Vi jobber for åpenhet

Vi har et av verdens største avtalenettverk som sikrer utveksling av skatteopplysninger mellom land. Gjennom disse avtalene kan Skatteetaten motta opplysninger om norske skattyteres skjulte formuer og inntekter i utlandet. Avtalene er et godt verktøy som etaten benytter - og vi vet at det virker. Når norske skattemyndigheter fra 2017 mottar kontoopplysninger om norske skattytere i utlandet, vil det bidra til at bankhemmelighold slik vi kjenner det i dag opphører. Fra 2017 får skattemyndighetene også informasjon fra store internasjonale konsern som gir etaten et bedre grunnlag i saker om internprising.

Aksjonæropplysninger i norske selskaper har vært offentlige men vanskelig tilgjengelige. Derfor har regjeringen sendt forslag om aksjeeierregister på høring. Hensikten er å gjøre aksjonæropplysninger langt mer tilgjengelig enn i dag. I tillegg skal det etableres et register over reelle bakenforliggende eiere i norske selskaper. Her venter vi på Hvitvaskingslovutvalgets forslag som kommer senere i høst.

I 2014 innførte Norge, som første land i Europa, land-for-land-rapporteringskrav for utvinningsindustrien. Regjeringen skal evaluere regelverket og fremme forslag om å utvide rapporteringskravene for å bedre synliggjøre uønsket skattetilpasning. 

Økte krav til åpenhet og rapportering fra selskapenes side om inntektsstrømmer og skatteforhold kan motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr. Tydelige forventninger fra investorer som SPU kan bidra til å motvirke bruk av slike jurisdiksjoner til å skjule korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser, og slik bidra til mer velfungerende og legitime markeder. Finansdepartementet har bedt Norges Bank vurdere utarbeidelse av et forventningsdokument om skatt for selskapene SPU er investert i.