Forsvarsministrene møttes i Brussel:
Ukraina preget NATO-møtet
Nyhet | Dato: 16.06.2022 | Forsvarsdepartementet
Forsvarsministermøtet i NATO 15. -16. juni diskuterte behovet for videre støtte til Ukraina og hvordan krigen påvirker sikkerheten i Europa.
– Krigen i Ukraina har nå vart i over 100 dager, og det ser dessverre ikke ut til en snarlig slutt. Det er en sterk vilje blant allierte til å stå sammen i vår støtte til Ukraina slik at de fortsette sin kamp for frihet og selvstendighet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Norge har blant annet donert artilleriskyts, luftvern og panservernraketter til Ukraina. I tillegg har Norge gitt 400 millioner kroner til det britiske fondet som skal koordinere innkjøp av materiell til Ukraina.
Forsvarsministermøtet vil diskuterte det videre arbeidet med å styrke evnen til kollektivt forsvar i lys av invasjonen av Ukraina. Norge er opptatt av at alliansen bør vektlegge geografi og regional ekspertise enda tyngre.
– Det er sentralt at alle allierte tar sin del av jobben med å fylle opp NATOs styrkestruktur. Norge er en betydelig bidragsyter både til de stående flåtestyrkene og til NATOs hurtige reaksjonsstyrke. Vi har også økt vårt bidrag til Litauen, sier Gram.
I våre nærområder er det særlig russisk evne til å hindre NATOs ferdsel og mulighet til å forsterkninger over Atlanteren som vekker bekymring.
– Norge er et flankeland i NATO. Vi bidrar hver dag med å ha situasjonsforståelse, beredskap og aktivitet i våre nærområder, og har som et strakstiltak styrket det norske forsvaret med 3 milliarder kroner for å møte den spente sikkerhetssituasjonen, sier Gram.
Byrdefordeling
Norge støtter fullt ut NATOs mål om at allierte skal bruke to prosent av BNP på forsvar. Norge står oppført med 1,84 prosent av BNP i 2022. Investeringsandelen vår er på rundt 30 prosent, som er godt over målet til NATO.
Bedre byrdefordeling er viktig for å fortsette å styrke alliansen. Vi vil fortsette å styrke forsvaret, og forventer at Norges BNP-andel stiger noe frem mot 2024. Endelige andeler fremover vil avhenge av hvordan utviklingen i norsk økonomi blir, sier Gram.
Svensk og finsk NATO-søknad
Norge hilser velkommen Sveriges og Finlands NATO-søknader.
– Deres medlemskap vil helt klart styrke sikkerheten i våre nærområder og vi er allerede i gang med å se på hvordan vi kan samarbeide enda tettere. Vi må erkjenne Tyrkias bekymringer, men vi mener det bør være mulig å finne gode løsninger som gjør at vi raskt kan ønske Finland og Sverige velkommen i NATO. Finland og Sverige oppfyller alle krav til å bli NATO-medlemmer og utvidelsen vil være positiv for alliansen. Finland og Sverige vil bidra med viktige ressurser til NATO, noe som også vil komme Tyrkia til gode, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.