Styrker arbeidet med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

Regjeringen vil styrke arbeidet med klimarisiko i Statens pensjonsfond utland (SPU). Endringene som foreslås i fondsmeldingen for 2022 følger i stor grad opp anbefalingene i ekspertrapporten Klimarisiko og Oljefondet.

Konkret foreslår regjeringen blant annet at:

  • Den ansvarlige forvaltningen baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen
  • Norges Bank må fastsette et sett prinsipper for styring og måling av klimarisiko
  • Stresstesting av porteføljen, inkludert et scenario som er i samsvar med global oppvarming på 1,5 grader
  • Regelmessig rapportering i tråd med anerkjente standarder og ledende rammeverk
  • Arbeidet med den ansvarlige forvaltningen skal gjennomgås jevnlig

– Regjeringen vil gjøre Oljefondet verdensledende innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. Samtidig må vi ha med oss at det er det bred politisk enighet om fondets finansielle formål og at det ikke er et virkemiddel i klimapolitikken, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Klimaendringer gir opphav til finansiell risiko og investeringsmuligheter

Klimaendringene påvirker den økonomiske utviklingen og finansmarkeder globalt. Virksomheters inntjening påvirkes av klimapolitikk, teknologisk utvikling, endringer i aktørers preferanser og fysiske konsekvenser som følge av klimaendringene. Usikkerhet om disse forholdene gir opphav til finansiell risiko som investorer må håndtere.

En helhetlig og systematisk tilnærming

Vurderinger av klimarisiko har i en årrekke vært en integrert del av risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen for SPU. Klimarisiko er samtidig en av mange risikofaktorer fondet er eksponert mot. Slik risiko bør derfor fortsatt inngå i den samlede risikohåndteringen innenfor fondets overordnede, finansielle mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko.

Investeringsstrategien bør ligge fast

Klimarisiko gir ikke grunnlag for å endre sammensetningen av fondets referanseindeks. Dette påpekes av både ekspertgruppen og Norges Bank. En bred, global markedsindeks er et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko og sikre at fondet vil være eksponert mot de investeringsmulighetene som oppstår.

Forankring av den ansvarlige forvaltningen i et langsiktig mål

Som en langsiktig og global investor har fondet en finansiell interesse i at selskapene dekarboniseres og at omstillingen til et lavutslippssamfunn skjer på en ordnet måte. Ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelsen vil være sentralt i håndteringen av klimarisiko.

Den ansvarlige forvaltningen baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Også ekspertgruppen anbefalte et slikt mål og det ble støttet av Norges Bank. Det betyr ikke at fondet skal forvaltes med sikte på også å oppnå andre mål enn høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Den viktigste måten å redusere klimarisiko på er en virkningsfull og forutsigbar klimapolitikk. Dette ligger utenfor SPUs ansvar som en finansiell investor.

En helhetlig klimarapportering i tråd med ledende rammeverk

Norges Bank må rapportere om arbeidet med klimarisiko i tråd med anerkjente prinsipper og standarder. Slik rapportering skal være i tråd med ledende rammeverk på området og videreutvikles etter hvert som ny kunnskap og praksis gir grunnlag for det.

Når det nå etableres et mer ambisiøst opplegg for klimarisikohåndtering og -rapportering for hele fondet, legges det opp til å fjerne kravet i mandatet til Norges Bank om særskilte miljømandater. Det er kravet om miljømandater som foreslås avviklet. Det betyr ikke at fondets investeringer i klima- og miljørettet virksomhet må reduseres. SPU skal fortsatt kunne investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor gjeldende øvre grense på 2 pst. av fondets markedsverdi. Litt forenklet innebærer dette at taket for slike investeringer med forslaget i meldingen økes fra 120 mrd. kroner til om lag 240 mrd. kroner, gitt markedsverdien av fondet ved inngangen til året.

Les mer: