Svar på spørsmål om Irans hijab-påbud

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Seher Aydar (Rødt) om utenriksministeren mener at det kun er den brutale håndhevelsen som fremstår som kvinneundertrykkende eller om selve hijab-påbudet faktisk er kvinneundertrykkende, og på hvilken måte regjeringa jobber videre med å bidra til å sikre demokrati og bedre rettigheter for kvinner og minoriteter i Iran.

Skriftlig spørsmål nr. 2992 (2021-2022).
Datert 26.09.2022

Fra representanten Seher Aydar (R) til utenriksministeren: 
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til utenriksministeren: Utenriksministeren har uttalt at «Måten iranske myndigheter håndhever hijab-påbudet på, fremstår som kvinneundertrykkende og er noe jeg tar sterkt avstand fra.» Mener utenriksminister at det kun er den brutale håndhevelsen som fremstår som kvinneundertrykkende eller er selve hijab-påbudet faktisk kvinneundertrykkende, og på hvilken måte jobber regjeringa videre med å bidra til å sikre demokrati og bedre rettigheter for kvinner og minoriteter i Iran? 

Utenriksministerens svar:
Jeg deler fortvilelsen og harmen som har kommet til uttrykk etter Mahsa Aminis tragiske dødsfall og jeg har derfor uttrykt min dypeste medfølelse med hennes familie i Iran og slektninger i Norge. Flere titalls mennesker er nå drept og skadet i demonstrasjoner etter Mahsa Aminis tragiske død. Et stort antall demonstranter er arrestert.

Jeg tar sterk avstand fra Irans undertrykkelse av befolkningen i strid med menneskerettighetene, og jeg fordømmer all grov og unødvendig voldsbruk. Ytringsfriheten må respekteres. Dersom undersøkelser viser at Mahsa Amini ble utsatt for vold som førte til døden, må de skyldige holdes ansvarlige.

Dette har jeg også gjort klart både i offentlige uttalelser etter dødsfallet og direkte til Irans utenriksminister i mitt møte med ham i New York den 22. september.

Irans håndhevelse av hijab-påbudet er kvinneundertrykkende og et opplagt brudd på kvinners menneskerettigheter.

Som utenriksminister er jeg sterkt opptatt av arbeidet med å styrke internasjonal etterlevelse av menneskerettighetene, inkludert kvinners rettigheter og likestilling. Kjernen i arbeidet er å øke jenters og kvinners handlingsrom, selvbestemmelse og makt.

Norge har en bred dialog med Iran, også på dette feltet. Vi arbeider kontinuerlig med å påvirke Iran til å respektere og implementere menneskerettighetene. Dette gjøres både bilateralt med iranske myndigheter og multilateralt gjennom ulike fora i FN-systemet.

FNs kvinnekommisjon, der også Iran er medlem, er en viktig arena for multilateral dialog. Sammen med likesinnede land bidrar Norge til at slutterklæringen inneholder tydelige anbefalinger til lands myndigheter om respekt for kvinners rettigheter.

Utfordringer knyttet til diskriminering, menneskerettighetsbrudd og vold mot kvinner og jenter står sentralt i den årlige resolusjonen om menneskerettighetssituasjonen i Iran. Denne forhandles i FNs generalforsamling hver høst og Norge sitter i kjernegruppen. Resolusjonen uttrykker også dyp bekymring for overdreven maktbruk i møte med protestbevegelser.

Norge vil også fortsette å ta opp situasjonen i Iran i FNs menneskerettighetsråd. I vårt innlegg i Menneskerettighetsrådet den 26. september om de alvorligste landsituasjonene, kom vi med en klar beskjed til Iran om å beskytte og respektere kvinners rettigheter og frihet. Dette vil vi fortsette med. Norge kommer også til å være med på et tverregionalt innlegg om Iran som holdes i FNs menneskerettighetsråd i morgen 30. september som bl.a. fordømmer bruken av fysisk vold mot kvinner. Iranske myndigheter anmodes om å sikre at landets lovgiving er i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. 

Vi vil også fortsette å utfordre Iran til å følge opp anbefalingene som Iran har mottatt fra Norge og andre land under de faste gjennomgangene (Universal Periodic Reviews) i FNs menneskerettighetsråd. En av Norges anbefalinger gikk ut på å skape trygge og gode vilkår for sivilsamfunnet og menneskerettighetsforkjempere i Iran, spesielt kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. En annen anbefaling var å sikre rettighetene til internerte og fanger. Begge anbefalingene ble akseptert av Iran.

Utenriksdepartementet er også i jevnlig dialog med menneskerettighetsforkjempere som arbeider for å sette søkelys på forholdene og bedre situasjonen.

Norges ambassade i Teheran hadde i august i år et møte med det offisielle iranske organet High Council for Human Rights, hvor Norge uttrykte bekymring vedrørende menneskerettighetssituasjonen i landet.

Norge vil videreføre dialogen om menneskerettigheter med iranske myndigheter i bilaterale og multilaterale kanaler og vi vil fortsette å ha fokus på kvinners menneskerettigheter i landet.

Representanten spør også om selve hijab-påbudet er kvinneundertrykkende. Dette spørsmålet er komplisert, og meningene er mange. Jeg var selv en gang på besøk i Iran som stortingsrepresentant og leder av utenrikskomiteen, hvor jeg hadde på meg hijab. Jeg var da tydelig på at det å tvinge kvinner til å måtte dekke seg til mot deres egen vilje, er problematisk. Hvordan man kler seg, bør være den enkelte kvinnes eget, selvstendige valg, uten tvang og sosial kontroll. Dette gjelder også retten til å velge å bruke hijab.

Noe av det viktigste i denne dypt tragiske saken er at Irans håndhevelse av hijab-påbudet, slik vi har sett det de siste dagene, er klart kvinneundertrykkende og et brudd på kvinners menneskerettigheter. Å slå ned på demonstranter med skarp ammunisjon er et alvorlig menneskerettighetsbrudd.