Regjeringen vil vite mer om konsekvensene av barns skjermbruk

Et nytt utvalg skal oppsummere kunnskapsgrunnlaget og foreslå tiltak knyttet til barn og unges skjermbruk, søvn, psykisk helse og læringsutfordringer. Samtidig lanserer regjeringen og KS en ny strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole.

– Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av skjermbruk og ny teknologi som kunstig intelligens, og hva det gjør med læring, oppmerksomhet og ferdigheter. Dagens barn og unge møter digitalisering og ny teknologi på alle arenaer. Det gir muligheter, men også utfordringer som vi må lære mer om, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

– 9 av 10 tiåringer har en smarttelefon, og over 70 prosent av ungdomsskoleelevene bruker nå minst tre timer foran skjermen hver dag. Vi vil be utvalget se på hvordan det påvirker konsentrasjonsevnen, søvnkvaliteten, den psykiske helsen og læringen til ungene våre. Vi trenger kunnskap om dette for å finne en god balanse mellom det digitale og analoge. Barna våre skal fortsatt lære å skrive både for hånd og på tastatur. De skal lese trykte bøker og lære å bruke digitale ressurser på en trygg og god måte, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Utredningen er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Utvalgets sammensetning og mandat blir klart i løpet av våren.

Ny strategi for digitalisering i barnehager og skoler

Regjeringen og KS lanserer samtidig en ny felles strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehager og skoler. Strategien gir tydeligere støtte til kommunene og fylkeskommunene i møte med nye teknologier, digitale verktøy i opplæringen og det økende presset på barn og unges personvern.

– Vi skal styrke den digitale grunnmuren i norsk opplæring og øke kvaliteten i måten vi bruker teknologi på. Alle barn og unge skal fortsatt lære seg å skrive for hånd og lese bøker, samtidig som vi skal være med på den digitale utviklingen, sier Brenna.

Regjeringen vil, i samarbeid med KS:

  • Utrede hvordan man kan etablere en felles støttetjeneste for personvern og universell utforming, slik at barnehage- og skoleeierne kan få hjelp i vurderingen av digitale ressurser.
  • Opprette en offentlig oversikt over tilgjengelige digitale læremidler og i hvilken grad de oppfyller juridiske og tekniske krav. Dette vil gjøre det enklere for skolene å kjøpe inn læremidler som oppfyller regelverket.
  • Utrede hvordan myndighetene sammen med sektor kan fange opp og møte nye teknologier som påvirker barnehagen og skolen på en bedre måte, slik at de raskere kan gi støtte til kommunene. Strategien kommer også med flere tiltak for å støtte skolene med å håndtere kunstig intelligens i opplæringen.
  • Styrke veiledningen om god digital praksis i barnehager og skoler, og sørge for god digital kompetanse i etter- og videreutdanningstilbudene.

– Vi staker nå ut en ny kurs hjelpe barnehagen og skolen til å ta grep om den digitale utviklingen. Vi som samfunn skal ikke lenger løpe etter digitaliseringen, men selv ta kontroll på bruken av nye teknologier i klasserommet. Mange jobber allerede bra med personvern, anskaffelser og bruken av digitale læremidler, men strategien skal gi en tydeligere retning på hvordan alle barnehage- og skoleeiere kan løse utfordringer på en trygg måte, sier Brenna.

Strategien er skrevet sammen med KS. Regjeringen og KS vil samarbeide for å fremme strategiens tiltak og sikre kunnskapsdeling og samordning mellom kommunene og med nasjonale myndigheter.

– Barn og unge må lære seg å navigere trygt i den digitale verden og samtidig bruke teknologien klokt. Da må vi sørge for at de får utviklet denne kompetansen i trygge og gode digitale læringsmiljøer. Vi trenger større kunnskap og bevissthet om hva som er god praksis og gode verktøy. Jeg er derfor veldig glad for at vi nå skal samarbeide tettere om den digitale utviklingen i skolen og barnehager, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Fakta om barns skjermbruk

  • 9 av 10 barn i alderen 9-12 år har smarttelefon. For ti år siden var andel 5 av 10.
  • Ungdata viser at over 70 prosent av ungdomsskoleelevene bruker minst tre timer foran skjerm hver dag.
  • På under 10 år har det skjedd en omfattende digitalisering av norske klasserom. I løpet av denne perioden har nesten alle elever i norsk grunnskole fått sin egen digitale enhet. På ungdomstrinnet er 1:1-dekningen nå i praksis fullstendig.
  • Omsetningen av digitale læremidler har økt med over 300 prosent på 5 år. I samme periode har salget av fysiske lærebøker gått ned.

(Kilde: Ungdata og Kunnskapsdepartementet)