Tempen på Norge

Regjeringens mål er at folk skal få bedre råd.

Siden nyttår har jeg besøkt Stavanger, Levanger, Raufoss, Fredrikstad, Karmøy og Trondheim, og i skrivende stund sitter jeg på Scandic-hotellet i Harstad. Mange reiser betyr mange hotellovernattinger.

Hotellene er en viktig del av norsk næringsliv, men hotellene er også en viktig temperaturmåler for økonomien i Norge. De er arbeidsintensive, sterkt konjunkturutsatt og i tøff, internasjonal konkurranse. Med andre ord: Hvordan det går med hotellene, sier mye om hvordan det går med Norge.

Nylig publiserte Statistisk sentralbyrå tall som viser at nordmenn bor mindre på hotell enn tidligere (målt per november 2023). Ser man bort ifra pandemiåret 2020, må vi tilbake til 2018 for å finne et lavere tall på overnattinger. Nedgangen henger trolig sammen med prisstigning og rentehevinger. Når både bedrifter og folk får et strammere budsjett, blir det færre reiser og færre hotellovernattinger.

Den positive nyheten for hotellene, er at rommene fylles opp. Aldri før har så mange overnattet på norske hoteller som i 2023. Det skyldes at utenlandske hotellovernattinger mer enn kompenserer for nedgangen i nordmennenes overnattinger. Den svake kronen har gjort at flere utlendinger får mulighet til å oppleve vårt langstrakte land.

Det er bra for hotellene. Men tallene symboliserer likevel en utvikling vi må ta på alvor: En av de største endringene i Norge de siste årene, er at veldig mange har fått dårligere råd.

Jeg tenker på unge i etableringsfasen som på to år har fått 14 rentehevinger på sine boliglån. Har man et lån på 3,5 millioner kroner utgjør de økte rentene mer enn 100.000 kroner årlig i økte utgifter. Her på hotellet jobber det renholdere som gjør en helt nødvendig jobb, men som har hatt reallønnsnedgang de siste årene på grunn av prisstigning og renter. Rommene er like rene, men de som gjør jobben sitter igjen med mindre. I tillegg har vi familiene som nå bruker av sparepengene i stedet for å spare opp til årets høydepunkt – en fin sommerferie.

I nyttårstalen sa jeg at regjeringens mål er at folk skal få bedre råd. Umiddelbart kan det høres ut som jeg slår inn en åpen dør: Nordmenn har i tiår opplevd økt kjøpekraft, der lønningene har økt mer enn prisene. Ja, vi har hatt det såpass godt at Thomas Seltzer i TV-serien «UXA» sa at den amerikanske drømmen står sterkere i Norge enn i USA.

Nettopp hva som har skjedd med amerikaneres økonomi bør være et varselskilt for Norge i en tid med reallønnsnedgang: Blant amerikanere født i 1940 fikk nesten alle høyere inntekt enn foreldrene sine. Hopper vi frem til unge voksne i dag, gjelder dette bare halvparten. I USA har den sosiale mobiliteten stoppet opp og forskjellene økt. Det gir lavere tillit, mer polarisering og flere konflikter i samfunnet.

Hva har dette med Norge å gjøre? Jo, det er en sammenheng mellom at folk opplever reallønnsutvikling, og kan leve selvstendige liv, og at vi får et samfunn preget av tillit, fellesskap og små forskjeller. Derfor er regjeringens mål om at folk skal få bedre råd både viktig og riktig i den tiden vi lever.

Mye tyder på at vi er på vei mot et vendepunkt i økonomien. Prisveksten ser ut til å være på vei ned. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank venter både reallønnsvekst i 2024 og i årene etter, og at renten gradvis vil gå ned fra høsten 2024.

Selv om renteøkningene har vært mange, står norsk økonomi sterkt. Fastlandsinvesteringene i Norge har aldri blitt målt høyere. Veksten i investeringene er blant de høyeste i OECD-landene – og høyere enn for eksempel Sveits, Tyskland, USA, Kina, Frankrike, Storbritannia og Japan. Norsk eksport er dessuten rekordhøy, blant annet som følge av økt eksport fra tradisjonelle industrinæringer. 130.000 nye jobber er blitt skapt etter at Ap/Sp-regjeringen overtok, og ni av ti av de nye jobbene er i privat sektor.

Ikke alle næringer har det like lett om dagen. Uten utenlandske overnattinger på hoteller som Scandic Harstad, ville overnattingsstedene i Norge opplevd den samme utfordringen som vi nå ser i byggenæringen. Regjeringen jobber for en myk landing i norsk økonomi, der vi får prisveksten ned, samtidig som vi holder folk i jobb. Klarer vi det, vil folk få bedre råd, og næringer som nå har det tungt, vil oppleve et vendepunkt.