Norsk Ukraina-støtte har stor betydning

Nansen-programmet hjelper Ukraina til å forsvare sitt folk og sitt territorium mot de russiske angrepene og bidrar til at Ukraina kan opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner.

For snart ett år siden vedtok Stortinget en historisk støttepakke til Ukraina, Nansen-programmet. Gjennom programmet gir Norge Ukraina militær og sivil støtte på 75 milliarder kroner fordelt over fem år. Regjeringen presenterte i dag 2. februar stortingsmeldingen for Nansen-programmet, som gir en oversikt over den norske støtten.

– Norske bidrag går til både luftvernmissiler og lærerlønninger, og bidragene har betydning både for Ukrainas forsvarskamp og for ukrainernes hverdagsliv. Vår støtte er langsiktig og har enstemmig oppslutning på Stortinget. Russlands krig mot Ukraina er vår tids største sikkerhetspolitiske utfordring. Ukrainere kjemper for sin overlevelse og frihet. Deres forsvarskamp er også vår kamp - en kamp for demokratiske verdier og europeisk sikkerhet. Derfor vil Norge fortsette å støtte Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Dette er de viktigste områdene for norsk støtte:

  • Bred militær støtte langs flere spor for å støtte Ukrainas forsvarskamp. Luftvern og artilleriammunisjon har lenge vært høyt prioritet fra ukrainsk side og noe Norge har bidratt med. Norge leder utviklingen av den ukrainske marinen sammen med Storbritannia.
  • Omfattende sivil støtte til drift av staten og kritiske samfunnsfunksjoner som energi, atomsikkerhet og helse, slik at samfunnet kan holde hjulene i gang til tross for pågående russiske angrep
  • Akutt humanitær bistand til ukrainere i nød. 14,6 millioner mennesker er i nød

Se oversikt over støtte gjennom Nansen-programmet: Norsk støtte til Ukraina og nabolandene

Statsministeren og de tre statsrådene står oppstilt for fotografering i pene klær.
På arrangementet der statsminister Jonas Gahr Støre presenterte meldingen deltok representanter fra forsvarssektoren, frivillige organisasjoner, akademia og næringsliv. Utenriksminister Espen Barth Eide, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim var også tilstede. Ukrainske myndigheter var representert ved Ukrainas viseforsvarsminister, generalløytnant Ivan Havriljuk. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Luftvern viktig

I 2023 gikk 10 milliarder av midlene fra Nansen-programmet til militær støtte.  Luftvern fra Norge er viktig for de ukrainske militære styrkene, men også for å beskytte sivilbefolkningen, boligblokker og kritisk infrastruktur.

– Vi bidrar til at Ukraina får militært materiell som gjør dem bedre i stand til å forsvare folket og landet sitt. Norge har blant annet donert artilleri, pansrede kjøretøy, stridsvogner og mineryddingsutstyr. Sammen med Storbritannia støtter vi Ukraina med å bygge opp et kyst- og sjøforsvar. Trening og opplæring av ukrainske soldater har blitt en sentral del av den militære støtten, og Forsvaret har instruktører som jobber med dette i Storbritannia, Tyskland og Litauen i tillegg til hjemme i Norge, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Redder liv

Den norske militære og sivile støtten bidrar til å redde liv. Norge har fløyet over 2100 ukrainske pasienter og pårørende til sykehus i Europa. Mer enn 350 pasienter har kommet til Norge for å få behandling på norske sykehus.

– Regjeringen har besluttet å videreføre samarbeidet med europeiske partnere og fortsette den medisinske evakueringen av ukrainske pasienter i 2024, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Sikrer lønn

Norsk støtte til ukrainske myndigheter gjennom Verdensbanken bidrar til at en halv million ansatte i skoleverket er sikret lønn hver måned.

Norsk støtte bidrar også til at 145.000 statsansatte og 56.000 ambulanse- og brannpersonell får lønn. – Det hjelper myndighetene med å holde hjulene i gang, noe som er uvurderlig for innbyggernes kampmoral og kapasitet til å tåle å leve i et land i krig over så lang tid, sier utenriksminister Espen Barth Eide. 

Siden fullskalainvasjonen begynte har Norge bidratt med 3,5 milliarder kroner til gassinnkjøp, reparasjoner i kritisk infrastruktur og drift av landets elektrisitetsselskap.

– Støtte til energisektoren gjør at folk holder varmen og kan lage mat, slik at de overlever nok en kald vinter under russiske angrep, sier utenriksministeren.

Norske selskapers investeringer gjorde Norge til det største investorlandet i grønn energi i Ukraina før fullskalainvasjonen. Regjeringen vil fortsette å prioritere energisektoren i Ukraina fremover. 

Tre søsken i et rom som har skader etter et angrep i Ukraina. Hull i veggen.
Søsken. Foto: Oleksii Filippov / UNICEF

Stort behov for bistand 

Russlands krig mot Ukraina har ført til at 14,5 millioner ukrainere trenger bistand for å klare seg. 

– Behovet for humanitær hjelp er spesielt stort nær frontlinjene og de okkuperte områdene der det er ekstra krevende for våre partnere å nå frem. Norge støtter FN, Røde Kors og humanitære organisasjoners arbeid for å levere mat, vann, helsehjelp, varme, husly og utdanning til de mest sårbare menneskene i Ukraina. Gjennom den humanitære støtten bidrar vi også til å legge grunnlaget for en fremtid. Minerydding gjør det tryggere å ferdes og bønder kan dyrke jorda igjen, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Nytt ambassadekontor

Gjennom Nansen-programmet gir Norge sivil støtte til Ukrainas naboland Moldova, som tar tatt imot et høyt antall flyktninger. Regjeringen har nå besluttet å åpne et ambassadekontor i hovedstaden Chișinău for å følge opp dette arbeidet.

Fakta om Nansenprogrammet

  • Femårig støtteprogram for Ukraina for perioden 2023 til 2027 på 75 milliarder kroner
  • Største støtteordningen til et land i krig i norsk historie
  • Inkluderer både militær og sivil støtte
  • Midlene kan også brukes til sivil støtte til Moldova, som er hardt rammet av krigens ringvirkninger

Nett-tv Nansenprogrammet for Ukraina

Se sendingen her

Se sendingen her