Statsministerens innlegg på fremleggelsen av melding til Stortinget om Nansen-programmet for Ukraina

Innledningen som fremført (transkribert)

Kjære alle sammen, hjertelig velkommen,

Særlig til våre ukrainske gjester – men til alle fra regjeringsapparat, forsvar, sivile samfunn, humanitære organisasjoner.

For ett år siden så redegjorde jeg for Stortinget, nær ettårsdagen for den russiske invasjonen, og sa at «Krigen i Ukraina har forandret verden, forandret Europa og forandret vår hverdag. Men mest av alt har den minnet om hvilken dyp menneskelig tragedie krig er».

Og jeg har lyst til å minne om det: Bakgrunnsteppet er at vi står i en stor tragedie. Krigen og tragedien pågår fortsatt og lidelsene er enorme. Og vi har et ansvar og en forpliktelse, og vi ser at vi kan gjøre forskjell.

Vi ser det her i rommet. Denne meldingen om Norges støtte til Ukraina, er et omfattende og bredt prosjekt, og mange har bidratt, og mange skal takkes i forbindelse med det. Takk for at dere har kommet, og takk for engasjementet.

Jeg vil gjøre tre merknader ved denne samlingen:

Nansen-programmets kjennetegn

For det første, hva som kjennetegner dette støtteprogrammet for Ukraina, som ble lansert for ett år siden, 16. februar 2023.

Det ene er varigheten av programmet.

Vi valgte altså et program for fem år. Og jeg har lyst til å dvele ved det. President Zelinskyj sa til meg at det budskapet nådde helt frem til de som var ved frontlinjen; at dette var ikke en kortvarig støtte, men det var en støtte over tid. Og jeg merket meg i går at EU omsider ble enige om sitt støtteprogram. Og midt oppe i all diskusjonen rundt det, så fikk kanskje ikke folk med seg at det er et fireårig program de ble enige om. Nå har vi fire år igjen av Nansen-programmet. Og min kontakt med EU-kommisjonens president i går kveld bekreftet igjen betydningen nettopp av varigheten. Her mener jeg at Nansen-hjelpen har bidratt til at det også tenkes langsiktig andre steder.

Denne støtten skal ikke vedtas hvert år, men den skal diskuteres og tilpasses slik at vi bidrar til det som meldingen vi legger frem i dag trekker opp av linjer.

Omfanget er totalt 75 milliarder kroner. Vi har aldri gått på en slik forpliktelse noen gang før.

Innretningen er en kombinasjon, som dere vet, mellom det militære og det sivile. Det er et uttrykk for solidaritet med det ukrainske folk i den lidelsen de står i. Og det er et uttrykk for Norges langsiktige forpliktelse til kampen de står i. Fordi den har også stor betydning for oss.

Og så vil jeg jo vektlegge at vi har et parlament, et Storting, der alle partier stiller seg bak. Ikke fra dag én, men vi endte opp med at alle sto bak, og jeg tror ikke det har sitt like i Europa.

Vi jobber med samme tilnærming når vi nå har startet samtalene om langtidsplanen for forsvaret. Vi setter oss ned med Stortinget, og vi ønsker å samle så bredt som mulig.

Så det er det første.

Hva norsk støtte har gått til

For det andre, om målsetningene i Nansen-programmet, som nå er oppsummert i denne første, fine meldingen. Og om hva norsk støtte har gått til. Noen få eksempler på det:

Vi sier det er en deling mellom det militære og det sivile, og på det militære området så hjelper Norge nå Ukraina med å forsvare seg mot russiske militære angrep. Norsk luftvern hindrer at russiske missiler treffer boligområder, og norsk luftvern redder liv. Jeg har sett det i aksjon. Jeg har besøkt de unge operatørene av NASAMS i utkanten av Kiev, sett hvordan det virker, og sett at det faktisk resulterer i at død og ødeleggelser og fortvilelse blir forhindret. Det gjør et veldig sterkt inntrykk. Det er sterke inntrykk å se ødeleggelser, men det er faktisk også et sterkt inntrykk å se at ødeleggelser ble forhindret.

