Forsiden

Videreføring av bankenes kapitalkrav

Finansdepartementet har i dag besluttet at systemrisikobufferkravet holdes uendret på 4,5 prosent. For bankene som bruker standardmetoden, utsettes kravet med ett år, slik at det gjelder fra utgangen av 2023. Departementet har også besluttet at risikovektgulvene for IRB-bankenes bolig- og næringseiendomslån videreføres på dagens nivå.

Tiltakene bidrar til å opprettholde god soliditet i det norske banksystemet. Det er viktig i en tid med stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen og økt fare for finansiell ustabilitet.

Systemrisikobufferkavet

Etter en vurdering av den strukturelle systemrisikoen i det norske finanssystemet, besluttet Finansdepartementet i desember 2019 å øke systemrisikobufferkravet fra 3,0 til 4,5 pst. fra utgangen av 2020. Norges Bank har i oppgave å gi departementet råd annethvert år om systemrisikobufferkravet, og rådet 7. november 2022 Finansdepartementet til å holde kravet uendret på 4,5 prosent. Norges Bank vektla særlig det høye gjeldsnivået i mange husholdninger, bankenes høye eksponering mot næringseiendom og det at bankene eier en stor del av hverandres obligasjoner.

I 2019 ble det besluttet at det økte systemrisikobufferkravet skulle gjelde for de såkalte standardmetodebankene først fra utgangen av 2022, siden disse bankene ikke hadde fått like store lettelser i de reelle kapitalkravene som de større bankene som bruker interne risikomodeller (IRB-bankene), og det var behov for mer tid for å sikre konsistens mellom de generelle kapitalkravene og Finanstilsynets bankspesifikke tilleggskrav (pilar 2-krav). Pilar 2-vurderinger gjennomføres hvert annet eller hvert tredje år for standardmetodebankene. Finanstilsynet har siden utgangen av 2019 fastsatt reviderte pilar 2-krav for mange av standardmetodebankene, selv om arbeidet ble begrenset av pandemien. Arbeidet er imidlertid noe forsinket, slik at et betydelig antall standardmetodebanker ikke vil ha fått nytt vedtak før i 2023. Finansdepartementet har derfor besluttet å forlenge overgangsordningen for disse bankene med ett år, slik at de skal oppfylle systemrisikobufferkravet på 4,5 prosent fra utgangen av 2023.

I tråd med kapitalkravsregelverket notifiserer departementet i dag Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om fastsettelsen av systemrisikobufferkravet.

Risikovekting av bolig- og næringseiendomslån

Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 også midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 prosent for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet vurdert behovet for å videreføre eller endre gulvene fra utgangen av 2022. Finanstilsynet anbefaler å øke gulvene for boliglån og næringseiendomslån til henholdsvis 25 og 45 prosent. Forslaget var på høring til 29. november 2022. Norges Bank anbefalte i brev 26. oktober 2022 å videreføre gulvene på dagens nivå.

Finansdepartementet har besluttet å videreføre gulvene på dagens nivå. Departementet er enig med Finanstilsynet og Norges Bank i at utsiktene for finansiell stabilitet er blitt svekket det siste året. Departementet mener likevel at gulvene ligger på et nivå som bidrar til forsvarlig risikovekting i IRB-banker i det norske markedet.

På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet også vurdert risikovektingen av bolig- og næringseiendom i standardmetodebankene, og konkludert med at det ikke bør gjøres endringer. Departementet vil sende Finanstilsynets vurderinger på høring.

Departementet notifiserer i likhet med for systemrisikobufferkravet i dag ESRB om beslutningen om risikovektgulvene. I tillegg notifiseres EFTAs overvåkningsorgan (ESA), slik EØS-reglene krever.

Les mer: