Utvalg skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19 pandemien

Informasjon om koronasituasjonen endrer seg raskt og kan derfor være utdatert. 

Sjekk temasiden Koronasituasjonen for siste nytt fra regjeringen, eller Helsenorge.no for oversikt over råd og regler om koronaviruset.

I statsråd i dag er det oppnevnt et uavhengig utvalg som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til tentativt 1. mai 2022.

Hensikten er å få en samlet evaluering av hvordan pandemien har vært håndtert fra start til slutt.

– Det er viktig at vi går grundig igjennom og lærer av en så omfattende hendelse. Jeg tror ingen før mars 2020 fullt ut kunne forestille seg hvordan pandemien skulle forløpe, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Utvalget skal ledes av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, og består ellers av personer som til sammen har bred kunnskap om blant annet nasjonal beredskap, psykisk og fysisk helse, minoriteter, juridiske aspekter, offentlig forvaltning, økonomi, utdanning og arbeidsliv, samt internasjonale aspekter.

I perioden norske myndigheter har håndtert pandemien, har regjeringen Solberg og regjeringen Støre fattet et stort antall beslutninger om å iverksette tiltak for å motvirke smittespredning og sykdom. Beslutningene har vært tatt etter avveining av ulike hensyn og med visshet om at tiltakene har hatt store konsekvenser for befolkningen og samfunnet, for sårbare grupper, arbeidsplasser og næringsliv. Samtidig ville det å ikke innføre tiltak også ha ført til store konsekvenser. I flere kriser har det faglige grunnlaget for tiltak vært mangelfullt, så også for denne krisen.

På bakgrunn av dette er det behov for en overordnet og samlet gjennomgang av myndighetenes krisehåndtering i hele pandemiperioden. Koronakommisjonens rapporter del I og II omhandler etter kommisjonens eget ønske tidsrommet frem til 31. oktober 2021.

– Da den første rapporten fra Koronakommisjonen kom, sto vi fortsatt midt i pandemien. Den andre rapporten var avgrenset til perioden frem til 31. oktober i fjor. Vi hadde vært to uker i regjeringskontorene på det tidspunktet, og opplevde gjennom november urovekkende økning i deltasmitten før den nye omikronvarianten ble dominerende. Det er viktig at vi også får en gjennomgang av håndteringen i denne perioden, sier Støre.

Det foreslåtte utvalget skal ta utgangspunkt i de to rapportene fra Koronakommisjonen, og bygge videre på relevante deler av disse når det er hensiktsmessig. Det skal gi en overordnet vurdering av norske myndigheters samlede håndtering av pandemien fra februar/mars 2020 til det tidspunkt utvalget avslutter sitt arbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet vil opprette et sekretariat som skal bistå utvalget i arbeidet.

Utvalget skal fremme forslag til tiltak det mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Utvalget skal etter planen avgi rapport til statsministeren innen utgangen av mai 2023.

Øystein Olsen, pensjonert sentralbanksjef, Bærum (leder)
Haakon Stephen Bruun-Hanssen, pensjonert forsvarssjef, Son
Ørjan Olsvik, professor, Tromsø
Siv Kvernmo, professor, Tromsø
Carjet Demir, administrasjonsleder, Bergen
Anne Hjermann, utdanning- og verjemålsdirektør, Bergen     
Tove Røsstad, kommuneoverlege, Trondheim
Hilde-Marie Thorstensen Rosvold, leder i sykehjemstjenesten, Vefsn
Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis, Bærum
Øystein Dørum, sjeføkonom, NHO, Oslo
Roger Bjørnstad, sjeføkonom, LO, Nesodden
Per Okkels, pensjonert departementschef, København
Andreas Vollsund, ordfører, Time

Regjeringen nedsetter et bredt sammensatt utvalg med fagekspertise og representasjon fra partene i arbeidslivet for å få en samlet evaluering av pandemihåndteringen i Norge.

Utvalget skal gi en overordnet vurdering av norske myndigheters samlede håndtering av pandemien fra februar/mars 2020 til det tidspunkt utvalget avslutter sitt arbeid. Denne vurderingen bør særlig fokusere på:

  1. En samlet vurdering av balansen mellom iverksatte tiltak og tiltaksbyrde, herunder samfunnsøkonomiske effekter.
  2. Regjeringenes informasjonshåndtering, herunder en vurdering av graden av offentliggjøring av underlagsmateriale.
  3. Beslutningsgrunnlag:
    1. En vurdering av bruken av scenarier/modelleringer som beslutningsverktøy i krise, herunder kommunikasjonen til offentligheten om resultatene fra modelleringene.
    2. Forholdet mellom faglige råd og politiske beslutninger.
  4. Forholdet mellom regjering og Storting under pandemien.
  5. Samvirke, kommunikasjon og krisehåndtering på tvers av forvaltningsnivåene stat og kommune.
  6. Spesialist- og kommunehelsetjenestens kapasitet og omstillingsevne i møte med en større krise.
  7. Psykososial beredskap og iverksatte tiltak for å ivareta sårbare grupper.
  8. En internasjonal sammenligning av norske myndigheters håndtering med andre lands håndtering, der det kan være relevant å sammenlikne Norge med andre land. I sammenligningen skal utfallskriterier vurderes og sammenlignes. Utvalget skal som et minimum foreta en sammenlikning med Sverige og Finland, men også andre land kan inngå i sammenlikningen dersom utvalget finner dette formålstjenlig. 

I den overordnede vurderingen bør utvalget se hen til de to delrapportene fra Koronakommisjonen.

I tillegg skal utvalget vurdere håndteringen av omikronvarianten i perioden 1. november 2021 til 1. mai 2022 spesielt. Her skal utvalget kartlegge relevante sider ved håndteringen av en ny virusvariant, herunder de faglige innspillene og beslutningene som regjeringen har fattet.

Utvalget skal fremme forslag om tiltak den mener er nødvendige for å få en bedre fremtidig beredskap og krisehåndtering. Utvalget skal så langt den finner det formålstjenlig, søke å prioritere sine forslag.

Utvalget står fritt til å vurdere andre forhold enn de ovenfor nevnte dersom det mener det er behov for det.

Utvalget skal foreta de undersøkelser og innhente de opplysninger som er nødvendige for å belyse sakskomplekset.

Regjeringen vil fremme et lovforslag som vil gi utvalget tilgang til dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger.

Utvalget skal være uavhengig i sitt arbeid.

Utvalget skal avgi rapport til statsministeren innen utgangen av mai 2023. Dersom pandemien utvikler seg slik at det igjen blir nødvendig med statlige tiltak, vil regjeringen kunne be utvalget om å forlenge sin evaluering. Utvalget må være forberedt på dette.