Og vi har flere eksempler. Jeg går ikke inn i alle deler, men artilleri, stridsvogner, pansrede kjøretøy, mineryddingsutstyr, og vi er også åpne for å donere F-16 til ukrainsk luftvåpen.

Så har jeg lyst på å si noen flere ord om det militære. Krigen har skapt en situasjon som har minnet Europa på at vi er kritisk lavt på ammunisjon. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri. Og det er verdt å minne om her; at mange vil si at er det ikke bare å skalere opp produksjonen? Og det har jo våre venner ute i industrien minnet oss om at så enkelt er det ikke. All annen forbruksproduksjon har som regel kapasitet til å kunne skalere opp på kort varsel. Men det er mer komplisert på dette området.

Det vi da har gjort er, i noen punkter; vi har plassert store kontrakter hos ammunisjonsprodusenten NAMMO, eksempelvis 1,95 milliarder kroner for et drøyt år siden, som er en bestilling. Vi deltar i et felles nordisk ammunisjonsprosjekt – betydningsfullt. Vi deltar i dette europeiske prosjektet ASAP, som jo er en forkortelse som understreker at ting må skje så fort som mulig. Og så har vi da for et par uker siden varslet at inntil 2 milliarder kroner kommer til å øke produksjonskapasiteten i den norske forsvarsindustrien. Dette er helt nødvendig for våre egne lagre, og det er også nødvendig for å kunne styrke Ukraina.

Så er det den sivile delen, la meg nevne tre punkter der:

Vi bidrar nå, for å være sikre på at vi går veien rett på mål, gjennom Verdensbanken, og gjør det mulig for ukrainske myndigheter å betale ut lønninger til drift av et samfunn som trenger helse, utdanning, hus, veier og holde samfunnsmaskineri i gang.

Fleksibiliteten i Nansen-hjelpen gjorde at Norge var i stand til å komme med midler raskt, tidlig nå i 2024. Og nå blir det også avhjulpet av at EU kom på banen, men vi var i stand til å gi en hjelp veldig raskt i et kritisk øyeblikk.

Vi har også bidratt til kjøp av gass som har gitt varme i ukrainske hjem gjennom vinteren. Og så støtter også nå stadig flere norske bedrifter Ukraina med å skape arbeidsplasser og holde hjulene i gang.

På det humanitære området vil jeg berømme våre organisasjoner som engasjerer seg med lokale partnere, og de har betydelig erfaring. Man kunne sagt ‘ingen nevnt, ingen glemt’, men eksempelvis la meg nevne Norsk Folkehjelp som rydder miner. Det problemet kommer til å få enorme dimensjoner når vi ser på fremtiden, men de gjør i alle fall nå tiltak som gjør at folk kan reise tryggere tilbake til frigjorte områder – svært viktig.

Og Røde Kors støtter sine søsterorganisasjoner i Ukraina med 21 mobile helseteam. Jeg møtte generalsekretæren i ukrainsk Røde Kors her på etteråret i fjor, og ser at det samarbeidet er oppe og går, og det er viktig. Over 11 millioner mennesker har fått nødhjelp av Røde Kors i Ukraina. Det teller.

Det er bare noen eksempler, mange andre er involvert, og mange av dere er her i dag, og vi får høre også fra deres erfaringer.

Situasjonen i Ukraina

Avslutningsvis vil jeg jo si litt om den situasjonen vi observerer i Ukraina. Siden Russland gikk til sin fullskala krig, så har vi altså hatt to år med store menneskelige lidelser og materielle ødeleggelser. Og vi har en frontlinje på godt over 1000 kilometer. Det er verdt å minne om det er Oslo - Mo i Rana i strekning; da ser vi litt av formatet.

