Forskningsbarometeret og Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018:

Rekordsterk FoU-innsats og flere studenter på IKT-fag

– Norsk høyere utdanning og forskning er i stadig utvikling. Det er mange gledelige resultater i årets rapporter, men de peker også på noen klare utfordringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

I dag lanseres Kunnskapsdepartementets årlige Forskningsbarometer og Tilstandsrapport for høyere utdanning.  Forskningsbarometeret gir en oversikt over forsknings- og innovasjonsinnsatsen i Norge over tid, og sammenligner investeringer, resultat og forskningsprofil med andre land. Tilstandsrapporten beskriver situasjonen og den årlige utviklingen i høyere utdanning.

– Kortversjonen er at vi ser sektorer som er i vekst. Antallet søkere og studenter øker. Det samme gjør antallet ferdige kandidater – på alle nivåer – og antallet doktorgrader. Sammenligner vi oss med de andre landene som er trukket frem i Forskningsbarometeret – de nordiske landene, Østerrike og Nederland – har den prosentvise veksten i FoU-utgiftene de siste årene vært størst i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.

I 2016 var de samlede FoU-utgiftene i Norge på 63 milliarder kroner. Det tilsvarte over to prosent av BNP, som er det høyeste noensinne. Det er likevel slik at det relative nivået på de samlede FoU-investeringene fortsatt er under gjennomsnittet i OECD. Samtidig minker avstanden opp til OECD-snittet. Den er nå ikke større enn at den tilsvarer den økningen vi ser i Norges andel fra 2014 til 2016.

 

Kontinuerlig vekst i forskning på prioriterte temaer

Til høsten skal regjeringen legge frem en revidert versjon av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Langtidsplanen definerer blant annet områder hvor regjeringen mener det er særlig viktig å styrke forskningsinnsatsen.

– Forskningsbarometeret viser at forskningsutgiftene innenfor de prioriterte områdene har økt. Innen klima, miljø, helse, utdanning og det maritime var det nesten kontinuerlig vekst i den totale FoU-innsatsen gjennom hele den perioden som dekkes av statistikken, sier Nybø.

Tall på vitenskapelige publiseringer viser imidlertid at Norge har lavere andeler artikler knyttet til flere av de muliggjørende teknologiene enn sammenligningslandene i Forskningsbarometeret. Vi ser også at de norske artiklene ikke siteres særlig hyppig av andre forskere.

 

Flere studerer IKT

Et annet prioritert område for regjeringen er informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Antall studenter øker på både bachelor- og masternivå, men andelen ph.d.-studenter står stille.

– Det er veldig bra at flere velger IKT. Men det er særlig to ting vi må ta tak i. Det ene er at innsatsen på langsiktig, grunnleggende IKT-forskning ikke har økt på de siste ti årene. Det andre er den lave kvinneandelen innenfor IKT-fagene. Når vi vet hvor viktig disse fagene vil bli i fremtiden, er det bekymringsfullt at vi ikke klarer å rekruttere bredere, sier Nybø.  

Temakapitlet i årets Tilstandsrapport ser nærmere på hvordan IKT brukes i utdanningene. Der ser vi at norske universiteter og høyskoler blant annet er langt fremme når det gjelder digitale administrative løsninger. Derimot viser rapporten at sektoren har kommet relativt kort i å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i digital teknologi.

 

Mindre forskning finansiert av næringslivet

Både Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten viser at omfanget av forskning ved universiteter og høyskoler som er finansiert av næringslivet, har gått ned.

–  Hvis vi skal opprettholde en bærekraftig velferd, må norsk næringsliv være konkurransedyktig og offentlig sektor optimalt organisert. Begge deler forutsetter oppdatert, forskningsbasert kunnskap. Sammen med arbeidslivet må vi arbeide videre med å bygge tettere bånd til utdanning og forskning, sier Nybø.