Historisk arkiv

Svar på spørsmål om nødhjelp

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Støre

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utenriksminister Annike Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ingjerd Schou (Høyre) om fiskeriministerens påstand om at ingen land har «bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet», medfører riktighet.

Skriftlig spørsmål nr. 2686 (2021-2022).
Datert 22.08.2022

Fra representanten Ingjerd Schou (H) til utenriksministeren:
Medfører fiskeriministerens påstand om at ingen land har «bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet», riktighet?

Utenriksministerens svar:
Norge har vært blant de største givere av humanitær bistand til Ukraina i absolutte tall. Oversikten over største givere vil fluktuere noe over tid. FNs oversikter over bidrag til de koordinerte nødhjelpsappellene viser nå at Norge er den tredje største giveren til den regionale flyktningeresponsen som koordineres av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og den syvende største giver til den FN-koordinerte innsatsen i Ukraina (EU inkludert). Norge er i tillegg en stor giver til Røde Kors-bevegelsen og gjennom EUs sivile beskyttelsesmekanisme (UCPM). Regjeringen vil fremme forslag om ytterligere ti milliarder kroner til Ukraina i 2022 og 2023. Nødhjelp vil utgjøre en betydelig andel av denne støtten.

I den nevnte avisartikkelen, som ikke hadde humanitær bistand som hovedtema, ønsket fiskeriministeren å formidle at det er ingen land som har bidratt med så mye nødhjelp som Norge har lovet, etter folketall. Dette gir et riktig inntrykk.

Regjeringen handlet raskt da Russland invaderte Ukraina 24. februar. Vi økte umiddelbart rammen for humanitær bistand til 250 millioner kroner til Ukraina og flyktningerespons i nabolandene. Tre dager senere, annonserte regjeringen at rammen for humanitær og umiddelbar innsats skulle økes til totalt to milliarder kroner. 250 millioner kroner av disse ble hentet fra den opprinnelige bevilgningen til humanitær bistand for 2022, kap/post 150.70 Nødhjelp og humanitær bistand. Stortinget sluttet seg senere til at 300 millioner kroner av den totale rammen skulle gå som støtte til den ukrainske statens drift, gjennom Verdensbanken.

Hittil i 2022 har Norge dermed bidratt med mer enn to milliarder kroner til Ukraina og nabolandene, herunder om lag 1,7 milliarder kroner i humanitær bistand, og 300 millioner kroner i driftsstøtte til Ukraina og 50 millioner kroner til Moldova gjennom Verdensbanken. I tillegg kommer norsk militær støtte.

Ukraina vil trenge humanitær bistand i lang tid. Det vil være naturlig at Norge i tiden som kommer også deltar i utformingen av og bidrar inn til den store, felles innsatsen som blir nødvendig for gjenoppbyggingen av et ødelagt land, sammen med våre nordiske naboer, EU, USA og andre givere, i dialog med Ukraina. Regjeringen vil om kort tid komme tilbake til Stortinget om videre innretning av norsk støtte til Ukraina, inkludert videre humanitær innsats.