Utlånsreguleringen på høring

Finansdepartementet har i dag sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å videreføre utlånsreguleringen med enkelte endringer. Høringsfristen er 10. november.

Finansdepartementet ba i april Finanstilsynet om å vurdere om kravene til bankenes utlånspraksis i boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften bør videreføres etter 31. desember 2020. Finanstilsynet ble også bedt om å vurdere om reguleringen burde utvides til å omfatte lån som i dag ikke er underlagt forskriftskrav, og om kravene til utlånspraksis burde samles i én forskrift.

Finanstilsynets vurdering og anbefaling

Finanstilsynet viser i sitt høringsnotat av 28. september til at den høye husholdningsgjelden en vesentlig sårbarhet i norsk økonomi, og foreslår derfor at bankenes utlånspraksis fortsatt bør reguleres. I tillegg til å samle reglene i én forskrift, foreslår Finanstilsynet flere endringer i kravene, bl.a.:

  • Også lån med pant i andre eiendeler enn bolig, som bil og fritidsbåt, omfattes av reguleringen.
  • Grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt.
  • Bankenes fleksibilitetskvote for boliglån, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene i forskriften, settes til 5 prosent over hele landet. I dag er kvoten 10 prosent utenfor Oslo, og 8 prosent i Oslo.
  • Den maksimale belåningsgraden på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, fjernes, det vil si at den generelle grensen på 85 prosent vil gjelde i hele landet.
  • For lån som ikke har pant i bolig, foreslås ingen fleksibilitetskvote. I dag er kvoten 5 prosent for forbrukslån.
  • Forskriften fastsettes uten utløpsdato , men skal evalueres jevnlig, for eksempel annethvert år.

Norges Bank har i et brev til Finanstilsynet vurdert at forskriftene har fungert godt, og at utviklingen ikke tilsier endringer i kravene til utlånspraksis nå. Norges Bank er enig i at kravene også bør gjelde lån med pant i andre eiendeler enn bolig, og mener at fleksibilitetskvoten for forbrukslån bør vurderes fjernet.

Finansdepartementet har i dag sendt Finanstilsynets forslag på høring med frist 10. november. Departementet har i høringsbrevet understreket at dagens forbrukslånsforskrift er en del av makroreguleringen som er begrunnet i hensynet til finansiell stabilitet. Fleksibilitetskvoten innebærer at forskriften regulerer bankenes samlede utlånspraksis og ikke den enkelte låneavtale. Departementet vil fortsatt legge denne tilnærmingen til grunn i utlånsregulering som er hjemlet i finansforetaksloven.

Bakgrunn

Høy gjeld i husholdningenes gjeld og høye boligpriser utgjør en betydelig sårbarhet for den finansielle stabiliteten i Norge. For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld fastsatte Finansdepartementet sommeren 2015 en midlertidig boliglånsforskrift. Forskriften har senere blitt endret og videreført tre ganger. Departementet fastsatte 12. februar 2019 forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Begge forskriftene utløper 31. desember 2020.