Tap av statsborgerskap av hensyn til nasjonale interesser

Justis- og beredskapsdepartementet har i dag sendt på høring et lovforslag som gjør det mulig å ilegge tap av norsk statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Forslaget er en del av regjeringens arbeid mot terror, radikalisering og voldelig ekstremisme.

– Statsborgerloven kan også brukes som et virkemiddel for å forhindre terror, radikalisering og voldelig ekstremisme. Alvorlig kriminalitet og hensyn til grunnleggende nasjonale interesser bør kunne føre til at man mister statsborgerskapet sitt, sier innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug (Frp).   

I dag er det ingen slike hjemler i statsborgerloven. De foreslåtte bestemmelsene har som vilkår at personen har annet statsborgerskap i tillegg til det norske. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at domstolene skal kunne ilegge tap av statsborgerskap som en del av straffeutmålingen. Det er et vilkår at personen har overtrådt en bestemmelse i straffeloven kapittel 16, 17 eller 18 med strafferamme på seks år eller mer. Rettsstridig militær deltakelse i en væpnet konflikt i utlandet er omfattet.

– Tap av statsborgerskap kan ha en avskrekkende effekt, samtidig som regelverket kan forhindre at norske pass brukes i for eksempel terrorvirksomhet, sier Listhaug.

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår at departementet kan vedta tap av statsborgerskap på bakgrunn av grunnleggende nasjonale interesser. Det er et vilkår at personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser. Tap av statsborgerskap på dette grunnlaget er ikke straff, men et sikkerhetstiltak.

Departementet foreslår videre at tap ikke kan ilegges for handlinger begått før personen var 18 år gammel eller dersom det vil være uforholdsmessig overfor personen selv eller vedkommendes familie. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.