Spørsmål og svar om kraftsituasjonen

Her finner du svar på noen aktuelle spørsmål om kraftsituasjonen.

Hvorfor er strømmen i Sør-Norge så dyr?
Det er flere grunner til at strømmen nå er uvanlig dyr i de sørlige delene av landet. For det første har det i lengre tid vært en ekstraordinær situasjon i de europeiske energimarkedene. Dette har blitt forsterket etter Russlands militære angrep på Ukraina. Europa har i tillegg stått i en situasjon med rekordhøye priser på kull, gass og CO2-kvoter siden høsten 2021. Og siden Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, påvirkes vi av forholdene i Europa.

I tillegg er den norske kraftforsyningen væravhengig, og vi er vant til at kraftprisen svinger med værforholdene. En tørr høst i fjor har bidratt til å dra opp strømprisen i deler av landet. Samtidig har tilsiget til vannmagasinene vært mindre enn normalt, noe som har bidratt til lav magasinfylling, særlig i de sørlige delene av Norge. Dette bidrar også til å dra strømprisen opp. I Midt- og Nord-Norge vurderes kraftsituasjonen som normal.

Hva gjør regjeringen for å hjelpe de som sliter med strømprisene?
Norske husholdninger kan være trygge på at regjeringen vil stille opp med tiltak som reduserer kostnadene dersom de høye strømprisene vedvarer. Regjeringen innførte allerede i desember en midlertidig strømstøtteordning for husholdninger som skal hjelpe folk med å håndtere de høye strømutgiftene. Staten dekker en andel av kostnaden når den gjennomsnittlige strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Kompensasjonsnivået ble først økt fra 55 til 80 prosent fra og med januar 2022. Den vil økes ytterligere til 90 prosent for oktober, november og desember i 2022. Strømstønadsordningen er foreløpig forlenget fram til mars 2023 og har en anslått kostnad på om lag 23 milliarder kroner. Det er også opprettet en tilsvarende ordning for frivillige organisasjoner og landbruk. I tillegg til dette har regjeringen økt bostøtten, gitt ekstra støtte til studentene og bevilget mer penger til kommunene for å hjelpe husholdninger som er spesielt utsatt.

Hvorfor innfører ikke regjeringen makspris på strøm?
Regjeringen vurderer en rekke foreslåtte tiltak, som for eksempel makspris på strøm. Samtidig har regjeringen vært klar på at det er mange ulemper forbundet med et slikt forslag, og vi tror i utgangspunktet ikke at dette er et treffsikkert tiltak. 

En makspris kan for eksempel bidra til å redusere verdien av å spare vann i kraftverkenes vannmagasiner. Dette vil igjen kunne svekke forsyningssikkerheten og vil kunne øke sannsynligheten for perioder med rasjonering av strøm.

Vi trenger langsiktige, permanente løsninger for strømmarkedet, og regjeringen ønsker å legge til rette for et bedre tilbud av fastprisavtaler som kan gi økonomisk forutsigbarhet til de som trenger det, på samme måte som fastrenteavtaler på lån. Dette vil være viktig både for husholdninger og næringsliv. 

Skyldes de høye prisene de nye utenlandskablene?
De nye utenlandskablene gir oss bedre energisikkerhet, men de gjør også at vi er mer sammenkoblet med markedet i Europa. Den økte overføringskapasiteten gjør at norske kraftpriser påvirkes sterkere av forholdene i det europeiske kraftmarkedet. Særlig har situasjonen gjennom 2021 og 2022 gitt utslag i økte kraftpriser i Sør-Norge, der overføringskablene til europeiske land er plassert.

Regjeringen gjør nå en grundig gjennomgang av kraftsituasjonen det siste året. Der ser vi blant annet på hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og på tiltak for å unngå at liknende situasjoner oppstår igjen. Samtidig har regjeringen sagt at vi ikke skal bygge nye utenlandskabler i denne perioden.

Både Europa og Norge har store planer om å bygge ut uregulerbar fornybar kraft i årene som kommer. Når vi får mer uregulerbar kraftproduksjon inn i systemet, som sol- og vindkraft, bidrar det til at tilgangen på kraft, og dermed prisene, varierer mer. Vi har derfor behov for økt kunnskap om nye sammenhenger i kraftmarkedet.

Hvorfor fortsetter vi å eksportere strøm til utlandet når vi har så lite å gå på i Sør-Norge?
Både olje- og energiministeren og NVE-direktøren har kommunisert tydelig til kraftprodusentene en forventning om at de sparer på vannet slik at vi har nok kraft gjennom vinteren. Det er imidlertid ikke all kraft som kan spares i vannmagasiner til vinteren. I Norge har vi for eksempel mange elvekraftverk som må produsere når det kommer mye vann i vassdraget, for eksempel fra nedbør eller fra den snøsmeltingen som skjer om sommeren. Kraftproduksjonen og eksporten som skjer nå er i stor grad fra de kraftverkene som ikke kan lagre vannet til senere. Når forbruket av kraft her hjemme er lavt, sånn som på sommeren, må denne overskuddskraften sendes til andre områder i landet eller til utlandet.

Kan vi slutte å selge strøm til Europa?
Regjeringen vurderer nå fortløpende behovet for tiltak inn mot vinteren. I Norge er vi normalt selvforsynt med kraft, men tilgangen varierer avhengig av nedbør og temperaturer. Også i Norge er vi avhengige av å kunne importere kraft fra nabolandene når det er lite vann i magasinene eller i perioder av året hvor forbruket er svært høyt. Det er derfor viktig å opprettholde energisamarbeidet med andre land.

De siste ukene har vi hatt eksport, mens situasjonen var motsatt i første halvdel av mai. Da importerte vi mer enn vi eksporterte. Det er derfor fornuftig å sikre vår væravhengige kraftforsyning med mulighet for tilgang på kraft fra andre land, og Norge har derfor hatt utvekslingskapasitet fra utlandet siden 60-tallet.

Kan det bli rasjonering av strøm i Sør-Norge til vinteren?
I Sør-Norge blir sannsynligheten for rasjonering i vinter vurdert som liten. Likevel er det viktig at forsyningssikkerheten blir tatt på alvor, og energimyndighetene og Statnett følger derfor nøye med på utviklingen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bedt Statnett om å utrede tiltak for svært anstrengte kraftsituasjoner og gå gjennom beredskapsplanene sine.

I tillegg har olje- og energiministeren bedt NVE om å etablere en rapporteringsordning for de store vannkraftprodusentene i Sør-Norge. Det legges opp til at produsentene ukentlig må rapportere hvordan de bruker vannmagasinene. Vi trenger bedre oversikt over produksjonen av regulerbar kraft, slik at det fortløpende kan vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å sikre forsyningssikkerheten i Sør-Norge den kommende vinteren og våren.

Vi kan ikke redusere risikoen for rasjonering til null, men disse tiltakene vil bidra til at vi er så godt forberedt på vinteren som mulig. I Midt- og Nord-Norge vurderes kraftsituasjonen som normal.

Blir kraftsituasjonen «normal» igjen?
Regjeringen er opptatt av at tilgang til rikelig med fornybar energi også i framtida skal være et fortrinn for folk og industri i Norge. Slik situasjonen er nå, er det viktig at vi har både et kort og langt perspektiv i kraftpolitikken. Vi gjør det vi kan her og nå for å sikre forsyningssikkerheten og bidra til at husholdningene får hjelp til å håndtere de uvanlig høye strømprisene. Samtidig går vi grundig gjennom kraftsituasjonen det siste året. Der ser vi blant annet på hvordan norsk krafteksport påvirker forsyningssikkerheten og strømprisene, og på tiltak for å unngå at liknende situasjoner oppstår igjen. Vi ser også på mer varige tiltak for å redusere sårbarheten for høye strømpriser.

Vi bruker stadig mer elektrisitet i Norge, og da må vi utvikle kraftforsyningen på en måte som gir trygghet for at husholdninger og industri har tilgang på nødvendig kraft også på lang sikt. Da må vi også bygge ut mer kraft, og vi har blant annet lagt til rekke for en stor utbygging av vindkraft til havs.