Mange millioner er på flukt, internt, og til andre europeiske land. Vi regner rundt 73 000 her i Norge. Det er også et tall som er høyt, de bor i alle kommuner, og det må vi berømme norske kommuner; det har gått bra, men presset er også stort.

Så må vi også si, når vi står her i fredelige Oslo, at det ukrainske folket imponerer oss med sin motstandskraft. Jeg har sett det på nært hold ved å besøke Ukraina i de utsatte områdene, møte deres ledere, og blitt imponert over lederskap og utholdenheten.

Det er en befolkning som nå, på vei mot å gå inn i det tredje året, står imot russiske angrep, holder samfunnet i gang så godt som mulig. Belastningene er enorme, og vi må legge til grunn at dette er en krig som kan komme til å vare, og at en fredsløsning ikke er i sikte, kort, når vi legger denne meldingen fram. Derfor er det et stort behov for fortsatt norsk og internasjonal støtte, og det har vi tatt høyde for i Nansen-programmet.

Men samtidig så er Nansen-programmet ikke et uttrykk for at denne krigen vil vare på ubestemt tid. Vi må ha et fokus på at det kan komme en fred, og det er et felles ansvar å se hvordan den freden kan bli. Og vi håper også at dette programmet etter hvert kan vris mer opp mot det som vi alle ønsker, nemlig gjenoppbygging, investering i fremtiden.

Så vil jeg også si som statsminister i Norge at denne krigen får også betydning for europeisk sikkerhet og norsk sikkerhet. Det er skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon; et sikkerhetspolitisk alvor har senket seg over Europa, og vi er i det jeg vil kalle ‘den spisse enden’ av sikkerhetspolitikken nå.

Norsk internasjonalt engasjement har hatt lang tradisjon på mange områder. Nå må vi også være på vårt beste i den skarpe enden av sikkerhetspolitikken. Krigen har i perioder ført til energikrise, matvarekrise, prisstigninger, effekter langt utover kampområdet, og ikke minst økende polarisering rundt om i mange samfunn.

Derfor vil jeg si nå til slutt som en oppfølging av samtalene vi også hadde med president Zelinskyj her for litt over en måned siden: En dag så må det komme en fredsslutning, og det er opp til Ukraina å definere når og på hvilket grunnlag en slik fredsløsning kan utformes. Vi støtter Ukrainas fredsformel. Det er ulike kapitler. Vi deltar på flere av dem. Et grunnlag for en fremtidig rettferdig og varig fredsløsning, som er på premisser for landet som er angrepet, og Norge deltar aktivt i det arbeidet.

Så vil vi holde frem med vår innsats, solid og bredt engasjement i Storting, regjering, industri, næringsliv, sivilsamfunn, og si at ukrainerne ikke står alene. Vi som er her i dag er med dem.

Så jeg takker for innsatsen så langt, og så får vi bruke dette som en løypemelding til å gå videre.

 

Nå vil vi få høre fra flere som vil gi sine inntrykk fra dette engasjementet:

Vi har Rebecca Dibb fra Flyktninghjelpen som kom nylig tilbake fra Ukraina og kan oppdatere oss om den humanitære situasjonen som hun har sett den.

Oberst Jens Christian Junge som har ansvaret for opptreningen av ukrainske soldater som Norge bidrar til.

Vi har paramedic Bjørn Eidissen som er med når pasienter som trenger akutt hjelp flys til sykehus i Europa og Norge. Og jeg kan minne om igjen, som forsvarsministeren gjorde, at vi nå forlenger vår flyavtale med å fly ut pasienter. Det er jo flere tusen egentlig som har blitt hjulpet ut grunnet denne flyhjelpen, og den opprettholder vi.

Og Arne Mjøs i Itera, som har skapt et stort antall arbeidsplasser i Ukraina, vil vi høre fra.

Men aller først så vil jeg invitere den ukrainske viseforsvarsministeren generalløytnant Ivan Havryliuk til å dele sine inntrykk med oss. Please, Lieutenant General, welcome – and you have the floor.