil invitere med meg sentrale forskere, fagfolk og fag- og brukerorganisasjoner i det videre arbeidet.

Målene følges løpende

Regjeringen vil følge målene underveis i planperioden, slik at tiltak kan justeres og utvikles underveis. Helsedirektoratet vil få oppdrag om å etablere et eget evalueringsprogram.

– Opptrappingsplanen er en dynamisk plan. Den skal leve og tilpasses de behovene vi har. Tidlig i planperioden vil vi prioritere forebygging og tilgjengelige lavterskeltilbud. Det skal bidra til å redusere psykiske helseplager og lidelser for flere, sier Kjerkol.

Flere arbeider i sammenheng

Opptrappingsplanen blir satt i sammenheng med flere store arbeider som har betydning for det psykiske helsefeltet. Kjerkol peker på folkehelsemeldingen, den kommende eldrereformen, nasjonal helse- og samhandlingsplan samt forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.

– Samlet sett skal det bidra til å styrke folkehelsa og vår felles helsetjeneste – og bidra til at vi også fremover kan gi gode og likeverdige helsetjenester over hele landet. Det er vårt overordnede mål.

  • Barn og unges selvrapporterte psykiske helseplager er redusert med 25 prosent
  • Andelen av unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser er redusert
  • Innbyggere i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus
  • Barn og unge som henvises til psykisk helsevern for barn og unge får tilbud om en vurderingssamtale for avklaring av videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Gjennomsnittlig ventetid til psykisk helsevern skal reduseres og på sikt være lavere enn 40 dager for psykisk helsevern voksne (PHV), 35 dager for psykisk helsevern barn og unge (PHBU) og 30 dager for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB)
  • Hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasitet i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
  • Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblem har økt levealder, og forskjellen i levealder mellom denne pasientgruppen og den øvrige befolkningen er redusert
  • Helsepersonell har mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling