Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Vi tar kampen for likestilling

Sterke krefter mobiliserer mot jenters og kvinners rettigheter verden over. Kampen for likestilling er viktigere enn noensinne.

For 25 år siden ble verdens standard for likestilling til i Beijing. Beijing-plattformen er grunnmuren vi må sørge for at verden fortsetter å bygge arbeidet på også i årene som kommer.

Tretti tusen kvinner og menn kom fra alle verdens hjørner til Beijing i 1995. Stridsspørsmålene var mange, og forhandlerne arbeidet utrettelig for å forene delegatene om én, felles tekst. Etter uker med tautrekking og kompromisser var plattformen klar. I år vil vi feire framskrittene verden har sett i disse 25 årene: Svært mange land har endret lover slik at kvinner får arve og eie på lik linje med menn. Ikke minst blir vold mot kvinner i større grad straffeforfulgt. Flere jenter går på skole og har tilgang til viktige helsetjenester. Kvinners rolle i fredsprosesser er i større grad anerkjent.

Men mye gjenstår. Dessverre bruker vi mye krefter på å verne om rettigheter som er oppnådd. Derfor vil vi bruke 2020 til å fortsette likestillingsarbeidet med fornyet kraft.

Fortsatt store utfordringer

For millioner av jenter og kvinner verden over har ikke verden gått framover. Kvinner eier kun én prosent av all eiendom. Ni tideler av all inntekt på verdensbasis tilfaller menn. For mange jenter i sør er skolegang bare en drøm, og to av tre av verdens analfabeter er kvinner. Det er heller ingen selvfølge for kvinner å bestemme hvem de skal gifte seg med, eller hvor mange barn de skal ha. Hver eneste dag blir 33 000 jenter giftet bort og 800 kvinner dør på grunn av manglende helsetjenester ved graviditet og fødsel.

Altfor mange jenter og kvinner er utsatt for vold og overgrep. Jenter og kvinner er i langt større grad enn gutter og menn frarøvet helt grunnleggende rettigheter i livet. Når vi vet at 70 prosent av verdens fattige er jenter og kvinner, er likestillingsarbeid på tvers av landegrenser fortsatt helt avgjørende. Vi ser med stor bekymring på at en del myndigheter og organisasjoner forsøker å reversere jenters og kvinners rettigheter.

"Kvinne-tiåret" 1975-1985

Selv om FN har hatt mål om likestilling siden starten, har dette vært et utfordrende felt. Ett av de viktigste tiltakene for framdrift, var å opprette et eget "kvinne-tiår" fra1975-1985.

Midtveis i kvinnetiåret vedtok FNs medlemsland Kvinnekonvensjonen (CEDAW). Konvensjonen inneholder i alt 30 ulike artikler for å få slutt på all diskriminering av kvinner og er fortsatt et viktig virkemiddel. Likevel avtok kraften i arbeidet med likestilling det neste tiåret. Derfor besluttet FN å holde en ny kvinnekonferanse i Beijing høsten 1995. Det var under denne konferansen at verden fikk en ny standard for likestilling. Beijing-plattformen inneholder forpliktende målsettinger og konkrete arbeidsmetoder og tiltak for å styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske rettigheter. I tillegg forpliktet landene seg til å innarbeide likestilling i all politikk og planlegging. Dette er fortsatt et prinsipp som Norges likestillingsarbeid bygger på.

Norge fortsetter kampen internasjonalt

Det var ikke selvsagt at verdens land og ledere skulle komme til enighet om å trappe opp likestillingsarbeidet. Da som nå, var likestilling og jenter og kvinners rettigheter omstridte spørsmål. Rett til skole og utdanning, helsehjelp og eiendom var og er dessverre kontroversielt. Fortsatt arbeider Norge for å sikre jenters og kvinners rett til selv å bestemme om og med hvem de vil gifte seg, om de skal ha barn, når de får barn og hvor mange barn de ønsker. Seksuelle og reproduktive rettigheter er under press i dag, og vi må derfor stå tydelig opp i forsvar for jenters og kvinners rettigheter.  Vi setter handling bak ordene og Norge har forpliktet seg til å investere nærmere 10,4 milliarder kroner til dette feltet for perioden 2020-2025.

Handlingsplanen er fortsatt et viktig redskap verden over og må sees i sammenheng med andre viktige dokumenter, deriblant FNs kvinnekonvensjon og FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, som er 20 år. Det er også umulig å tenke seg arbeidet for FNs bærekraftsmål – og særlig mål 5 om likestilling mellom kjønnene – uten en kopling til Beijing-plattformen. Likestillingsarbeidet er en sentral del av utenriks- og utviklingspolitikken med regjeringens handlingsplan Frihet, makt og muligheter (2016-2020), handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet og med en ny strategi mot skadelige skikker hvor bekjempelse av barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner løftes fram.

Nasjonal betydning

Beijing-plattformen er også et rammeverk for likestillingsarbeidet i Norge. Fortsatt er det slik i Norge at menn tjener mest, eier mest og har flest topplederposisjoner. Utdannings- og arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Kvinner er mest utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor jobber regjeringen aktivt for likestilling mellom alle kjønn og mot vold og overgrep også nasjonalt. For eksempel la regjeringen fram en egen handlingsplan mot voldtekt i fjor. I november la #UngIDag-utvalget fram sin NOU: Jenterom, gutterom og mulighetsrom, en utredning om likestillingsutfordringer jenter og gutter møter på sentrale arenaer i livet. Basert på denne utredningen vil regjeringen fremme en egen strategi for å bidra til et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked.

Veien videre

Som alltid er det Norges oppgave å inkludere likestilling og kvinners rettigheter i internasjonalt arbeid. Regjeringen vil framover være en forkjemper for at Beijing-plattformen forblir standarden verdens land skal utmeisle nasjonal politikk etter. Vårt viktigste budskap er at verdens stater må gjennomføre det de har forpliktet seg til. Vi tåler ikke flere tilbakeslag på dette feltet. Alle verdens jenter og kvinner må få innfridd sin rett til helse og velferd, utdanning og arbeid, og frihet fra vold og overgrep.